Har så mange tanker rundt morgendagen. Jeg føler jeg er i ferd med å bli gal.
Hva hvis jeg ikke har klart å stoppe en spontan eggløsning.
Hva hvis folikklene er blitt for store.
Selv om AMH er lav har det aldri vært tellet mindre enn 6 follikler hos meg. Det kjennes egentlig ut som galskap å bruke så mye penger på 2 follikler. Det er jo ikke sikkert det er noe i noen av dem. Mer enn 50% var jo tomme sist.
Med 2 follikler kjennes det også ut som overhengende sannsynlig at ingen blir befruktet ( selv om vi sakn ha ICSI denne gangen. Men ingenting galt med mannen) eller at ingen klarer seg til dag 5.
Slimhinnen er tynn, da den oppfører seg som normalt i syklus, og er naturlig nok tynn. Så dersom noe mot alle odds overlever til dag 5, så vil det mest sannsynlig måtte fryses. Men hva er oddsen for at det er god nok kvalitet til det.
Jeg klarer ikke stoppe tankekjøret og bekymringene. Det er sånn jeg er som menneske. Og jeg blir både nedfor og sliten av det. Føler jeg fjerner meg mer og mer fra den virkelige verden, fordi dette opptar tankene mine hele tiden. Og jeg ikke ønsker å «belemre» andre med mine tanker. Det er jo heller ikke noe det er lett å forstå når man ikke har vært gjennom det selv. Og jeg er heller ikke god til å sette ord på det som plager meg til andre.
Jeg er overbevist om at vi når bruker veldig mye penger på ingenting. Og er allerede i tanke boksen rundt neste uttak.
