Har vurdert noen dager om jeg skal skrive her eller ikke, men om ikke noen leser er det uansett godt for meg å få skrevet ned følelser og tanker angående dette, spesielt når vi holder det helt for oss selv.
Jeg er 25 år og sammen med min kjære på 26. Han driver for seg selv og jeg er ingeniørstudent. Vi har vært sammen siden jeg var 15, og kjærligheten er sterkere enn noen sinne.
vi har to barn fra før på 3 og 5 år nå. Samboeren min (barnefar) var bestemt etter nr 2 at det var siste, og det kom heller overraskende på meg. Angret på at jeg ikke nøt svangerskapet så godt som mulig! Etter 2 år begynte han å mykne opp for idéen på en tredje, og 21. september 2021 bestemte vi oss for å endelig begynne prøvingen. Jeg er ekstremt utålmodig og har veldig behov for å snakke om dette, derfor skriver jeg her
Vi har ikke prøvd lenge, og derfor føler jeg meg nesten litt teit for å begynne her allerede. Har full forståelse for at noen bruker år, og at så langt har jeg vært heldig som har to! Håper det er rom for meg her selvom
Jeg er 25 år og sammen med min kjære på 26. Han driver for seg selv og jeg er ingeniørstudent. Vi har vært sammen siden jeg var 15, og kjærligheten er sterkere enn noen sinne.
vi har to barn fra før på 3 og 5 år nå. Samboeren min (barnefar) var bestemt etter nr 2 at det var siste, og det kom heller overraskende på meg. Angret på at jeg ikke nøt svangerskapet så godt som mulig! Etter 2 år begynte han å mykne opp for idéen på en tredje, og 21. september 2021 bestemte vi oss for å endelig begynne prøvingen. Jeg er ekstremt utålmodig og har veldig behov for å snakke om dette, derfor skriver jeg her
Vi har ikke prøvd lenge, og derfor føler jeg meg nesten litt teit for å begynne her allerede. Har full forståelse for at noen bruker år, og at så langt har jeg vært heldig som har to! Håper det er rom for meg her selvom