annash
Flørter med forumet
Hei,
Jeg er relativt ny her på forumet, men jeg sitter med et sterkt ønske om å skrive ned hva som skjer på veien mot en liten hjerteknuser. Det er selvfølgelig fritt fram om man ønsker å følge med eller ikke, dette er noe jeg gjør først og fremst for min egen del. Men, jeg håper jo at jeg kan få høre deres erfaringer og historier, og at noen kanskje finner veien inn hit i blant
Det er ikke lenge siden jeg og samboer bestemte oss for at vi var klare for å få barn sammen, og ønsket å prøve på en liten skatt. Det skjedde lite de første pp'ene, men til pp4 kjøpte jeg Clearblue Advanced Fertilitetsmonitor, og da satt spira på første forsøk!
Lykken var komplett! Samtidig gikk jeg med en følelse av at dette ikke kom til å vare, og at babyen vi skulle få i mars, ikke kom til å bli noe av. Dagene gikk, og jeg roet meg litt mer ned når jeg leste hvor liten sjansen for å miste ble for hver dag. TUL ble bestilt, og jeg møtte opp stolt og spent. Og jada, det var noe der inne, selvom det ikke var større enn 3mm. Nivået av HCG i blodet mitt var akkurat der det "burde" og alt så fint ut. Jeg fikk med to bilder hjem av det som skulle bli vår lille baby, og samboer fikk se! Han fikk ikke lov å bli med på undersøkelsen grunnet korona, dessverre, men sett i ettertid tror jeg det var like greit.
Undersøkelsen fant sted på en tirsdag, og natt til torsdag kjente jeg at noe ikke stemte, dette var ikke mer. Alle symptomene mine forsvant, og jeg kjente masse klumpete blod på tur ut. Alt håp var ute, og en SA var i gang.
Utrolig nok taklet jeg det bedre enn jeg hadde trodd, og jeg gledet meg bare til å bli ferdig med å blø, slik at vi kunne prøve på nytt. Blødningene avtok og jeg fikk bekreftet at all HCG var ute av kroppen. CBFM kunne etter 14 dager fortelle meg at jeg hadde eggløsning, og aksjer ble lagt inn da jeg følte meg klar, og at kroppen min var tilbake til normalen, selv om jeg ikke har rukket å ha min første mens etter SA enda.
Mengden rare tanker man får oppi hodet sitt når man gjennomgår en SA, er helt utrolig. Men særlig har jeg kjent mye på skyldfølelse for å ikke legge nok til rette for et svangerskap. Jeg har derfor prøvd å ta tak i alt jeg tror kan ha en negativ innvirkning på kroppen og gjort noe med det. Som bipolar har jeg gått på mye medisiner, men jeg er nå helt medisinfri,og vanvittig stolt av det. Det sies jo at antidepressiva og stemningsstabiliserende medisiner ikke er noe farlig å stå på under svangerskapet, men "in the heat of the moment" fikk jeg det altså for meg at jeg skulle slutte på medisiner, og her sitter jeg to uker etter at jeg bestemte meg og er helt medisin, OG abstinensfri! I tillegg er jeg på tur ned i vekt, og jobber beinhardt for å nå idealvekten min.
Nå i dag, 31.07, er jeg 7dpo, og er usikker på om det jeg kjenner er symptomer på en ny graviditet eller TR..
Om du har lest deg gjennom alt, gratulerer til deg, dette ble langt og noe surrete...
Det klør i fingrene etter å teste, men heldigvis har jeg ingen liggende hjemme (de er på tur i posten). Noen som vil dele når de ble gravid etter SA, og når de fikk positiv test?
Stor klem
PP1: Negativ
PP2: Negativ
PP3: Negativ
PP4: Gravid! / SA 6+5
PP5: Negativ, mensen kom når den skulle - nøyaktig 4 uker etter SA!
Jeg er relativt ny her på forumet, men jeg sitter med et sterkt ønske om å skrive ned hva som skjer på veien mot en liten hjerteknuser. Det er selvfølgelig fritt fram om man ønsker å følge med eller ikke, dette er noe jeg gjør først og fremst for min egen del. Men, jeg håper jo at jeg kan få høre deres erfaringer og historier, og at noen kanskje finner veien inn hit i blant
Det er ikke lenge siden jeg og samboer bestemte oss for at vi var klare for å få barn sammen, og ønsket å prøve på en liten skatt. Det skjedde lite de første pp'ene, men til pp4 kjøpte jeg Clearblue Advanced Fertilitetsmonitor, og da satt spira på første forsøk!
Lykken var komplett! Samtidig gikk jeg med en følelse av at dette ikke kom til å vare, og at babyen vi skulle få i mars, ikke kom til å bli noe av. Dagene gikk, og jeg roet meg litt mer ned når jeg leste hvor liten sjansen for å miste ble for hver dag. TUL ble bestilt, og jeg møtte opp stolt og spent. Og jada, det var noe der inne, selvom det ikke var større enn 3mm. Nivået av HCG i blodet mitt var akkurat der det "burde" og alt så fint ut. Jeg fikk med to bilder hjem av det som skulle bli vår lille baby, og samboer fikk se! Han fikk ikke lov å bli med på undersøkelsen grunnet korona, dessverre, men sett i ettertid tror jeg det var like greit.
Undersøkelsen fant sted på en tirsdag, og natt til torsdag kjente jeg at noe ikke stemte, dette var ikke mer. Alle symptomene mine forsvant, og jeg kjente masse klumpete blod på tur ut. Alt håp var ute, og en SA var i gang.
Utrolig nok taklet jeg det bedre enn jeg hadde trodd, og jeg gledet meg bare til å bli ferdig med å blø, slik at vi kunne prøve på nytt. Blødningene avtok og jeg fikk bekreftet at all HCG var ute av kroppen. CBFM kunne etter 14 dager fortelle meg at jeg hadde eggløsning, og aksjer ble lagt inn da jeg følte meg klar, og at kroppen min var tilbake til normalen, selv om jeg ikke har rukket å ha min første mens etter SA enda.
Mengden rare tanker man får oppi hodet sitt når man gjennomgår en SA, er helt utrolig. Men særlig har jeg kjent mye på skyldfølelse for å ikke legge nok til rette for et svangerskap. Jeg har derfor prøvd å ta tak i alt jeg tror kan ha en negativ innvirkning på kroppen og gjort noe med det. Som bipolar har jeg gått på mye medisiner, men jeg er nå helt medisinfri,og vanvittig stolt av det. Det sies jo at antidepressiva og stemningsstabiliserende medisiner ikke er noe farlig å stå på under svangerskapet, men "in the heat of the moment" fikk jeg det altså for meg at jeg skulle slutte på medisiner, og her sitter jeg to uker etter at jeg bestemte meg og er helt medisin, OG abstinensfri! I tillegg er jeg på tur ned i vekt, og jobber beinhardt for å nå idealvekten min.
Nå i dag, 31.07, er jeg 7dpo, og er usikker på om det jeg kjenner er symptomer på en ny graviditet eller TR..
Om du har lest deg gjennom alt, gratulerer til deg, dette ble langt og noe surrete...
Det klør i fingrene etter å teste, men heldigvis har jeg ingen liggende hjemme (de er på tur i posten). Noen som vil dele når de ble gravid etter SA, og når de fikk positiv test?
Stor klem
PP1: Negativ
PP2: Negativ
PP3: Negativ
PP4: Gravid! / SA 6+5
PP5: Negativ, mensen kom når den skulle - nøyaktig 4 uker etter SA!
Last edited: