Det er sant, mest sannsynlig går det fint uansett neste gangSå hyggelig å høre! Jaokei takk for tips! Det skal jeg huske påMest sannsynlig trenger jeg jo ikke progesteron nå jeg ikke mistet før i uke 9, men det hjelper litt likevel
Å, for en herlig oppdatering!6+5
Det er få ganger i livet jeg har vært så nervøs før, om noen gang. I natt våknet jeg ekstremt mange ganger. Jeg måtte tisse og jeg drømte. Jeg drømte at jeg var på timen og at alt gikk fint. Så våknet jeg og ble skuffet for at jeg fortsatt hadde ultralyden foran meg. Jo nærmere ultralyden jeg kom jo mer forberedte jeg meg på at det ikke kom til å gå veien. Jeg planla å ringe legen for henvisning videre, og vurderte om det var ok å sende melding til lederen min for å si ifra at jeg ikke kunne jobbe fordi det hadde gått galt igjen.
Vi kom veldig tidlig til timen. Jeg hadde på meg kjole sånn at det bare var en truse å ta av, og at jeg ikke skulle føle meg så naken. Samboeren min var med. Jeg kjenner alle piggene gå ut når jeg er hos gynokolog, og når jeg snakker om abortene. Jeg lå og irriterte meg over at legen var veldig på at progesteron ikke gjør noen ting, og var klar for å nevne flere artikler jeg har lest, blant annet fra FHI, som sier noe annet, men så peker legen på skjermen, "her er det", sier han. Så setter han på lyd og vi hører en nydelig lyd av et bankende hjerte. Herregud som jeg gråt. Samboeren min gråt. Og jeg kan ikke tro at jeg er så heldig. Det gikk faktisk bra! Det er et hjerte som banker i magen min nå. Hvor fantastisk er ikke det. Det så sikkert ut som vi hadde fått dårlige nyheter da vi gikk ut av kontoret, for jeg gråt, og gråt, og gråt. Den lettelsen jeg følte på, og fortsatt føler, er helt ubeskrivelig. Virkelig.
Jeg ble satt til 6+3, men de to dagene bryr jeg meg ikke noe særlig om. Jeg vet at det er så lite nå, at bare litt feilmåling utgjør flere dager. I tillegg kan det jo godt hende jeg hadde eggløsning dagen etter jeg regnet det, eller at cellene «møttes» litt senere. Det viktige var at alt av vekst korrelerte perfekt med hverandre. Det sa gynekologen er et veldig godt tegn, og prognosene er mye bedre for de som har slik vekst der alt samsvarer. Jeg fikk målene, men ikke hvor mange hjerteslag i minuttet. Det var ikke noe han målte så tidlig sa han. Jeg er så lettet nå, og vil ikke begynne å overtenke mål, så har ikke lyst til å skrive de nå. Sikkert like greit at han ikke målte hjerteslag i minuttet heller, for det hadde sikkert gitt meg mer å overtenke. Men fy søren, nå har jeg troen på at dette skal gå bra! Oddsen er veldig stor for at jeg faktisk blir mamma i januar
Lagt ved et lite bilde av blobben
PS. Holder meg fortsatt til egen telling ut i fra eggløsning når jeg regner antall uker.
Og igjen: tusen takk for at dere er så fantastiske og heier og har tenkt på meg. Jeg har gledet meg til å oppdatere her og dele med dere. Det er jo veldig gøy å kunne dele så gode nyheter! Jeg er så takknemlig for det fellesskapet som er her inne
Vis vedlegget 382419
Dette ble jeg skikkelig glad av å lese! Denne spira sitter helt i mål! Hurra!
Fine IrrgrønnÅ, for en herlig oppdatering!
Dette ble jeg skikkelig glad av å lese! Denne spira sitter helt i mål! Hurra!
Jeg tørr å håpe på det nå!
7+0 eller 6+5
Jeg er veldig mye mer optimistisk enn jeg var før den første tidlige ultralyden, og jeg tørr å håpe på at dette skal gå bra, men jeg kjenner meg lagt i fra helt avslappet. Det er vel bare naturlig når man er relativt kort på vei. Jeg har bestilt time til TUL nå. Den er 17. juni, så ganske lenge til. Da skal jeg, hvis alt går bra, være 9+1 eller 8+6 (kommer an på om det ultralyden viste riktig forrige gang, eller om veksten bare går i litt rykk og napp).
Jeg kjenner at jeg egentlig gruer meg til den ultralyden. Er livredd for at noe i utviklingen skal stoppe opp, eller for MA. Er redd for å bli satt enda mer tilbake. På den andre siden vil en bekreftelse på at alt er bra i uke 9 bikke meg statistisk til "uke 12" med tanke på risiko for sa. Det hadde jo vært en helt fantastisk følelse.
I natt drømte jeg at jeg begynte å blø. Drømmen føltes så utrolig ekte. Da jeg våknet og forsto det var et mareritt ble jeg så utrolig lettet.
Nå håper jeg dagene og ukene går fort fremover, men jeg tviler. Jeg klarer ikke å tenke på noe annet enn graviditet. Jeg teller uker for å sjekke hvilken uke jeg vil være i da og da, og er generelt helt i gravidboble. Håper virkelig den boblen varer helt til januar, og bare byttes ut med babyboble.
Dersom dette går bra, gleder jeg meg så utrolig til å fortelle det til faren og søsteren til samboeren min. Moren hans døde i fjor, etter flere år med mye alkohol og mørke tider. Det å kunne gi så gode nyheter til dem, etter den perioden, betyr så sinnsykt mye. Håper virkelig vi får muligheten til å dele den nyheten i starten av juli.
Jeg er veldig mye mer optimistisk enn jeg var før den første tidlige ultralyden, og jeg tørr å håpe på at dette skal gå bra, men jeg kjenner meg lagt i fra helt avslappet. Det er vel bare naturlig når man er relativt kort på vei. Jeg har bestilt time til TUL nå. Den er 17. juni, så ganske lenge til. Da skal jeg, hvis alt går bra, være 9+1 eller 8+6 (kommer an på om det ultralyden viste riktig forrige gang, eller om veksten bare går i litt rykk og napp).
Jeg kjenner at jeg egentlig gruer meg til den ultralyden. Er livredd for at noe i utviklingen skal stoppe opp, eller for MA. Er redd for å bli satt enda mer tilbake. På den andre siden vil en bekreftelse på at alt er bra i uke 9 bikke meg statistisk til "uke 12" med tanke på risiko for sa. Det hadde jo vært en helt fantastisk følelse.
I natt drømte jeg at jeg begynte å blø. Drømmen føltes så utrolig ekte. Da jeg våknet og forsto det var et mareritt ble jeg så utrolig lettet.
Nå håper jeg dagene og ukene går fort fremover, men jeg tviler. Jeg klarer ikke å tenke på noe annet enn graviditet. Jeg teller uker for å sjekke hvilken uke jeg vil være i da og da, og er generelt helt i gravidboble. Håper virkelig den boblen varer helt til januar, og bare byttes ut med babyboble.
Dersom dette går bra, gleder jeg meg så utrolig til å fortelle det til faren og søsteren til samboeren min. Moren hans døde i fjor, etter flere år med mye alkohol og mørke tider. Det å kunne gi så gode nyheter til dem, etter den perioden, betyr så sinnsykt mye. Håper virkelig vi får muligheten til å dele den nyheten i starten av juli.
Så godt å høre at alt går fint
Jeg er sikker på at du får gode nyheter på din neste ultralyd også, nyt at du kan være i den gravidbobla nå! Det er en veldig fin plass å være
Så godt å høre at du har troen, tusen takk for detSå godt å høre at alt går fint
Jeg skal kose meg i bobla
7+6 (7+4 ifølge første TUL)
Kvalmen har begynt å melde seg litt mer de siste dagene, men det varierer fortsatt i hvilken grad. Jeg er en del trøtt og tiltaksløs også. Og har ganske mye murringer. Blir kvalm og brekker meg når jeg skal rydde bort maten etter jeg har spist, og blir enda mer kvalm og brekker meg mer når maten har stått på benken fordi jeg ikke har tatt den tidligere (redd for å kaste opp progesteronstøtten min om jeg gjør det rett etter middagsmat+tiltaksløs). Jeg må også opp å tisse, minst to ganger i løpet av natten, ofte tre-fire. Jeg er også sensitiv og irritabel. Men jeg er sykt glad for de symptomer jeg har! Det gjør meg ingenting kontra angst for at det ikke skal gå bra. Jeg foretrekker fysisk ubehag fremfor psykisk «hver dag i uka» (selv om det med å være sensitiv er psykisk det også da, men på en annen måte). Selvfølgelig ligger det psykiske der og ulmer i bakhodet, men jeg klarer å holde meg optimistisk.
17. juni har jeg neste TUL. Da er jeg i slutten av uke 8, eller starten av uke 9. håper ikke jeg blir satt mer tilbake, det blir så bekymring. Krysser alt jeg har for at alt er bra og at dagene fremover går fort og udramatisk
En god beskjed når man er så langt på vei er som å være i uke 12 statistisk sett (statistikken tar jo ikke høyde for at man drar på ultralyd flere ganger før uke 12). Kommer nok derfor til å fortelle det til litt flere dersom ultralyden er vellykket. Skal vente med mer familie tror vi, men vi får se hva vi føler etter ultralyden. Herregud håper bare alt er bra da.
Historie fra hverdagen for deg med god tid til å lese:
I går ble det skikkelig dårlig stemning på telefonen med samboer. Han er borte i to uker, og vi snakket om alt og ingenting. Jeg sa at jeg syntes det var så teit at det å kunne lukeparkere var et krav for å ta lappen. Det er jo bare å parkere lenger bort å gå litt, og det finnes alltid et alternativ til lukeparkering. Diskusjonen i seg selv var ikke så big deal, men jeg hadde bare behov for at han jatter litt med meg. Men det ville han absolutt ikke. Bare så det er sagt så er jeg altså supersensitiv om dagen, på gråten sier jeg derfor, «kan du ikke bare jatte litt med meg da? Jeg er så sliten og…». Han avbryter og jeg husker ikke ordner, men noe i den retningen av at jeg måtte ta meg sammen. Da kaster jeg telefonen hardt i bakken og hulker i sikkert en time. Før jeg sender melding der jeg forklarer at:
«Bare sånn at det ikke er noen misforståelser her: det er ikke det at du er uenig med meg ang en filleting jeg blir sur for. Det er det at når jeg blir på gråten og ber deg bare jatte med noen ganger, så velger du det som en anledning til si at jeg må ta meg sammen/bli oppgitt. Du kunne bare sagt, «jeg skjønner hva du mener, men du lærer nok det fort uansett». Eller noe sånt.
Jeg våkner i snitt tre ganger hver eneste natt, er trøtt nesten hele tiden, og har sagt at jeg føler meg mye mer sensitiv og irritabel om dagen, da syntes jeg det minste du kan gjøre er å være litt ekstra tålmodig akkurat i denne perioden. I hvert fall når jeg faktisk sier det, så kan du la vær å få meg til å bare føle meg verre. Det er absolutt ikke snakk om at jeg skal være så urimelig jeg vil, fordi jeg er gravid. Men litt ekstra forståelse syntes jeg det går an å be om»
Samboer ringte opp senere og hadde veldig dårlig samvittighet. I dag fikk jeg blomster og Oda (mat) på døren. Det var veldig koselig Vi pleier aldri å krangle, så dette var veldig uvant.
Håper alt er bra med deg som leser dette Klem fra en sensitiv og småkvalm "Fiffi"
Kvalmen har begynt å melde seg litt mer de siste dagene, men det varierer fortsatt i hvilken grad. Jeg er en del trøtt og tiltaksløs også. Og har ganske mye murringer. Blir kvalm og brekker meg når jeg skal rydde bort maten etter jeg har spist, og blir enda mer kvalm og brekker meg mer når maten har stått på benken fordi jeg ikke har tatt den tidligere (redd for å kaste opp progesteronstøtten min om jeg gjør det rett etter middagsmat+tiltaksløs). Jeg må også opp å tisse, minst to ganger i løpet av natten, ofte tre-fire. Jeg er også sensitiv og irritabel. Men jeg er sykt glad for de symptomer jeg har! Det gjør meg ingenting kontra angst for at det ikke skal gå bra. Jeg foretrekker fysisk ubehag fremfor psykisk «hver dag i uka» (selv om det med å være sensitiv er psykisk det også da, men på en annen måte). Selvfølgelig ligger det psykiske der og ulmer i bakhodet, men jeg klarer å holde meg optimistisk.
17. juni har jeg neste TUL. Da er jeg i slutten av uke 8, eller starten av uke 9. håper ikke jeg blir satt mer tilbake, det blir så bekymring. Krysser alt jeg har for at alt er bra og at dagene fremover går fort og udramatisk
En god beskjed når man er så langt på vei er som å være i uke 12 statistisk sett (statistikken tar jo ikke høyde for at man drar på ultralyd flere ganger før uke 12). Kommer nok derfor til å fortelle det til litt flere dersom ultralyden er vellykket. Skal vente med mer familie tror vi, men vi får se hva vi føler etter ultralyden. Herregud håper bare alt er bra da. Historie fra hverdagen for deg med god tid til å lese:
I går ble det skikkelig dårlig stemning på telefonen med samboer. Han er borte i to uker, og vi snakket om alt og ingenting. Jeg sa at jeg syntes det var så teit at det å kunne lukeparkere var et krav for å ta lappen. Det er jo bare å parkere lenger bort å gå litt, og det finnes alltid et alternativ til lukeparkering. Diskusjonen i seg selv var ikke så big deal, men jeg hadde bare behov for at han jatter litt med meg. Men det ville han absolutt ikke. Bare så det er sagt så er jeg altså supersensitiv om dagen, på gråten sier jeg derfor, «kan du ikke bare jatte litt med meg da? Jeg er så sliten og…». Han avbryter og jeg husker ikke ordner, men noe i den retningen av at jeg måtte ta meg sammen. Da kaster jeg telefonen hardt i bakken og hulker i sikkert en time. Før jeg sender melding der jeg forklarer at:
«Bare sånn at det ikke er noen misforståelser her: det er ikke det at du er uenig med meg ang en filleting jeg blir sur for. Det er det at når jeg blir på gråten og ber deg bare jatte med noen ganger, så velger du det som en anledning til si at jeg må ta meg sammen/bli oppgitt. Du kunne bare sagt, «jeg skjønner hva du mener, men du lærer nok det fort uansett». Eller noe sånt.
Jeg våkner i snitt tre ganger hver eneste natt, er trøtt nesten hele tiden, og har sagt at jeg føler meg mye mer sensitiv og irritabel om dagen, da syntes jeg det minste du kan gjøre er å være litt ekstra tålmodig akkurat i denne perioden. I hvert fall når jeg faktisk sier det, så kan du la vær å få meg til å bare føle meg verre. Det er absolutt ikke snakk om at jeg skal være så urimelig jeg vil, fordi jeg er gravid. Men litt ekstra forståelse syntes jeg det går an å be om»
Samboer ringte opp senere og hadde veldig dårlig samvittighet. I dag fikk jeg blomster og Oda (mat) på døren. Det var veldig koselig
Vi pleier aldri å krangle, så dette var veldig uvant.Håper alt er bra med deg som leser dette
Klem fra en sensitiv og småkvalm "Fiffi"
Hurra for symptomer (på en måte)
Så koselig at du deler en historie fra hverdagen også. Kan kjenne meg godt igjen i det å være sensitiv (selv om graviditetshormoner sikkert er i en annen liga
), og at man har behov for at andre skal jatte litt med. Og spesielt i telefon kan det fort bli sånne situasjoner synes jeg. Bra gjort av deg med å kommunisere hva du hadde behov for, og at dere klarte ordne opp på en så fin måte
Så koselig at du deler en historie fra hverdagen også. Kan kjenne meg godt igjen i det å være sensitiv (selv om graviditetshormoner sikkert er i en annen liga
), og at man har behov for at andre skal jatte litt med. Og spesielt i telefon kan det fort bli sånne situasjoner synes jeg. Bra gjort av deg med å kommunisere hva du hadde behov for, og at dere klarte ordne opp på en så fin måte
Absolutt hurra for symptomerHurra for symptomer (på en måte)
Så koselig at du deler en historie fra hverdagen også. Kan kjenne meg godt igjen i det å være sensitiv (selv om graviditetshormoner sikkert er i en annen liga
Jeg kan være ganske sensitiv uten å ha noen ekstra hormoner å skylde på jeg også
Enig, kan ekstra fort bli sånne dumme situasjoner på telefon -noen ganger trenger man bare litt «jatting»! Takk!
Veldig glad for at vi fikk ordnet opp på en så fin måte
Ååå, for en herlig samboer som er sterk nok til å «rette opp i feil»7+6 (7+4 ifølge første TUL)
Kvalmen har begynt å melde seg litt mer de siste dagene, men det varierer fortsatt i hvilken grad. Jeg er en del trøtt og tiltaksløs også. Og har ganske mye murringer. Blir kvalm og brekker meg når jeg skal rydde bort maten etter jeg har spist, og blir enda mer kvalm og brekker meg mer når maten har stått på benken fordi jeg ikke har tatt den tidligere (redd for å kaste opp progesteronstøtten min om jeg gjør det rett etter middagsmat+tiltaksløs). Jeg må også opp å tisse, minst to ganger i løpet av natten, ofte tre-fire. Jeg er også sensitiv og irritabel. Men jeg er sykt glad for de symptomer jeg har! Det gjør meg ingenting kontra angst for at det ikke skal gå bra. Jeg foretrekker fysisk ubehag fremfor psykisk «hver dag i uka» (selv om det med å være sensitiv er psykisk det også da, men på en annen måte). Selvfølgelig ligger det psykiske der og ulmer i bakhodet, men jeg klarer å holde meg optimistisk.
17. juni har jeg neste TUL. Da er jeg i slutten av uke 8, eller starten av uke 9. håper ikke jeg blir satt mer tilbake, det blir så bekymring. Krysser alt jeg har for at alt er bra og at dagene fremover går fort og udramatisk
Historie fra hverdagen for deg med god tid til å lese:
I går ble det skikkelig dårlig stemning på telefonen med samboer. Han er borte i to uker, og vi snakket om alt og ingenting. Jeg sa at jeg syntes det var så teit at det å kunne lukeparkere var et krav for å ta lappen. Det er jo bare å parkere lenger bort å gå litt, og det finnes alltid et alternativ til lukeparkering. Diskusjonen i seg selv var ikke så big deal, men jeg hadde bare behov for at han jatter litt med meg. Men det ville han absolutt ikke. Bare så det er sagt så er jeg altså supersensitiv om dagen, på gråten sier jeg derfor, «kan du ikke bare jatte litt med meg da? Jeg er så sliten og…». Han avbryter og jeg husker ikke ordner, men noe i den retningen av at jeg måtte ta meg sammen. Da kaster jeg telefonen hardt i bakken og hulker i sikkert en time. Før jeg sender melding der jeg forklarer at:
«Bare sånn at det ikke er noen misforståelser her: det er ikke det at du er uenig med meg ang en filleting jeg blir sur for. Det er det at når jeg blir på gråten og ber deg bare jatte med noen ganger, så velger du det som en anledning til si at jeg må ta meg sammen/bli oppgitt. Du kunne bare sagt, «jeg skjønner hva du mener, men du lærer nok det fort uansett». Eller noe sånt.
Jeg våkner i snitt tre ganger hver eneste natt, er trøtt nesten hele tiden, og har sagt at jeg føler meg mye mer sensitiv og irritabel om dagen, da syntes jeg det minste du kan gjøre er å være litt ekstra tålmodig akkurat i denne perioden. I hvert fall når jeg faktisk sier det, så kan du la vær å få meg til å bare føle meg verre. Det er absolutt ikke snakk om at jeg skal være så urimelig jeg vil, fordi jeg er gravid. Men litt ekstra forståelse syntes jeg det går an å be om»
Samboer ringte opp senere og hadde veldig dårlig samvittighet. I dag fikk jeg blomster og Oda (mat) på døren. Det var veldig koselig
Håper alt er bra med deg som leser dette
Enig i at man må kunne forvente litt ekstra «jatting» når man ber om det når man er gravid!
Enig, han er god (for det meste)Ååå, for en herlig samboer som er sterk nok til å «rette opp i feil»
Bra du er enig i at litt ekstra jatting kan forventes
8+5
Da var det plutselig 3 dager til neste tidlige ultralyd. Den er på fredag klokken halv ti. Hvis alt er bra da, vil jeg slappe enda mer av. Jeg håper så inderlig på det. Jeg har ikke blødd i det hele tatt og er litt mer kvalm om dagen, spesielt på kvelden, så det lover jo godt sånn sett. Jeg har også sporadiske og kortvarige «menssmerter», så håper livmoren vokser og jobber på. Samtidig føles det så rart at man ikke skal merke mer. Det føles for godt til å være sant at jeg er gravid og at alt skal gå bra. Skal jeg virkelig være så heldig?
Jeg drømmer til stadigheter at jeg blør. De marerittene er så ekte. Fy søren så glad jeg blir når jeg våkner.
Det plager meg litt at jeg ble satt to dager tilbake forrige TUL. Jeg vet jo at det egentlig er veldig lite, og at man fint kan bli satt mer tilbake uten at noe er galt, men jeg fikk jo positiv test 10 dpo. Kan det virkelig ha vært 7 eller 8 dpo? Jeg vet målinger ikke er nøyaktige helt i starten heller og har lest at de kan være feil +-fem dager. Om alt fortsatt er bra der inne håper jeg at jeg ikke blir satt noe tilbake på fredag. Kan jeg ikke heller bli satt frem da! Det hadde vært så deilig. Men herregud, jeg skal ikke klage så lenge legen sier alt er bra. Da må jeg jo stole på det. Herregud som jeg håper det.
Om alt er bra på fredag skal vi fortelle samboers søster at hun skal bli tante. Det blir veldig stas. Resten av familien og venner venter vi med.
Jeg gleder meg så, og håper så inderlig, at jeg kommer meg til uke 12 og kan med glede og relativt ro fortelle at jeg er gravid. Det blir fantastisk.
Håper alt er bra med deg som har tittet inn her
Da var det plutselig 3 dager til neste tidlige ultralyd. Den er på fredag klokken halv ti. Hvis alt er bra da, vil jeg slappe enda mer av. Jeg håper så inderlig på det. Jeg har ikke blødd i det hele tatt og er litt mer kvalm om dagen, spesielt på kvelden, så det lover jo godt sånn sett. Jeg har også sporadiske og kortvarige «menssmerter», så håper livmoren vokser og jobber på. Samtidig føles det så rart at man ikke skal merke mer. Det føles for godt til å være sant at jeg er gravid og at alt skal gå bra. Skal jeg virkelig være så heldig?
Jeg drømmer til stadigheter at jeg blør. De marerittene er så ekte. Fy søren så glad jeg blir når jeg våkner.
Det plager meg litt at jeg ble satt to dager tilbake forrige TUL. Jeg vet jo at det egentlig er veldig lite, og at man fint kan bli satt mer tilbake uten at noe er galt, men jeg fikk jo positiv test 10 dpo. Kan det virkelig ha vært 7 eller 8 dpo? Jeg vet målinger ikke er nøyaktige helt i starten heller og har lest at de kan være feil +-fem dager. Om alt fortsatt er bra der inne håper jeg at jeg ikke blir satt noe tilbake på fredag. Kan jeg ikke heller bli satt frem da! Det hadde vært så deilig. Men herregud, jeg skal ikke klage så lenge legen sier alt er bra. Da må jeg jo stole på det. Herregud som jeg håper det.
Om alt er bra på fredag skal vi fortelle samboers søster at hun skal bli tante. Det blir veldig stas. Resten av familien og venner venter vi med.
Jeg gleder meg så, og håper så inderlig, at jeg kommer meg til uke 12 og kan med glede og relativt ro fortelle at jeg er gravid. Det blir fantastisk.
Håper alt er bra med deg som har tittet inn her
9+1
I dag er det tidlig ultralyd igjen. Kjenner jeg er kjempenervøs. Føler det er så mange som opplever ma. Skjønner jo at de som opplever det skriver om det mer enn det skrives om alle de tilfellene der alt går bra, men blir likevel stresset. Syntes symptomene mine er alt for svake om dagen, og jeg er så redd for å bli knust i dag. Trodde jeg skulle grue meg mindre etter forrige ultralyd, men neida.
Håper jeg kommer tilbake med gode nyheter.
Ha en fin dag
I dag er det tidlig ultralyd igjen. Kjenner jeg er kjempenervøs. Føler det er så mange som opplever ma. Skjønner jo at de som opplever det skriver om det mer enn det skrives om alle de tilfellene der alt går bra, men blir likevel stresset. Syntes symptomene mine er alt for svake om dagen, og jeg er så redd for å bli knust i dag. Trodde jeg skulle grue meg mindre etter forrige ultralyd, men neida.
Håper jeg kommer tilbake med gode nyheter.
Ha en fin dag
Sender gode vibber, og er sikker på nok en oppløftende TUL for deg/dere i dag Fiffii9+1
I dag er det tidlig ultralyd igjen. Kjenner jeg er kjempenervøs. Føler det er så mange som opplever ma. Skjønner jo at de som opplever det skriver om det mer enn det skrives om alle de tilfellene der alt går bra, men blir likevel stresset. Syntes symptomene mine er alt for svake om dagen, og jeg er så redd for å bli knust i dag. Trodde jeg skulle grue meg mindre etter forrige ultralyd, men neida.
Håper jeg kommer tilbake med gode nyheter.
Ha en fin dag
Dette er terminspira vettu, ingenting tyder på noe annet. Du har kommet langt nå, og både statistikk og tidligere TUL tyder på at dette går veien 
Tusen takk, fine degSender gode vibber, og er sikker på nok en oppløftende TUL for deg/dere i dag Fiffii
Håper så inderlig på det!
Stor klem9+1
I dag er det tidlig ultralyd igjen. Kjenner jeg er kjempenervøs. Føler det er så mange som opplever ma. Skjønner jo at de som opplever det skriver om det mer enn det skrives om alle de tilfellene der alt går bra, men blir likevel stresset. Syntes symptomene mine er alt for svake om dagen, og jeg er så redd for å bli knust i dag. Trodde jeg skulle grue meg mindre etter forrige ultralyd, men neida.
Håper jeg kommer tilbake med gode nyheter.
Ha en fin dag
Mine symptomer har også dabbet litt av, ikke såååå kvalm lenger.. hvis det er noen trøst9+1
I dag er det tidlig ultralyd igjen. Kjenner jeg er kjempenervøs. Føler det er så mange som opplever ma. Skjønner jo at de som opplever det skriver om det mer enn det skrives om alle de tilfellene der alt går bra, men blir likevel stresset. Syntes symptomene mine er alt for svake om dagen, og jeg er så redd for å bli knust i dag. Trodde jeg skulle grue meg mindre etter forrige ultralyd, men neida.
Håper jeg kommer tilbake med gode nyheter.
Ha en fin dag
Masse lykke til på ul 
Lykke til Fiffii. Dette går helt fint9+1
I dag er det tidlig ultralyd igjen. Kjenner jeg er kjempenervøs. Føler det er så mange som opplever ma. Skjønner jo at de som opplever det skriver om det mer enn det skrives om alle de tilfellene der alt går bra, men blir likevel stresset. Syntes symptomene mine er alt for svake om dagen, og jeg er så redd for å bli knust i dag. Trodde jeg skulle grue meg mindre etter forrige ultralyd, men neida.
Håper jeg kommer tilbake med gode nyheter.
Ha en fin dag
Prøv å glede deg og tenk at du får se en dansende bamsemums i dag Når har du time?
Lykke til9+1
I dag er det tidlig ultralyd igjen. Kjenner jeg er kjempenervøs. Føler det er så mange som opplever ma. Skjønner jo at de som opplever det skriver om det mer enn det skrives om alle de tilfellene der alt går bra, men blir likevel stresset. Syntes symptomene mine er alt for svake om dagen, og jeg er så redd for å bli knust i dag. Trodde jeg skulle grue meg mindre etter forrige ultralyd, men neida.
Håper jeg kommer tilbake med gode nyheter.
Ha en fin dag
Håper også at du kommer tilbake med gode nyheter! Jeg har troa
Tusen takkMine symptomer har også dabbet litt av, ikke såååå kvalm lenger.. hvis det er noen trøst
Det er absolutt en trøst å høre at andre heller ikke har såå sterke symptomer lenger. Og er jo fint at formen din er bedre også, ikke minst! Tidlig ultralyd gikk veldig fint! Så nå puster jeg lettet ut nok en gang