Ditt beste tips- Fødsel

[mahe89]

Har du begynt å forberede deg på fødsel?
Korleis takle smerter, holde fokus, fødestilling osv.
Kom med dine beste tips og tanker

 

[Hedvik]

Er førstegangs,så vet jo ikke helt hva jeg går til,men for meg hjelper det å lese meg opp om temaet,så jeg kan endel om det hvertfall

 

[_Lykkeliten_]

Det beste tipset jeg har er egentlig at det er umulig å vite på forhånd hvordan ting blir. Så gå inn i det med åpent sinn

Før min første fødsel så jeg masse på Fødeavdelingen, og det var egentlig ganske greit å se at fødsler kan være så forskjellig, man opplever det veldig forskjellig, og takler det på ulike måter. Jeg leste også litt artikler om fødsler - liker å forstå hva det er som skjer i ulike faser, så jeg slipper å bli urolig. Deltok også på sånn omvisning på fødeavdelingen i regi av jordmortjenesten i kommunen. Veldig greit for pappaen å være med på også.

Jeg planla nok litt for mye sist. Var fast bestemt på ingen smertelindring, i alle fall ikke epidural, skrev fødebrev der jeg ba de ta evt smertelindring steg for steg osv. Endte opp med å bli satt i gang 10 dager på overtid, noe som ofte er en heftigere fødsel enn om kroppen går i gang selv. Fikk riestorm (ingen pauser mellom riene) fra første rie, og det varte i nesten ni timer før han var ute. På grunn av at jeg var så bestemt på forhånd ble smertelindringen bokstavelig talt tatt steg for steg.. I rekkefølgen varmeflaske, akupunktur, paralgin forte, dusj, badekar, diverse bevegelsesøvelser og massasje, lystgass og til slutt epidural fordi bena mine hadde ukontrollerte skjelvinger og musklene i kroppen var til slutt helt tomme. To minutter etter epiduralen ble satt satte pressriene i gang, og epiduralen rakk ikke virke før han var ute

De skal ha at de virkelig tok ønskene mine på alvor, men jeg skulle nok ha tatt til vettet og tatt epidural litt tidligere pga riestormen og at kroppen min gikk litt amok. I ettertid var ikke fødselen en skremmende opplevelse, men jeg lo litt av meg selv når jeg tenkte tilbake på hvordan jeg hadde forestilt meg at jeg skulle takle ting osv. Det er liksom ikke mulig å forestille seg før man har prøvd. En helt sykt heftig, rå og fantastisk opplevelse. Gleder meg til å få lov å oppleve det igjen

Tips til far: Ha energibarer, nøtteposer etc. + drikke i fødebagen. Jeg maste på samboeren min om å ordne det på forhånd, men han nektet å tro på meg at det var så viktig. Når ting satte i gang var det ikke mulig for han å gå ned i kiosken å handle, og skjer det på kveld/natt er det ikke åpent heller. Han endte opp med å spise mine energibarer på slutten av fødselen for ikke å svime av

Jeg angret forresten på at jeg ikke hadde instruert far om å ta mer bilder underveis. I ettertid hadde jeg bare lyst til å gjenoppleve alt, kunne ønske jeg hadde litt bilder å se på. Ikke nødvendigvis detaljer under pressfase og sånt, men i alle fall fra tidligere faser. Vi dro fram kameraet når han var ute da

 

[Sjokoladekaka]

Det beste tipset jeg har er egentlig at det er umulig å vite på forhånd hvordan ting blir. Så gå inn i det med åpent sinn

Før min første fødsel så jeg masse på Fødeavdelingen, og det var egentlig ganske greit å se at fødsler kan være så forskjellig, man opplever det veldig forskjellig, og takler det på ulike måter. Jeg leste også litt artikler om fødsler - liker å forstå hva det er som skjer i ulike faser, så jeg slipper å bli urolig. Deltok også på sånn omvisning på fødeavdelingen i regi av jordmortjenesten i kommunen. Veldig greit for pappaen å være med på også.

Jeg planla nok litt for mye sist. Var fast bestemt på ingen smertelindring, i alle fall ikke epidural, skrev fødebrev der jeg ba de ta evt smertelindring steg for steg osv. Endte opp med å bli satt i gang 10 dager på overtid, noe som ofte er en heftigere fødsel enn om kroppen går i gang selv. Fikk riestorm (ingen pauser mellom riene) fra første rie, og det varte i nesten ni timer før han var ute. På grunn av at jeg var så bestemt på forhånd ble smertelindringen bokstavelig talt tatt steg for steg.. I rekkefølgen varmeflaske, akupunktur, paralgin forte, dusj, badekar, diverse bevegelsesøvelser og massasje, lystgass og til slutt epidural fordi bena mine hadde ukontrollerte skjelvinger og musklene i kroppen var til slutt helt tomme. To minutter etter epiduralen ble satt satte pressriene i gang, og epiduralen rakk ikke virke før han var ute

De skal ha at de virkelig tok ønskene mine på alvor, men jeg skulle nok ha tatt til vettet og tatt epidural litt tidligere pga riestormen og at kroppen min gikk litt amok. I ettertid var ikke fødselen en skremmende opplevelse, men jeg lo litt av meg selv når jeg tenkte tilbake på hvordan jeg hadde forestilt meg at jeg skulle takle ting osv. Det er liksom ikke mulig å forestille seg før man har prøvd. En helt sykt heftig, rå og fantastisk opplevelse. Gleder meg til å få lov å oppleve det igjen

Tips til far: Ha energibarer, nøtteposer etc. + drikke i fødebagen. Jeg maste på samboeren min om å ordne det på forhånd, men han nektet å tro på meg at det var så viktig. Når ting satte i gang var det ikke mulig for han å gå ned i kiosken å handle, og skjer det på kveld/natt er det ikke åpent heller. Han endte opp med å spise mine energibarer på slutten av fødselen for ikke å svime av

Jeg angret forresten på at jeg ikke hadde instruert far om å ta mer bilder underveis. I ettertid hadde jeg bare lyst til å gjenoppleve alt, kunne ønske jeg hadde litt bilder å se på. Ikke nødvendigvis detaljer under pressfase og sånt, men i alle fall fra tidligere faser. Vi dro fram kameraet når han var ute da

Kjekk lesning, jeg har litt fødselsangt men når du sier at du gleder deg til å oppleve det igjen kjenner jeg at jeg blir litt lettet i hele kroppen.


Til TS, de forberedelsene jeg har gjort til nå er å lese meg opp på fødsel, se på fødeavdelingen og skrive fødselsbrev... I brevet har jeg skrevet at jeg ønsker så å si alt av smertestillende de har å tilby Men ja, vi får se når vi kommer så langt.

 

[_Lykkeliten_]

Kjekk lesning, jeg har litt fødselsangt men når du sier at du gleder deg til å oppleve det igjen kjenner jeg at jeg blir litt lettet i hele kroppen.


Til TS, de forberedelsene jeg har gjort til nå er å lese meg opp på fødsel, se på fødeavdelingen og skrive fødselsbrev... I brevet har jeg skrevet at jeg ønsker så å si alt av smertestillende de har å tilby Men ja, vi får se når vi kommer så langt.

Så bra Det er en unik opplevelse, og kan ikke sammenlignes med noe annet. Man har jo smertene av en positiv grunn liksom [emoji173]️ jeg gikk inn i en boble (som å sitte i en osteklokke og alt annet foregikk på utsiden) som gjorde at jeg mistet helt tidsbegrep også - hadde liten formening om hva klokka egentlig var når vi var ferdig, så jeg tror egentlig ikke antall timer fødsel betyr så mye heller.

Håper du kan glede deg og være litt positivt forventningsfull til fødselen også [emoji4]

 

[Deiga88]

Mitt beste tips må være at du bare må ta det som det kommer. Det er umulig å vite hvordan fødselen blir, hvor lenge den vil vare eller utfallet til syvende og sist. Vær åpen for å ta i mot tips av jordmor ( de har vært med på endel fødsler..) og lytt til kroppen din. Den styrer showet selv, du må bare følge den.

Gleder meg (og gruer meg bittelitt) til fødsel nr 3 [emoji28]

 

[Pocahontas]

Åpent sinn er mitt tips også. Men jeg har tro på å forberede seg allikevel. Tenke gjennom ulike scenarier, snakke med den som skal være med om hva som er viktig for deg. Øve på pust, se for seg noe som kan hjelpe gjennom riene. (Noen teller, noen «bestiger fjell» osv) kanskje det ikke funker, men tenk om det gjør det[emoji6] Jeg har hatt to forskjellige fødsler tidligere, en på 20timer og en på 5timer. Begge gangene har badekar og lystgass gjort susen. Men om det blir sånn nå, vet jeg ikke, så klart. Under første fødsel brukte jeg tid på å klare og åpne bekkenet når riene kom, det var så unaturlig å ikke stritte i mot når smertene kom. Når jeg klarte å fokusere på det, gikk det fortere fremover. Så det tenkte jeg masse på før fødsel nr 2, og det hjalp ihvertfall meg. [emoji4]

 

[lykkelig90]

Forbereder meg egentlig ikke, prøvde sist, men ingenting gikk som jeg hadde tenkt.
Forberedet meg på en lang og tung fødsel, men unge va ute på 1-2-3.. skjønte nesten ikke at det va fødsel på gang før ungen va ute.

 

[ECB]

Jeg har tre fødsler bak meg. Alle helt forskjellige. Nr en var lang og mer slitsom enn vond.
Nr to var grusom. (Ble akutt igangsatt og fra start til slutt tok fødselen fem timer tror jeg. Fikk tillogmed morfin for å dempe smertene)
Nr tre var helt fantastisk. Brukte i hovedsak risposer som smertelindring og litt lystgass av og til. Tar gjerne en slik fødsel denne gangen også.
Nektet epidural på alle da jeg er mer redd epiduralen enn fødselen.

 

[Lille blir storebror]

Jeg har tre fødsler bak meg. Alle helt forskjellige. Nr en var lang og mer slitsom enn vond.
Nr to var grusom. (Ble akutt igangsatt og fra start til slutt tok fødselen fem timer tror jeg. Fikk tillogmed morfin for å dempe smertene)
Nr tre var helt fantastisk. Brukte i hovedsak risposer som smertelindring og litt lystgass av og til. Tar gjerne en slik fødsel denne gangen også.
Nektet epidural på alle da jeg er mer redd epiduralen enn fødselen.

Hvorfor er du redd epidural?

 

[Lillerose]

Forsøk å stole på kroppen og ikke arbeide mot den. En jordmor sa til meg at fødselssmerter er de eneste smertene man kan oppleve som IKKE er et signal fra kroppen på at noe er galt. Vi er programmert til å bli redd/bekymret/urolig av smerte, men vit at fødselssmerter ikke er farlig! Dette var god hjelp mentalt for meg. Og med dette i bakhodet klarte jeg slappe mer av og la kroppen jobbe uten at jeg spente og knøt meg (for mye hvertfall).

Forsøk å finne en god stilling for deg. For meg var det å henge over prekestol og gynge frem og tilbake med hoftene. Andre må ligge i seng, henge over sengehest etc. Eller variere.

For meg var lystgass gull verdt, ikke fordi det hjalp så veldig på smertene (jeg merket ikke så mye forskjell med og uten) men fordi jeg hadde noe å fokusere på under riene, å puste godt ut og inne og holde på masken.

For mannen - hvis du har ctg måling slik at man kan se når riene startet å slutter så kan det være en hjelp i at han "teller ned" og sier "nå er du er over det verste, nå er rien på vei bort" etc.

 

[ECB]

Hvorfor er du redd epidural?

Har en helt sinnsyk skrekk for at de skal stikke feil.
Jeg har en medfødt feil i ryggraden som gjør det nesten umulig å treffe rett.

 

[_Lykkeliten_]

Forsøk å stole på kroppen og ikke arbeide mot den. En jordmor sa til meg at fødselssmerter er de eneste smertene man kan oppleve som IKKE er et signal fra kroppen på at noe er galt. Vi er programmert til å bli redd/bekymret/urolig av smerte, men vit at fødselssmerter ikke er farlig! Dette var god hjelp mentalt for meg. Og med dette i bakhodet klarte jeg slappe mer av og la kroppen jobbe uten at jeg spente og knøt meg (for mye hvertfall).

Forsøk å finne en god stilling for deg. For meg var det å henge over prekestol og gynge frem og tilbake med hoftene. Andre må ligge i seng, henge over sengehest etc. Eller variere.

For meg var lystgass gull verdt, ikke fordi det hjalp så veldig på smertene (jeg merket ikke så mye forskjell med og uten) men fordi jeg hadde noe å fokusere på under riene, å puste godt ut og inne og holde på masken.

For mannen - hvis du har ctg måling slik at man kan se når riene startet å slutter så kan det være en hjelp i at han "teller ned" og sier "nå er du er over det verste, nå er rien på vei bort" etc.

Hadde samme opplevelse med lystgass. Det var godt å ha noe konkret å fokusere på for å få til riktig pusting. Og så gikk jeg litt inn i en lystgass-boble som var ganske befriende

 

[Sommerbarn16]

Er jo veldig forskjellig hvordan folk forbereder seg. Noen liker å bare holde seg unna alt av lesing og programmer om fødsel å bare ta det som det kommer. Jeg liker selv å lese fødselshistorier og se på fødeavdelingen. Men er jo mange som kan bli skremt av dette. Så du må jo gjøre det som er best for deg Men en fødsel er jo egentlig noe du aldri kan forberede deg helt på, det kan jo være veldig forskjellig. Det er det vi har jormødrene for, de hjelper underveis og forteller om de vil ha deg i en annen stilling eller om de vil du skal ut å gå.

I starten av rienen mine så syntes jeg det var veldig godt å bare sitte i dusjen med strålen på magen, etter jeg hadde dusjet lå jeg bare i sengen hjemme å beveget meg litt frem å tilbake. Fant liksom aldri en god stilling. Når vi kjørte til sykehuset gikk egentlig alt veldig fort, hadde full åpning så de tok vannet, og jeg måtte begynne å presse. Husker ikke at jeg hadde noe spesiell pusteteknikk, men vet de sier det er viktig å puste. Og at dette kan hjelpe på smertene, da har man fokuset på noe annet.

 

[_Lykkeliten_]

Må legge til en ting til - stol på magefølelsen din, selv om du er førstegangs. Er jo ikke alltid ting går helt etter boka (det er vel heller sjeldent, siden hver opplevelse er unik), og jeg hadde en jordmor i starten på fødselen som var litt vel bastant på sin tolkning av ting (jeg hadde som nevnt riestorm, og da ville hun ikke tro på at fødselen var skikkelig i gang siden registreringene ikke viste disse bølgedalene som rier ofte har, der de kommer regelmessig og stiger i styrke og så tar en pause). Jeg tenkte bare at hun visste bedre enn meg, men i ettertid angret jeg på at jeg ikke var tydeligere på hvordan jeg kjente det, så kanskje jeg hadde fått litt mer støtte på et tidligere tidspunkt. Kunne tenkt meg å komme oppi badekaret tidligere f.eks. Var som dag og natt når det ble vaktskifte og jeg fikk en eldre og erfaren jordmor av typen "jeg vet hvor langt i fødselen du er ved å se på ansiktsuttrykket ditt"

Alltid stol på din egen magefølelse Bruk barnefar til å si fra om du syns det er vanskelig selv.