Dissosiativ lidelse?

liillemyy

Gift med forumet
❤ Aprilbarna19 ❤
FebbisBebbis2021 ❄️
Er med et sukk at jeg skriver innlegg her, men er nå desperat etter å høre om noen andre i lik situasjon, da jeg føler min egen er håpløs.
I 2014 opplevde jeg noe traumatisk da jeg fikk panikkangst på et fly og forlot flyet rett før det skulle lette, dette har muligens satt dypere spor en jeg trodde. Har i etterkant fått diagnosen angst og depresjon. Kort tid etter hendelsen merket jeg at jeg konstant var «svimmel» alt føltes så rart og jeg var sikker på noe var galt med meg. Var i CT for å se om noe var galt med hodet , der så alt bra ut, vært hos øre/nese/hals lege, sjekket synet, men alt har sett bra ut. Jeg har vært sykemeldt flere ganger pga noe jeg og legen har funnet ut var angstanfall. Jeg er nå gravid i uke 27 og stoppet på medisinen jeg gikk på pga gravdiditeten. Jeg googlet symptomene mine og kom fram til at jeg mulig kan ha dissosiativ lidelse, jeg har konstant «slørsyn» alt virker uvirkelig og rart, noen dager er det verre en andre... er det noen som har hatt det likt? Har dere blitt bedre med hjelp av psykolog evt medikamenter? Jeg er livredd for at jeg skal bli en dårlig mor for min kommende sønn og jeg er så lei meg :(
 
Vet ikke noe om den lidelsen, men angst og depresjoner kan også ha mange ulike uttrykk. Jeg håper du snakker med fastlege og jordmor om hvordan du har det, og om disse følelsene. Det er mange med mange ulike psykiske lidelser omkring som er foreldre,og jeg tror ikke du skal tenke at du blir en dårlig mamma for barnet ditt. Jeg håper virkelig du har hjelp fra helsevesenet angående dette, slik at de kan hjelpe deg.
 
Vet ikke noe om den lidelsen, men angst og depresjoner kan også ha mange ulike uttrykk. Jeg håper du snakker med fastlege og jordmor om hvordan du har det, og om disse følelsene. Det er mange med mange ulike psykiske lidelser omkring som er foreldre,og jeg tror ikke du skal tenke at du blir en dårlig mamma for barnet ditt. Jeg håper virkelig du har hjelp fra helsevesenet angående dette, slik at de kan hjelpe deg.

Ja jeg har tatt det opp med dem begge, men føler litt på den at det blir litt dyttet vekk, men neste gang skal jeg prøve å fremheve dette mer neste gang. Tusen takk for svar fra deg❤️
 
Ja jeg har tatt det opp med dem begge, men føler litt på den at det blir litt dyttet vekk, men neste gang skal jeg prøve å fremheve dette mer neste gang. Tusen takk for svar fra deg❤️
I og med at du har sluttet på medisiner som jo du bruker av en grunn,er det nok også kanskje en del tanker som er vanskeligere å holde på avstand. Viktig at du tenker at en tanke eller eller følelse ikke nødvendigvis er noe mer enn det, det er ikke nødvendigvis sannheten. Om du føler at du blir en dårlig mamma,så er det ikke slik at den følelsen er sannheten. Nå er det heldigvis ikke så lenge igjen til du får barnet ditt, og jeg er sikker på at de fleste som stiller spørsmålet om de vil bli en god forelder blir det, fordi det er personer med selvinnsikt og som har tenkt over hva de vil og ikke vil som foreldre.
 
I og med at du har sluttet på medisiner som jo du bruker av en grunn,er det nok også kanskje en del tanker som er vanskeligere å holde på avstand. Viktig at du tenker at en tanke eller eller følelse ikke nødvendigvis er noe mer enn det, det er ikke nødvendigvis sannheten. Om du føler at du blir en dårlig mamma,så er det ikke slik at den følelsen er sannheten. Nå er det heldigvis ikke så lenge igjen til du får barnet ditt, og jeg er sikker på at de fleste som stiller spørsmålet om de vil bli en god forelder blir det, fordi det er personer med selvinnsikt og som har tenkt over hva de vil og ikke vil som foreldre.

Tusen takk for et reflektert og fint svar, virker som du har god erfaring innenfor feltet. Jeg håper du har rett, og har troa selv på at jeg kommer til å bli en trygg mor, men noen ganger blir jeg jo redd for det motsatte.
 
Tusen takk for et reflektert og fint svar, virker som du har god erfaring innenfor feltet. Jeg håper du har rett, og har troa selv på at jeg kommer til å bli en trygg mor, men noen ganger blir jeg jo redd for det motsatte.
Jeg skjønner deg godt. Og alle er redde for å gjøre feil eller dumme ting. Håper du klarer å kose deg og glede deg fremover nå. ❤
 
Utifra det jeg har forstått er dissosiativ lidelse en splittelse i personligheten. At du er flere personer på en måte.
 
Utifra det jeg har forstått er dissosiativ lidelse en splittelse i personligheten. At du er flere personer på en måte.

Ja leste og det, høres veldig skummelt ut! Føler ikke jeg har to personligheter:/ men alle andre symtpomene peker mot den lidelsen. Men jeg skal dra til legen å høre hva han sir ❤️
 
Utifra det jeg har forstått er dissosiativ lidelse en splittelse i personligheten. At du er flere personer på en måte.
Dette er helt feil! Dissosiativ lidelse vil ikke si at man har splittet personlighet. Den lidelsen du tenker på heter dissosiativ identitetslidelse.
 
Er med et sukk at jeg skriver innlegg her, men er nå desperat etter å høre om noen andre i lik situasjon, da jeg føler min egen er håpløs.
I 2014 opplevde jeg noe traumatisk da jeg fikk panikkangst på et fly og forlot flyet rett før det skulle lette, dette har muligens satt dypere spor en jeg trodde. Har i etterkant fått diagnosen angst og depresjon. Kort tid etter hendelsen merket jeg at jeg konstant var «svimmel» alt føltes så rart og jeg var sikker på noe var galt med meg. Var i CT for å se om noe var galt med hodet , der så alt bra ut, vært hos øre/nese/hals lege, sjekket synet, men alt har sett bra ut. Jeg har vært sykemeldt flere ganger pga noe jeg og legen har funnet ut var angstanfall. Jeg er nå gravid i uke 27 og stoppet på medisinen jeg gikk på pga gravdiditeten. Jeg googlet symptomene mine og kom fram til at jeg mulig kan ha dissosiativ lidelse, jeg har konstant «slørsyn» alt virker uvirkelig og rart, noen dager er det verre en andre... er det noen som har hatt det likt? Har dere blitt bedre med hjelp av psykolog evt medikamenter? Jeg er livredd for at jeg skal bli en dårlig mor for min kommende sønn og jeg er så lei meg :(

Jeg skjønner godt at du er redd og bekymret! Jeg har slitt med mye forskjellig opp gjennom årene og den siste diagnosen jeg fikk var dissosiativ lidelse. Dette ble oppdaget da jeg i samtaler med psykologen min kunne falle ut av samtalen og glemme alt vi snakket om i et tidsrom. Jeg fikk små hull i hukommelsen og syntes det var utrolig ubehagelig da jeg i dissosiasjonen gav uttrykk for at jeg fulgte med og fikk med meg alt som ble sagt, men etter jeg kom til meg selv igjen måtte spørre hva vi egentlig snakket om.

Hos meg ble dissosiasjonen trigget av angst og stress, sånn som veldig mange andre psykiske lidelser også blir trigget av. Du er jo i en veldig sårbar fase nå så at du opplever disse tingene er kanskje ikke så rart. Vil tro at mye endrer seg når babyen kommer:Heartred

Men, psykiske lidelser skal ikke skimtes av og det er viktig at du får den støtten du trenger. Jeg ville hørt med fastlegen eller jordmor så fort som mulig om du kan bli henvist til noen å snakke med. Dps har ofte lange ventelister, men de fleste kommuner har psykiatriske team tilgjengelig hvor man kan snakke med en psykolog eller psykiatrisk sykepleier. Jeg har selv en sykepleier som har fulgt meg opp i mange år :)

Et tips er å ikke Google seg frem til diagnoser. På nettet kan så mye stemme, men som regel stemmer det ikke helt likevel og man blir unødig skremt. (Jeg burde vite det, er verdensmester i å skremme meg selv med Google..)
Om det skulle vise seg at du har dissosiativ lidelse er dette ikke det samme som å ha splittet personlighet. Den diagnosen heter dissosiativ identitetslidelse. Dissosiativ lidelse er fullt levbart og har gode prognoser når man lærer symptomene å kjenne og sine egne triggere. Det gjelder forøvrig alle psykiske lidelser :)

Om du trenger noen å snakke med kan du gjerne sende meg en pm :)
 
Jeg skjønner godt at du er redd og bekymret! Jeg har slitt med mye forskjellig opp gjennom årene og den siste diagnosen jeg fikk var dissosiativ lidelse. Dette ble oppdaget da jeg i samtaler med psykologen min kunne falle ut av samtalen og glemme alt vi snakket om i et tidsrom. Jeg fikk små hull i hukommelsen og syntes det var utrolig ubehagelig da jeg i dissosiasjonen gav uttrykk for at jeg fulgte med og fikk med meg alt som ble sagt, men etter jeg kom til meg selv igjen måtte spørre hva vi egentlig snakket om.

Hos meg ble dissosiasjonen trigget av angst og stress, sånn som veldig mange andre psykiske lidelser også blir trigget av. Du er jo i en veldig sårbar fase nå så at du opplever disse tingene er kanskje ikke så rart. Vil tro at mye endrer seg når babyen kommer:Heartred

Men, psykiske lidelser skal ikke skimtes av og det er viktig at du får den støtten du trenger. Jeg ville hørt med fastlegen eller jordmor så fort som mulig om du kan bli henvist til noen å snakke med. Dps har ofte lange ventelister, men de fleste kommuner har psykiatriske team tilgjengelig hvor man kan snakke med en psykolog eller psykiatrisk sykepleier. Jeg har selv en sykepleier som har fulgt meg opp i mange år :)

Et tips er å ikke Google seg frem til diagnoser. På nettet kan så mye stemme, men som regel stemmer det ikke helt likevel og man blir unødig skremt. (Jeg burde vite det, er verdensmester i å skremme meg selv med Google..)
Om det skulle vise seg at du har dissosiativ lidelse er dette ikke det samme som å ha splittet personlighet. Den diagnosen heter dissosiativ identitetslidelse. Dissosiativ lidelse er fullt levbart og har gode prognoser når man lærer symptomene å kjenne og sine egne triggere. Det gjelder forøvrig alle psykiske lidelser :)

Om du trenger noen å snakke med kan du gjerne sende meg en pm :)

Enig i det du skriver. Å diagnostisere seg selv bør en ikke gjøre ved å Google.
Det spiller ingen rolle om hva diagnosen heter. Det viktigste er hvordan man har det
 
Enig i det du skriver. Å diagnostisere seg selv bør en ikke gjøre ved å Google.
Det spiller ingen rolle om hva diagnosen heter. Det viktigste er hvordan man har det
Helt sant, det spiller ikke noe stor rolle hva diagnosen heter, men det er utrolig viktig å ikke spre uriktig informasjon om de ulike diagnosene. Det er nå en gang slik at man får en diagnose av en grunn og da bør man slippe ekstra stigmatisering på grunn av at folk har vrangforestillinger om hva akkurat den tilstanden innebærer. F.eks dette med splittet personlighet er det utrolig mange som tar feil av. De fleste tror at det er knyttet til dissosiativ lidelse eller schizofreni, men dette er altså ikke riktig. Splittet personlighet er en helt annet diagnose som ikke har noe med de nevnte å gjøre.

Dette temaet er blitt en liten kampsak for meg etter mange år i psykiatrien. Har selv opplevd at folk har tatt avstand fra meg da jeg tidligere har slitt med psykose og dette ble tatt for å være synonymt med å være en morderisk psykopat. Det er utrolig sårende og kommer utelukkende fra mangel på riktig informasjon.
Derfor er det såå viktig å spre riktig informasjon der ute slik at færre slipper stigmatisering :)

Beklager kupping av tråd!! :Heartred
 
Jeg skjønner godt at du er redd og bekymret! Jeg har slitt med mye forskjellig opp gjennom årene og den siste diagnosen jeg fikk var dissosiativ lidelse. Dette ble oppdaget da jeg i samtaler med psykologen min kunne falle ut av samtalen og glemme alt vi snakket om i et tidsrom. Jeg fikk små hull i hukommelsen og syntes det var utrolig ubehagelig da jeg i dissosiasjonen gav uttrykk for at jeg fulgte med og fikk med meg alt som ble sagt, men etter jeg kom til meg selv igjen måtte spørre hva vi egentlig snakket om.

Hos meg ble dissosiasjonen trigget av angst og stress, sånn som veldig mange andre psykiske lidelser også blir trigget av. Du er jo i en veldig sårbar fase nå så at du opplever disse tingene er kanskje ikke så rart. Vil tro at mye endrer seg når babyen kommer:Heartred

Men, psykiske lidelser skal ikke skimtes av og det er viktig at du får den støtten du trenger. Jeg ville hørt med fastlegen eller jordmor så fort som mulig om du kan bli henvist til noen å snakke med. Dps har ofte lange ventelister, men de fleste kommuner har psykiatriske team tilgjengelig hvor man kan snakke med en psykolog eller psykiatrisk sykepleier. Jeg har selv en sykepleier som har fulgt meg opp i mange år :)

Et tips er å ikke Google seg frem til diagnoser. På nettet kan så mye stemme, men som regel stemmer det ikke helt likevel og man blir unødig skremt. (Jeg burde vite det, er verdensmester i å skremme meg selv med Google..)
Om det skulle vise seg at du har dissosiativ lidelse er dette ikke det samme som å ha splittet personlighet. Den diagnosen heter dissosiativ identitetslidelse. Dissosiativ lidelse er fullt levbart og har gode prognoser når man lærer symptomene å kjenne og sine egne triggere. Det gjelder forøvrig alle psykiske lidelser :)

Om du trenger noen å snakke med kan du gjerne sende meg en pm :)

Jeg føler jeg konstant er i en drøm , og må konsentrere meg veldig når jeg er i samtale med folk. Veldig slitsomt og jeg kan virke usympatisk siden jeg ofte ikke får med meg grunnsteinene i samtalene. Jeg føler det blir veldig verre av kaffe, så unngår jo det så godt det går. Før så syns jeg vin hjalp, for da ble jeg litt lett i hodet pga en grunn , ikke at jeg misbrukte alkohol på noen måte. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, og jeg er enig i at jeg kan ikke bruke Google for å diagnosere meg selv, var bare veldig godt å finne noe som hadde mine symptomer, jeg har i alle år trodd at jeg bare måtte leve med dette fordi det var angsten som gjorde det slik. Har og blitt fortalt at det kan være stramme muskler i kjeve og nakke som kan forårsake dette , men det tror jeg ikke for jeg er ikke direkte svimmel , men svimmehet har vært det nærmeste jeg har klart å forklare utenforstående hvordan jeg har det:/ jeg takker for at du deler din erfaring og råd❤️
 
Uff, jeg skjønner! Hvem vet, kanskje du har diagnostisert deg riktig? Det er i alle fall godt å få et skikkelig navn på det og vite at andre også har det sånn- det syntes i alle fall jeg.
Håper du får hjelp og at du blir raskt bedre:Heartred
 
Uff, jeg skjønner! Hvem vet, kanskje du har diagnostisert deg riktig? Det er i alle fall godt å få et skikkelig navn på det og vite at andre også har det sånn- det syntes i alle fall jeg.
Håper du får hjelp og at du blir raskt bedre:Heartred

Ja det lettet mye på skuldrene! Føler meg ikke så alene og mislykket lengre❤️
Jo takk, håper jeg får den hjelpa jeg trenger❤️
 
Er med et sukk at jeg skriver innlegg her, men er nå desperat etter å høre om noen andre i lik situasjon, da jeg føler min egen er håpløs.
I 2014 opplevde jeg noe traumatisk da jeg fikk panikkangst på et fly og forlot flyet rett før det skulle lette, dette har muligens satt dypere spor en jeg trodde. Har i etterkant fått diagnosen angst og depresjon. Kort tid etter hendelsen merket jeg at jeg konstant var «svimmel» alt føltes så rart og jeg var sikker på noe var galt med meg. Var i CT for å se om noe var galt med hodet , der så alt bra ut, vært hos øre/nese/hals lege, sjekket synet, men alt har sett bra ut. Jeg har vært sykemeldt flere ganger pga noe jeg og legen har funnet ut var angstanfall. Jeg er nå gravid i uke 27 og stoppet på medisinen jeg gikk på pga gravdiditeten. Jeg googlet symptomene mine og kom fram til at jeg mulig kan ha dissosiativ lidelse, jeg har konstant «slørsyn» alt virker uvirkelig og rart, noen dager er det verre en andre... er det noen som har hatt det likt? Har dere blitt bedre med hjelp av psykolog evt medikamenter? Jeg er livredd for at jeg skal bli en dårlig mor for min kommende sønn og jeg er så lei meg :(

Jeg er veldig spent på høre hvordan dette går : ) Gikk det bedre enn forventet når barnet kom?
 
Back
Topp