Litt inspirert av Jeaa sin tråd, barn med på fødsel, så lurer jeg på litt....
Jeg syns at norges befolkning er innmari bestemt på å skåne barn for alt, og da mener jeg omtrent alt. Barn skal ikke være med i begravelser, barn skal ikke se døde dyr og ihvertfall ikke døde mennesker, barn skal ikke være med på slakting av dyr og skjer det noe så pynter man gjerne på sannheten. Hva er man redd for?
Hvilket forbilde kommer du til å være? Den som syr puter under armene på barna dine (gjett om det faktisk gjør vondt!!!) eller den som faktisk er med på å møte livet reelt?
Jeg syns at norges befolkning er innmari bestemt på å skåne barn for alt, og da mener jeg omtrent alt. Barn skal ikke være med i begravelser, barn skal ikke se døde dyr og ihvertfall ikke døde mennesker, barn skal ikke være med på slakting av dyr og skjer det noe så pynter man gjerne på sannheten. Hva er man redd for?
Hvilket forbilde kommer du til å være? Den som syr puter under armene på barna dine (gjett om det faktisk gjør vondt!!!) eller den som faktisk er med på å møte livet reelt?