Diskusjon i hjemmet: Sædkvalitet

I

Identitet:infertil

Guest
Hei!
Vi skal nå i gang med 2. egguttak, og jeg gruer veldig. Første uttak gikk greit, men ingen av blastocystene ville sette seg. Har fått beskjed om at vi «uforklarlig infertilitet»

Nå ønsker jeg å gjøre det vi kan for at både egg-‘vestenden’ og sædcellene har best mulig kvalitet- optimalisere sjansene våre. Derfor ble vi enige om et sunt kosthold og kutte ned på alkohol. Nå fant han nettopp en studie som sa at alkohol har ingenting å so, men dette har vi vært gjennom mange ganger- det KAN ha noe å si. Men nå skal han ha det til at det ikke har noe å si for hans del, så lenge han bare kutter og følger «retningslinjene» 1 (muligens 2) uke(r) før uttak og befruktning. Jeg blir så frustrert! Føler meg så veldig alene.. Da blir liksom bare alt på meg, og at det er min feil at eggene ikke fester seg.

Måtte bare få ut litt, kom gjerne med råd og/eller litt støtte, er så sliten av dette sirkuset. Har prøvd i 3 år nå, og som sikkert mange av dere kjenner til, det er en enorm påkjenning- i alle fall når jeg sitter igjen med enorm skam- og skyldfølelse. Det er liksom bare min feil.
 
Kjære deg.
Din feil er det i alle fall ikke!
Dette er en ensom reise for oss kvinner dessverre. Det er vi som må ta hormonsprøyter, dra på UL, ta ut egg og sette inn. Er du heldig å bli gravid er det kun du som kjenner babyen inntil fødsel. Mister du er det også en ensom sorg. Jeg tror ikke det er tilfeldig at det er vi kvinner som må gjennom dette.
Det minste mannen din kan gjøre er å kutte ut alkoholen. Vi må ofre mye, man føler seg litt mindre alene hvis partner ofrer noe også. Forklar han hva du føler. Veien fremover kan bli lang og kronglete, du trenger han med på reisen uansett utfall :Heartred
 
Har dessverre ingen tips, men kjenner meg veldig godt igjen. Her kuttet jeg ut det meste, mens mannen, som er årsaken til at vi trengte IVF, ikke ofret noe. Det ble nå barn av det til slutt, men det er slitsomt å være den som bærer lasset. Han skal jo bare gjennom dette en liten periode. Dersom det lykkes, kan han gå tilbake til sine gamle (u)vaner igjen. Kanskje du kan overtale han til å leve sunt i forbindelse med bare ett egguttak? Slik at det ikke føles ut som en veldig lang periode for han? Jeg skjønner ikke at disse mennene ikke kan gå noen uker/et par måneder uten alkohol, snus o.l.

Og når det er sagt - det er virkelig ikke din feil når det ikke går :Heartred Håper også at han skjønner dette.
 
Forstår deg sykt godt ❤️
Det er tungt å føle at man står litt aleine om å gjøre alt for å få det til.
Jeg synes sykehusene dessverre alt for ofte (slik jeg har hørt) sier «det er en flott spermprøve! Tipp topp! Ikke noe feil her».
Jeg tror det er med på å få mannen til å lene seg litt tilbake.
Den prøven sier stort sett bare noe om mengden celler som ser fine ut utenpå, og hvordan de beveger seg. Lite om hvordan feks genmaterialet er.
Her i huset har vi ikke kuttet ut alkohol.
Jeg har sluttet med snus, mannen har aldri verken snust eller røykt.
Men! Jeg har tro på at flere grep min samboer har gjort har ført til at forsøkene har gått bedre og bedre:
Forsøk 1: Min samboer var mye stillesittende. Vi hadde første forsøk i mai 2021, altså hadde hele Norge hatt hjemmekontor og sittet stille i over et år. Jeg var bekymret for kvaliteten på sædcellene, men så sa sykehuset «prima prøve, ingenting galt her», og så slo jeg meg til ro med det. Vi fikk ut 10 egg, ingen overlevde til innsett (kjernefeil på over halvparten).

Forsøk 2: August 2021. Samboer begynte i april/mai å trene litt igjen, fordi han hadde fått «koronakropp», og fordi han ikke likte seg så mye på jobb lenger. Jeg hadde begynt å tenke litt på mitt karbo-inntak og inntak av sukker under vårt første forsøk, og han gadd jo ikke lage egen middag til seg, så ble til at han spiste mindre godteri, og mer grove produkter. Fikk ut 9 egg, 5 befruktet (edit: skrev først 7, for ble usikker), 1 innsett og 2 på frys på dag 3. 1 SA, 1 MA og en som overlevde frys, men stoppet opp utviklingen videre rett før blasto.

Forsøk 3: Juni 2022. Mannen har trent regelmessig siden i vinter. Løper eller sykler til/fra jobb hver dag, og har en jobb han trives i. Han har tatt omega-3 og D-vitamin etter eget ønske, og fordi vinteren er på vei (har fått påvist lavt D-vitamin-nivå tidligere. Også har mamma’n sagt at han må huske å ta det ;) ). Han har kuttet ned på kaffe, for å få sove bedre og ha overskudd til trening, og fordi at han ikke lenger føler at han MÅ ha det for å komme gjennom dagen. Han lager mye mat fra bunnen, og tenker litt over å legge inn sunne matvarer.
Han spiller fortsatt pc og PlayStation, og vi kan fortsatt ta oss en øl på lørdagen, eller drikke i lystige lag. Men han har investert i egen helse. Forsøket resulterte i 14 egg ut, 12 befrukta, og 8 embryo på frys. Fikk ikke innsett da jeg ble mildt overstimulert, og fordi ingen av embryoene var rufsete nok til å bli satt inn (graviditetssjansen var for høy mente de, og ville ikke ta sjansen på å gjøre meg dårlig med OHSS gjennom sommeren).

Jeg er OVERBEVIST om at det han har gjort har bidratt! Selv om det hevdes at det de tre første dagene kun er egget, så har jeg mine tvil om at sædceller med større skader kan klare å få dette unge embryoet til å dele seg rett.
Jeg tror det er mye bak dette vi ikke vet!
 
Last edited:
Og husk! Sædcellene som kommer er dannet for omtrent 72 dager siden… Så hva du har gjort de siste 2 ukene har ikke så mye å si for kvaliteten, men det skader så klart ikke å gjøre en innsats! :)
 
Hei!
Vi skal nå i gang med 2. egguttak, og jeg gruer veldig. Første uttak gikk greit, men ingen av blastocystene ville sette seg. Har fått beskjed om at vi «uforklarlig infertilitet»

Nå ønsker jeg å gjøre det vi kan for at både egg-‘vestenden’ og sædcellene har best mulig kvalitet- optimalisere sjansene våre. Derfor ble vi enige om et sunt kosthold og kutte ned på alkohol. Nå fant han nettopp en studie som sa at alkohol har ingenting å so, men dette har vi vært gjennom mange ganger- det KAN ha noe å si. Men nå skal han ha det til at det ikke har noe å si for hans del, så lenge han bare kutter og følger «retningslinjene» 1 (muligens 2) uke(r) før uttak og befruktning. Jeg blir så frustrert! Føler meg så veldig alene.. Da blir liksom bare alt på meg, og at det er min feil at eggene ikke fester seg.

Måtte bare få ut litt, kom gjerne med råd og/eller litt støtte, er så sliten av dette sirkuset. Har prøvd i 3 år nå, og som sikkert mange av dere kjenner til, det er en enorm påkjenning- i alle fall når jeg sitter igjen med enorm skam- og skyldfølelse. Det er liksom bare min feil.
Hei kjære deg!

Jeg må bare si at jeg kjenner meg så igjen det du skriver her. Det var veldig treffende... Vi har snart prøvd i 2 år selv, og jeg har kuttet ut mye - mens han ikke ofrer det en innsats (alkohol, usunn mat ol.), synes det er fryktelig irriterende til tider. Nå skal vi straks i gang med vårt første uttak, og jeg synes det er kjipt at vi ser så ulikt på dette med kosthold/helse før uttak...

MEN det er IKKE din feil, husk det <3 <3 Sender mange styrkeklemmer
 
Back
Topp