Dinas dagbok

[DinaD]

Da var det på tide å få ut litt tenker og håp i en liten dagbok her inne også..

Endelig gravid.. etter 2 år med ivf og alle skuffelsene så er dette det vi har ventet mest på.. men sammen med det pluss tegnet på testen så kommer det masse bekymringer, følelser, men også håp..

8dpo skimtet jeg noe svakt på testen. 9dpo så jeg det klart..
10.dpo klarte jeg ikke holde meg lengre
11 dpo tok jeg blodprøve
12 dpo fortalte vi det til våre nærmeste
13 dpo ny blodprøve

Den uka var så surrealistisk og flott.. jeg er redd, lykkelig og skeptisk, alt på en gang.

Krysser alt jeg kan for at det går.. og gjør det ikke det så venter det nye 25 000, ei uke i dk til høsten, nytt uttak og innsett.. det er så verdt det.. men etter 5 uttak, 7 innsett, og så mye venting, skuffelser og ikke minst tårer så hadde jeg håpet at dette ble den skatten jeg ønsker så inderlig..

Under hjertet bærer jeg et nydelig lite embryo..

 

[DinaD]

Tankene går, og spinner avgårde.. Tenk hvor lang tid dette har tatt.. Tenk hvor mange ganger jeg har vært på hormoner.. Tenk hvor mange tusen tårer jeg har grått, og hvor mye vondt jeg har hatt.. hvor mange tester som har vært blendet.. ikke minst hvor mange mil med bil vi har kjørt både til klinikken i Norge og ikke minst i Danmark.. det er verdt hver eneste mil og hver eneste krone.. tror vi har brukt oppmot 250 000 nå.. å jeg hadde gjort det igjen, uten å blunke .

Nå er jeg 6+1.. det er langt igjen.. å ikke godt å si hva som skjer.. jeg får ikke gjort annet, enn å ta en dag av gangen.

Reisen begynte 03 desember 2020.. 4 juni fikk jeg første positive test.. For alle dere som får det til naturlig, dere aner ikke hvilken gave det faktisk er.. det visste jeg ikke selv heller før jeg ikke fikk til det mest naturlige i hele verden

 

[DinaD]

Idag er det en sånn merkelig dag igjen . Merker lite til stikkinger i livmor, kun uggen men blir kvalm av all mat. Ting jeg før likte smaker funky, og jeg er trøtt hele tiden.. er livredd for UL på tirsdag
Tror jeg har googlet ørten ganger hvor jeg kan ta UL her nede, men jeg vil heller ha en negativ beskjed hjemme enn her.. jeg tror ikke det her går som det skal.. jeg føler på meg at det er noe galt.. men om det frykten, magefølelsen eller hva det aner jeg ikke..