Jeg har sagt i fra at jeg ikke vil ha babyshower. I dag fant jeg ut at jeg får det likevel i morgen. Jeg fikk panikk og begynte å gråte. Skikkelig..
Jeg følte meg faktisk sviktet av mannen som visste dette. Etter mye trøst og kos fra mannen måtte han bare fortelle hva det gikk i for å roe meg ned, og forklare hvorfor han hadde vært med på dette bak ryggen min.
Det viser seg at mamma, søster og svigerinner vil ta turen langveis fra. De hadde vært veldig frem og tilbake siden jeg ikke liker oppmerksomhet. De bestemte seg likevel for å ta sjansen, men kun invitere nærmeste familie her og noen FÅ helt nære venninner. Mannen min visste jeg kom til å sette stor pris på å få besøk av familien min, og han trodde også det kom til å greit så lenge de ikke inviterte mange.
Nå når jeg har roet meg ned så blir jeg veldig rørt av dette. Jeg skjønner at mannen har tenkt som han har. Jeg (og mannen etter han så reaksjonen min) tror også det var bra jeg fant det ut i dag for hvis jeg hadde kommet opp der i morgen og sett en hau med biler, men ikke visst hvem det var, men skjønt at det var for meg- så hadde jeg fått panikk og løpt gråtende der ifra.
Men nå har jeg jo et dilemma.. jeg vet om overraskelsen, men jeg føler ikke at jeg kommer til å klare å fake der oppe.
Burde jeg si ifra om at jeg har skjønt det? Bør jeg vente og se om det kommer opp?
Håper jeg får sove noe i natt...
Jeg følte meg faktisk sviktet av mannen som visste dette. Etter mye trøst og kos fra mannen måtte han bare fortelle hva det gikk i for å roe meg ned, og forklare hvorfor han hadde vært med på dette bak ryggen min.
Det viser seg at mamma, søster og svigerinner vil ta turen langveis fra. De hadde vært veldig frem og tilbake siden jeg ikke liker oppmerksomhet. De bestemte seg likevel for å ta sjansen, men kun invitere nærmeste familie her og noen FÅ helt nære venninner. Mannen min visste jeg kom til å sette stor pris på å få besøk av familien min, og han trodde også det kom til å greit så lenge de ikke inviterte mange.
Nå når jeg har roet meg ned så blir jeg veldig rørt av dette. Jeg skjønner at mannen har tenkt som han har. Jeg (og mannen etter han så reaksjonen min) tror også det var bra jeg fant det ut i dag for hvis jeg hadde kommet opp der i morgen og sett en hau med biler, men ikke visst hvem det var, men skjønt at det var for meg- så hadde jeg fått panikk og løpt gråtende der ifra.
Men nå har jeg jo et dilemma.. jeg vet om overraskelsen, men jeg føler ikke at jeg kommer til å klare å fake der oppe.
Burde jeg si ifra om at jeg har skjønt det? Bør jeg vente og se om det kommer opp?
Håper jeg får sove noe i natt...
Så blir det nok kjempe hyggelig uansett 
