Dilemma

L

Luskeliten

Flørter med forumet
Jeg er egentlig fra Østlandet, men flyttet nordover med samboer for to år siden. Mistrives! Vil flytte hjem igjen. Har tatt dette opp med han, men han stortrives her. Han mener jeg bare er hormonell. Vet jeg er det, men dette er mer enn hormoner. Vil at bebisen skal ha familien rundt seg. Konklusjonen er: flytter jeg nedover så blir det uten han. Et lite hjertesukk fra meg :( Hadde aldri trodd dette....
 
Jeg skjønner godt hvordan du har det. Jeg har også flytta sammen med mannen min- fra familie og venner. Når vi fikk første barnet vårt, bodde vi ved min familie og jeg dro opp til dem ca en gang i uka. Nå vet jeg ikke en gang hvor lang tid det tar før mine foreldre får se babyen etter den blir født. Forferdelig tanke!

Det er ikke lett å være borte fra venner og familie. Men vil du være borte fra barnefar da? Dere skal jo bli en familie nå. Valget er uansett ikke lett, men kanskje- hvis du er glad i han og vil være sammen med han at det kan være greit å prøve? For å flytte nedover igjen kan dere gjøre når som helst senere. Det er hvertfall sånn jeg har tenkt (hvis jeg får han med da).

Det er også veldig viktig å snakke sammen om det. Jeg har hvertfall følt meg bedre etter vi har snakka ordentlig sammen. Så fortell at det ikke bare er hormoner!
 
Vi har snakket om det, men kommer dessverre ingen vei. Familien hans bor også på østlandet. Vi har ikke fått noe nettverk her enda, så det er bare oss to. Vet at vi blir en familie nå, men synes han kan gi seg her. Jeg har jo prøvd i to år. Første tanken da jeg fant ut at jeg var gravid var: "Nå får jeg fri fra jobb ett år og da kan jeg være ofte på østlandet". Da er det noe som er feil! Tror dessverre ikke at jeg får han nedover på et senere tidspunkt heller.
 
Sender deg en klem<3 Det der er ikke enkelt. Er ikke lett å gi noen råd i sånne situasjoner. Du får kjenne på hva som er viktigst for deg, -å være med mannen eller bo nærmere nettverket ditt :)

Kanskje en for og imot liste kan gjøre ting tydeligere og?

Jeg selv skal flytte nå pga jeg mistrives der vi bor nå. Men jeg er så heldig at mannen min er helt enig. Men vet hvordan det er å bo en plass man ikke har noe særlig nettverk. Og for meg har familie blitt utrolig viktig etter jeg fikk barn. =)
 
Så lei situasjon. Jeg hadde aldri klart å flytte fra familie og venner. Synes du er tøff som i det hele tatt har gjort det, og prøvd i 2 år. Nå mistrives du veldig og det virker ikke som samboeren din forstår..

Jeg hadde også blitt lei meg og følt ekstra behov for å være rundt familie og venner. Når man er gravid er man så sårbar og det trygge og kjente blir en liten klippe oppi alt det nye.

Hadde nok satt meg ned med sambo og forklart det skikkelig at dette ikke bare er hormoner.. han må også kunne leve seg litt inn i din situasjon. Dere har bodd der i 2 år, har ikke noe skikkelig nettverk enda og så er du alene og gravid.. ingen ideel situasjon.

Aldri har jeg travet ned så mye eller ringt så mye til min mor og mine venninner som etter at jeg ble gravid.. Man trenger den støtten.

Føler med deg for jeg har enorm hjemlengsel etter jeg har vært borte i en liten uke...
 
Luskeliten skrev:
Vi har snakket om det, men kommer dessverre ingen vei. Familien hans bor også på østlandet. Vi har ikke fått noe nettverk her enda, så det er bare oss to. Vet at vi blir en familie nå, men synes han kan gi seg her. Jeg har jo prøvd i to år. Første tanken da jeg fant ut at jeg var gravid var: "Nå får jeg fri fra jobb ett år og da kan jeg være ofte på østlandet". Da er det noe som er feil! Tror dessverre ikke at jeg får han nedover på et senere tidspunkt heller.
Klikk for å utvide …


Uff, det er slett ikke lett. Jeg gråter selv ofte fordi jeg er langt unna alle, vet hvor vondt det er. Det er ikkeno lett valg å ta det er. Hvorfor er han så besatt av å bo der da?

Beklager at jeg ikke har noen gode råd å gi, du må nesten bare gjøre det som er best for deg og babyen din. Og det er det bare du som vet hva er... Sender deg en lykke til- klem og håper det løser seg på beste måte så snart som mulig.
 
Uff for en vond situasjon. Jeg er svært knyttet til både familie og venner så jeg kan forstå at du syns det er vanskelig. Hmm, jeg tror jeg hadde vært som deg hvis jeg mistrivdes så fælt. Og forstår at i graviditeten er det ekstra viktig å kunne prate med folk som bryr seg. Hvorfor er han så keen på å bo der?

For å prøve å se det med andre (optimistiske) øyne. Hvis du velger å bli der og nå som dere faktisk skal få et barn så er kanskje det åpningen til et nettverk. Det er jo ikke uvanlig at småbarns mødre finner hverandre og blir gode venner o.l. Og med barn er det umulig å ikke treffe andre folk med tanke på barselgruppe og etterhvert barnehage og skole.

Men jeg ser virkelig hvorfor du føler det slik. Bare så dumt at han ikke vil. Hva sier han om at du kanskje drar fra han?
 
Luskeliten skrev:
Jeg er egentlig fra Østlandet, men flyttet nordover med samboer for to år siden. Mistrives! Vil flytte hjem igjen. Har tatt dette opp med han, men han stortrives her. Han mener jeg bare er hormonell. Vet jeg er det, men dette er mer enn hormoner. Vil at bebisen skal ha familien rundt seg. Konklusjonen er: flytter jeg nedover så blir det uten han. Et lite hjertesukk fra meg :( Hadde aldri trodd dette....
Klikk for å utvide …

Først: kan jeg spørre hvor i nord du har flyttet til?

Er selv en østlending som har flyttet nordover. Samboer er fra NordNorge.
Jeg valgte det fordi jeg visste at han ikke ville trives på østlandet.
Foreløpig går det bra fordi jeg ikke er der så ofte (studerer et annet sted) så jeg rekker ikke kjenne på at jeg faktisk bare har en venn som er min.
Håper nå at babyen kan gi meg nye venner i barselgrupper og ikke minst vår supersøte nabo som nettopp har født selv!

Det er skikkelig vanskelig å være ny på et sted, kanskje enda mer hvis ikke han har et nettverk der en gang!

Vi har ungen familie i nærheten, så det kommer nok til å bli tøft innimellom når man gjerne skulle hatt litt avlastning.

Vet du hva som gjør at du mistrives? Er det mangel på venner? Jobben? Klima? Bolig?
Noe kan man jo jobbe med, men ikke alt! Og du har jo allerede bodd der i 2 år!

Håper virkelig du får det bedre snart!!! Det er ikke noe hyggelig å ha det sånn :(
 
Huff skjønner deg.
Vi bodde på Vestlandet til eldste var 11 mnd og det var mannen sin ide og
Flytte sørover igjen og er veldig glad for det nå
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp