Dilemma, typen til ei bestevenninne skriver til annen bestevenninne

Minelskling

Andre møte med forumet
Bakgrunn: jeg har to bestevenninner som bor samme sted, men de er ikke venninner bare de to.

Venninne E er i et forhold med nytt hus og barn. Kjæresten hennes har vært utro med mange damer helt fra de ble sammen. Dette ble oppdaget ved en tilfeldighet, også fant hun ut at hun var gravid med nr 2 rett etterpå. De holdt sammen pga det.

Først prøvde de åpent forhold pga hans behov for mye sex. Men hun likte det ikke. Så i flere år har de vært sammen kun pga barn og hus, men har en avtale om at er han utro igjen er det slutt for godt. De har ikke et seksuelt forhold, men er sammen av praktiske årsaker.

Ingen liker samboeren hennes. Han eier ikke sosiale antenner, har en ekkel væremåte og null venner (av en grunn). Alle rundt henne skulle ønske det ble slutt. Men de har begge blitt enige om å være i et forhold der de er glade i hverandre, men ikke på et seksuelt plan.

Så forteller venninne L meg nå at han har sendt henne melding. Forkledd uskyldig, men når jeg leser meldingene så skjønner jeg at han prøver seg på henne. Disse to kjenner egentlig ikke hverandre, de har bare møttes ifb med bryllup. Han spør om de kan være hemmelige venner (jepp, en voksen mann), og skriver at han kun er sammen med E pga huset. At han er mer glad i huset enn henne, og at han burde finne seg ei ny dame så han kan kaste ut henne, siden ingen av de har råd til å sitte igjen med det alene.

Jeg sier til venninne L at jeg vil fortelle venninne E om hva han skriver om henne til noen han ikke kjenner. Hvem vet hvor mange han skriver sånn til. Jeg synes det er så stygt gjort, og at hun fortjener å vite.
Men venninne L vil ikke være en tyster eller å blande seg i de sitt forhold. Hun sier også at jeg ikke får lov til å si det til henne.

Så her sitter jeg mellom barken og veden. Hva tenker dere??
Hadde det vært meg ville jeg visst om det. I tillegg vil jeg bare at det skal bli slutt mellom de, så venninnen min ikke kaster bort enda flere år på en dust. Ingen av de er jo egentlig lykkelige.

Vanskelig å få frem alle nyanser, spør om noe er uklart, så kan jeg utdype.
 
Bakgrunn: jeg har to bestevenninner som bor samme sted, men de er ikke venninner bare de to.

Venninne E er i et forhold med nytt hus og barn. Kjæresten hennes har vært utro med mange damer helt fra de ble sammen. Dette ble oppdaget ved en tilfeldighet, også fant hun ut at hun var gravid med nr 2 rett etterpå. De holdt sammen pga det.

Først prøvde de åpent forhold pga hans behov for mye sex. Men hun likte det ikke. Så i flere år har de vært sammen kun pga barn og hus, men har en avtale om at er han utro igjen er det slutt for godt. De har ikke et seksuelt forhold, men er sammen av praktiske årsaker.

Ingen liker samboeren hennes. Han eier ikke sosiale antenner, har en ekkel væremåte og null venner (av en grunn). Alle rundt henne skulle ønske det ble slutt. Men de har begge blitt enige om å være i et forhold der de er glade i hverandre, men ikke på et seksuelt plan.

Så forteller venninne L meg nå at han har sendt henne melding. Forkledd uskyldig, men når jeg leser meldingene så skjønner jeg at han prøver seg på henne. Disse to kjenner egentlig ikke hverandre, de har bare møttes ifb med bryllup. Han spør om de kan være hemmelige venner (jepp, en voksen mann), og skriver at han kun er sammen med E pga huset. At han er mer glad i huset enn henne, og at han burde finne seg ei ny dame så han kan kaste ut henne, siden ingen av de har råd til å sitte igjen med det alene.

Jeg sier til venninne L at jeg vil fortelle venninne E om hva han skriver om henne til noen han ikke kjenner. Hvem vet hvor mange han skriver sånn til. Jeg synes det er så stygt gjort, og at hun fortjener å vite.
Men venninne L vil ikke være en tyster eller å blande seg i de sitt forhold. Hun sier også at jeg ikke får lov til å si det til henne.

Så her sitter jeg mellom barken og veden. Hva tenker dere??
Hadde det vært meg ville jeg visst om det. I tillegg vil jeg bare at det skal bli slutt mellom de, så venninnen min ikke kaster bort enda flere år på en dust. Ingen av de er jo egentlig lykkelige.

Vanskelig å få frem alle nyanser, spør om noe er uklart, så kan jeg utdype.
Huff, for en vanskelig situasjon du er i! :Heartred Skjønner godt dilemmaet ditt! Så er det jo som de sier; don’t kill the messenger. Hvis du sier det, kan du risikere at alt slår tilbake på deg, og ingenting endrer seg for den forferdelige mannen. Likevel er det jo forferdelig å sitte på sånn informasjon som man vet man ville ha visst selv, og ikke si noe til en nær venninne. Jeg kan ikke gi deg råd her, tror du må følge hjertet ditt, sånn at uansett hva som skjer, var du i hvert fall tro mot deg selv. Det har jeg satt pris på i flere vanskelige situasjoner :) Lykke til!
 
Huff, for en vanskelig situasjon du er i! :Heartred Skjønner godt dilemmaet ditt! Så er det jo som de sier; don’t kill the messenger. Hvis du sier det, kan du risikere at alt slår tilbake på deg, og ingenting endrer seg for den forferdelige mannen. Likevel er det jo forferdelig å sitte på sånn informasjon som man vet man ville ha visst selv, og ikke si noe til en nær venninne. Jeg kan ikke gi deg råd her, tror du må følge hjertet ditt, sånn at uansett hva som skjer, var du i hvert fall tro mot deg selv. Det har jeg satt pris på i flere vanskelige situasjoner :) Lykke til!

Tusen takk for fint svar :Heartred Ja, det er utrolig vanskelig... :confused005
 
Ville oppfordret på det sterkeste at venninnen som har mottatt de meldingene sier ifra til hu andre. Si at du skal støtte hu osv. på den måten bryter du ikke tilliten til en for den andre..

Jeg har prøvd, men hun nekter. Sier at hun ikke vil blande seg eller tyste på noen. Jeg fikk henne egentlig til å snu, men så hadde hun snakket med en kollega i dag som mente at hun skulle ikke blande seg inn i dette... Ble dårlig stemning mellom oss når jeg sa at jeg ikke er enig.
 
Denne har har jeg grublet på. Sånn i utgangspunktet så tenker jeg at du bryter lojaliteten til den ene venninna hvis du forteller videre. Tror du ikke den venninna di i forhold med denne karen vet hva og hvem han er?

Det er også noe her jeg stusser på. Du skriver at han har vært utro flere ganger,med mange damer. Tekstmeldinger han sender nå tyder på at han ikke er ferdig med å oppføre seg sånn. Men så kommer det jeg lurer på. De prøvde et åpent forhold, åpenbart for å dekke hans behov. Det fungerte ikke. Men så har de fortsatt forholdet, men det er kun praktisk og økonomisk - ikke seksuelt? Kan dette stemme?

Men hvis man bor med noen bare av praktiske og økonomiske grunner, er det da egentlig et forhold der man kan stille krav om utroskap til den andre? Hvis han har så stor apetitt, eller selv bare er et vanlig menneske, så synes jeg det er urimelig å be noen leve i et praktisk forhold uten noe seksualitet. Jeg synes, siden begge er inneforstått med at det er slik forholdet er, at det knapt kommer inn under utroskap. De har et praktisk forhold, ikke et romantisk et. Hvordan kan man be noen leve uten sex og evt romantikk på ubestemt tid, når målet ikke er å fikse dette?

Enig i at venninne 1 burde komme seg vekk fra mannen. De kan begge leve bedre enn de gjør sammen i dag. Jeg tror likevel det heller kan være fokus enn meldinger sendt til den andre venninna di.
 
Denne har har jeg grublet på. Sånn i utgangspunktet så tenker jeg at du bryter lojaliteten til den ene venninna hvis du forteller videre. Tror du ikke den venninna di i forhold med denne karen vet hva og hvem han er?

Det er også noe her jeg stusser på. Du skriver at han har vært utro flere ganger,med mange damer. Tekstmeldinger han sender nå tyder på at han ikke er ferdig med å oppføre seg sånn. Men så kommer det jeg lurer på. De prøvde et åpent forhold, åpenbart for å dekke hans behov. Det fungerte ikke. Men så har de fortsatt forholdet, men det er kun praktisk og økonomisk - ikke seksuelt? Kan dette stemme?

Men hvis man bor med noen bare av praktiske og økonomiske grunner, er det da egentlig et forhold der man kan stille krav om utroskap til den andre? Hvis han har så stor apetitt, eller selv bare er et vanlig menneske, så synes jeg det er urimelig å be noen leve i et praktisk forhold uten noe seksualitet. Jeg synes, siden begge er inneforstått med at det er slik forholdet er, at det knapt kommer inn under utroskap. De har et praktisk forhold, ikke et romantisk et. Hvordan kan man be noen leve uten sex og evt romantikk på ubestemt tid, når målet ikke er å fikse dette?

Enig i at venninne 1 burde komme seg vekk fra mannen. De kan begge leve bedre enn de gjør sammen i dag. Jeg tror likevel det heller kan være fokus enn meldinger sendt til den andre venninna di.
Er for så vidt helt enig i at det er et ganske urimelig krav, men hvis de faktisk er enige om denne løsningen, så er det jo likevel et tillitsbrudd. Hvis han ikke takler det, bør han jo si fra _før_ han eventuelt gjør noe med disse behovene, tenker jeg i hvert fall :)
 
Er for så vidt helt enig i at det er et ganske urimelig krav, men hvis de faktisk er enige om denne løsningen, så er det jo likevel et tillitsbrudd. Hvis han ikke takler det, bør han jo si fra _før_ han eventuelt gjør noe med disse behovene, tenker jeg i hvert fall :)
Ja, det er jeg enig i, en avtale er en avtale. Men at den er urimelig og kanskje urimelig å forvente den andre holder, det står jeg på. Men tenker som du, de to gjør skade på hverandre. Kanskje greit å gå hver til sitt. Ungene tror jeg lider mer av falske og bitre miner enn et brudd.
 
Jeg må nok si at antigen forteller venninnen L det eller at hun holder avstand. Jeg er litt for den at visst en dame eller mann vet at den andre er i forhold hvorfor gir man sjanse at få de meldingene? Så klart visst venninne L ikke er intressert? Jeg ville selv tatt avstand fra en mann jeg visst var i forhold og rett og slett blokke han.
 
Back
Topp