Dilemma på jobb!!

Lilla-87

Lilla-87

Forumet er livet
Hos meg har det nylig oppstått et dilemma på jobb, og jeg vil gjerne ha deres synspunkter på det;

Jeg ble nylig sykemeldt 20% pga svak rygg. Står i butikk, og har ingen mulighet til å sette meg ned (bortsett fra i pausa), og får dermed stor statisk belastning på korsryggen. Har noen ugreie sjefer og får ingen tilrettelegging som stol, gummimatte å stå på bak kassa osv..

Ellers er formen fin, og jeg har hatt troa på at dette vedvarer, slik at jeg slipper å gå hjemme 100% sykmeldt uten å ha noe å ta meg til.

MEN! Sist vi hadde besøk av sjefene opplevde jeg å bli muntlig "indirekte trua" på jobben..(dette har skjedd før også; nedkutting av timer pga dårlig omsetning osv. Hun kommer hele tiden med trusler, men det skjer ikke noe.. Ingenting er noen gang bra nok for denne her.)
Og denne gangen fikk jeg høre at jeg ikke gjorde en bra jobb, og at hun ikke hadde bruk for meg lenger. Og da har jeg stått på og gjort MASSE gratisarbeid for butikken slik at det i det hele tatt skal gå opp i opp!
Hun prøvde merkelig nok ikke å si meg opp, for det hadde det blitt styr av - og det vet hun, men hun snudde taktikken og var så ekkel (for ingen grunn) og håpte vel at jeg skulle si opp selv, slik at hun ble kvitt meg. (Som sagt. Dama er ikke rett på en flekk, veldig usaklig og kan være ondskapsfull.)
Nå når ferien nærmer seg, ser jeg på hele sommeren som en rent helvete for min del. Pga mine kollegaers ferieønsker, ser det ut til at jeg både må stå alene på jobb i ei uke med 10-timersdager, i tillegg til at jeg må være ansvarlig for butikken i den ENE travle uka vi har hele året - i tillegg til at jeg må jobbe tett på sjefene mine..Har prøvd å løse denne floka, uten hell.

Mine nærmeste og noen av dem som har jobba på samme sted som meg tidligere sier; du må sykemelde deg 100% - du kommer til å slite deg ut psykisk på en kamp du ikke kan vinne!! Om kroppen tåler en del, så tærer det SKIKKELIG på psyken, og jeg skal love dere at her tas ingen hensyn.. Har snakka med organisasjonen min, men siden vi ikke har noen tariffavtale eller nok organiserte av de ansatte, så den eneste hjelpen jeg fikk var et råd om å "bite tennene sammen og holde ut til perminsjonsstart." 

Jeg ser nesten ingen annen utvei enn å sykemelde meg - selv om jeg i utgangspunktet mener det er "feil" å sykemelde seg om man ikke har skikkelige problemer med helsa..

Hva ville DU gjort i samme håpløse situasjon??
 
Du skriver "Jeg ser nesten ingen annen utvei enn å sykemelde meg - selv om jeg i utgangspunktet mener det er "feil" å sykemelde seg om man ikke har skikkelige problemer med helsa.." jeg kan godt skjønne at du skriver det, men tenk på hva konsekvensen kan bli. Hvis du må jobbe mer enn du burde og i tillegg bli presset på jobben kan du fort få trøbbel med kroppen. Så klart trenger man ikke ta den sorgen på forskudd, men samtidig være litt føre var og oppmerksom. Jeg syns ikke du skal ha dårlig samvittighet for de du jobber for hvis du trenger å sykemelde deg hvertfall!!! Makan!
Aner ikke hva jeg hadde gjort, men lytt til kroppen din! 
 
Nei,dårlig samvittighet ovenfor arbeidsgivere har jeg ikke, men det går jo ut over de andre få på arbeidsplassen. Også er det dette med fysisk og psykisk helse; begge må tas vare på. Men jeg mener at om ryggen hadde slått seg fullstendig vrang, så hadde årsaken til en evt.sykemelding vært greiere å forklart til kollegaene, enn at "sjefene bryter meg psykisk ned." Noen av de ansatte syns merkelig nok at sjefene er grei, og mener sikkert at jeg bare later som at de er trasige med meg . men dét som de finner på å si å gjøre, hadde jeg aldri i min villeste fantasi klart å dikta opp på egenhånd..

En ting er helt sikkert, og det er at jeg ikke skal tilbake dit etter permisjon!
 
Skaff deg ny jobb etter endt permisjon. sykmeld deg, ingen som takker deg for å slite deg ut og gå på akkord med deg selv. Om de ikke behandler deg bra så trenger ikke du å være der å bite tenna sammen.
 
Dette hørest ut som ren mobbing, spør du meg! Jeg er selv arbeidsgiver, og prøver å legge til rette så godt jeg kan for alle mine ansatte, uansett plager de måtte ha.

Som arbeidsgiver handler det om å forebygge sykemeldinger og jobbe for et godt psykososialt arbeidsmiljø på jobben, noe din arbeidsgiver tydeligvis IKKE har skjønt.... desverre!

Hvis jeg var deg ville jeg ikke sykemeldt meg NÅ, for du er jo som du selv sier strengt tatt ikke syk nok til en 100% sykemelding. (Ikke sikkert legen ville gitt deg det heller.)

Jeg ville heller hevet nesa, rettet ryggen og gått direkte til sjefen og gitt beskjed om at dette ser du litt mørkt på..  si at du trenger hjelp fra deres side dersom du skal klare å stå igjennom hele sommeren uten å få så stor belastning at kroppen din vil streike. Fortell dem hva du trenger av tilrettelegging, og hva sier forresten arbeidsmiljøloven om 10 timers arbeidsdag 7 dager i strekk? (sjekk det ut før du går til dem)

Dersom de fortsatt ikke er villig til å møte deg i det minste på halvveien, så trenger du ikke ha dårlig samvittiget for å sykemelde deg i sommer, og en sykemelding på kontorpulten midt i den travleste tida måtte vel være passende "straff" for dårlig behandling av sine ansatte?

Deretter har du et helt års permisjon til å lete etter en ny og bedre jobb... 

Lykke til uansett hva du velger å gjøre!

 
Snakk med JM(eller lege) om dette med tilrettelegging på jobb!
Hun vil da skrive ut et skjema som du gir til sjefen.
JM fyller inn sin del med hva du kan og ikke kan gjøre på jobb, og forslag til tilrettelegging.
Din sjef må fylle ut sin del, og så sender du det til nav!
Sjefen er pliktet til å tilrettelegge.
Hvis det er umulig (noe det ikke burde være i en butikk)
Så får du svangerskapspenger av NAV (tilsvarer full lønn!!) og kan gå hjemme.
Det er jo ikke noe bra å gå sykemeldt. Spesielt når egentlig ikke er skikkelig syk ;)

http://www.nav.no/Familie/Svangerskap%2C+f%C3%B8dsel+og+adopsjon/Svangerskapspenger

Kan jo iallefall snakke med JM om det. Det er jo dumt å gå så lenge sykemeldt.
 

Lille sol skrev:
Dette hørest ut som ren mobbing, spør du meg! Jeg er selv arbeidsgiver, og prøver å legge til rette så godt jeg kan for alle mine ansatte, uansett plager de måtte ha.

Som arbeidsgiver handler det om å forebygge sykemeldinger og jobbe for et godt psykososialt arbeidsmiljø på jobben, noe din arbeidsgiver tydeligvis IKKE har skjønt.... desverre!

Hvis jeg var deg ville jeg ikke sykemeldt meg NÅ, for du er jo som du selv sier strengt tatt ikke syk nok til en 100% sykemelding. (Ikke sikkert legen ville gitt deg det heller.)

Jeg ville heller hevet nesa, rettet ryggen og gått direkte til sjefen og gitt beskjed om at dette ser du litt mørkt på..  si at du trenger hjelp fra deres side dersom du skal klare å stå igjennom hele sommeren uten å få så stor belastning at kroppen din vil streike. Fortell dem hva du trenger av tilrettelegging, og hva sier forresten arbeidsmiljøloven om 10 timers arbeidsdag 7 dager i strekk? (sjekk det ut før du går til dem)

Dersom de fortsatt ikke er villig til å møte deg i det minste på halvveien, så trenger du ikke ha dårlig samvittiget for å sykemelde deg i sommer, og en sykemelding på kontorpulten midt i den travleste tida måtte vel være passende "straff" for dårlig behandling av sine ansatte?

Deretter har du et helt års permisjon til å lete etter en ny og bedre jobb... 

Lykke til uansett hva du velger å gjøre!

Jeg må si at dere oktoberjenter er noen flotte vesen! Kloke alle sammen!:)
Også er det veldig greit å få et svar/råd fra en arbeidsgivers synspunkt.:)

Jeg vil jo gjerne gjøre det som er rett, for da har jeg mitt på det tørre, og vet med meg selv at jeg gjorde det jeg kunne for at ting skulle ordne seg.
Og jeg er helt enig; å gå hjemme som 100% sykemeldt uten å være "syk nok" - kun på trass er ikke tingen for meg, for da kunne jeg faktisk ikke vært hjemme med god samvittighet..
 
Jeg kommer nok til å gå ut perioden min med 20% sykemelding nå, også får jeg få disse papirene ang tilrettelegging med jordmor ved neste kontroll (13.juni). Da har jeg det liksom svart på hvitt fra en autoritær person, og det gjør saken litt lettere ifht arbeidsgiverne.. Jeg har nemlig spurt om å få gummimatte bak kassa en gang tidligere, og da fikk jeg beskjed om "at det ikke kom på tale, for da kom det til å være så behagelig å stå på den matta at vi kom til å stå og henge bak kassa mer enn nødvendig." (Hehe.. Ja,nemlig. Det er så utrolig deilig å stå og sløve på ei gummimatte, at du aaaaner ikke.:p ) 
Om de da ikke er villige til å forebygge en sykemelding og legge til rette, så bli det sikkert en sykemelding til, for da er ikke jobben verdt slitet - rett og slett.

Tilrettelegging er jo en selvfølge da, så jeg håper det ikke blir en slitsom kamp av det bare. Det skal liksom ikke være nødvendig mener jeg.
 
Hvis du ignorerer kroppen og jobber så mye sjefen din tydelig mener du skal, risikerer du å få permanente plager med rygg og bekken. Det er veldig viktig å ta hensyn til kroppen under en graviditet! 
Hvis man bare "biter tenna sammen" forsvinner ikke plagene, det som høyest sansynlig skjer er at du blir dårlig til den grad at du ikke vil klare å fungere i hverdagen, og i tillegg til dette kan disse plagene vedvare etter graviditeten også, og i noen tilfeller vil de alltid være tilstede. 

Jeg kan forstå lojalitet, og ønske om å strekke seg ekstra langt for en god sjef! Men slik du beskriver sjefen din, er hun i mine øyne virkelig ikke verdt en pøkk. 

Jeg hadde snakket til legen min om _hele_ situasjonen, forklart hvordan jeg har det, jobbens manglende vilje til å tilrettelegge, behandlingen av sjefen, de kommende vaktlistene og det hele!! 

Det er ingen som kan sykemelde seg, det er legen din som kan velge å sykemelde deg eller ei, men om du har en oppegående lege vil jeg tro du vil få god støtte derfra :) 
Det er legen sitt valg, legen sin vurdering, om du trenger sykemelding. Bare legg alle kortene på bordet og la det gå sin gang ;)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp