Dikt til baby

rodstilk

rodstilk

Forumet er livet
VIP
Jeg skal i babyshower for ei venninne på søndag, og har lyst til å ramme inn et fint dikt til henne/babyen. Er det noen som har et fint et på lur? :)
 
Har googlet, men fant ingen fine..
 
Dytt!
 
Har flere små søte. Men mer fra mor til barn, og ikke til venners barn. Alle er hentet fra Bjørg Thorhallsdottirs bok "Velkommen til verden"

Å herregud så heldig jeg er
ti fingre, armer og ti tær
du er min, til låns, mitt gull
kjærlighetstanken min blir helt full
en gang lå du i min mage
nå er du min største kjærlighetsgave

Den største lykken på jord
er å få være din mor.

Når jeg ser hvor fantastisk du er,
så kiler det i magen min
der du engang lå.
Takk for å få være din mor

På et magisk teppe til verden hun dro
for å finne sin trygge havn
Da hun fant den, delte hun hjertet i to
Og kjærligheten bygget en bro
Mot dem som gav henne navn.
 
Det er ikke ett dikt da, men en sang som nok er veldig reell for mange og som er fort gjort og glemme.

Skal plukke ut deler av sangen og skrive på to  små lerrett og sette på hyllene til ungene =)

http://www.youtube.com/watch?v=a6qw78jPL_g
 
Takk! :)

..fler? 
 
"De voksnes fest" av Andrè Bjerke er det nydeligste diktet jeg noen gang har lest. Jeg har skrevet det i babyalbumet til min første, og nå leter jeg etter et som er like fint til lillebror.
 
Livets høyeste lykke:

Den vesle varme ungen min
gjør rare lyder med tungen sin
Hun lager merkelige ord
til glede for sin mor

Min egen lille deilighet
jeg har slik gunstig leilighet
til gransking av den hvite rand
av underkjevens første tand
En bitteliten snehvis spiss
av verdens minste tannebiss

Du, vesle fugleungen min
den lubne, skjønne kroppen din
med de små rare klærne på
og foten din, med tærne på
og hånden din, og armen din
og farven din, og varmen din
er som et kjempemessig hav
din mor kan øse lykke av

Men uten kamp, og uten skap
skal jeg gi slipp på deg en dag
Hvor min du er, -allikevel
skal du bli stor og bli deg selv

Nå kan jeg bare pleie deg
og elske deg, og eie deg
og leke med deg, og ta i deg
og være bunnløst glad i deg
Men når du selv, om litt, blir stor
så vil du si: "Nei, æsj da, mor!"
Og selvsagt har du rett i det
det finnes ikke vett i det
Og så en dag om 15 år
skal denne bylten uten hår,
som sutter sine egne tær,
si: "Mor, så gammeldags du er!"

Og ser du mitt fotografi,
så vil du le av det og si
"Tenk dette her er mor og far!
Å, gid hvor rare dere var!"
Hva sorger det vil volde meg, 
i strid for å beholde deg.
Hva kamp det enn vil skape meg,
så vil jeg sikkert tape deg.

Vi snakker sammen uten ord
for selvsagt skjønner jeg, din mor,
allverdens rare skurrelyd.
Jeg legger munnen, from av fryd,
mot nakkegropens myke skinn.

Å, skjønne fugleungen min!
-Zinken Hop
 

En liten engel du er

En liten engel du er,
med små fingrer og tær.
Store, mørke øyne ser på meg,
lurer på; kjenner jeg deg?
Søte smilehull i hvert sitt kinn,
runde lår, ja du er god og trinn.

Mamma og pappa’s lille lykkesten,
et mykt kinn, så vakker og pen.
Et elsket barn, det er det du er,
og du skal vite; vi har deg så kjær.
Du er på vei inn i fremtiden du nå,
vi følger deg på veien du skal gå.





Og så dette da:
Trodde du noen gang, mamma`n min,
at frøene du en gang sådde av meg,
da du ga liv til meg,
Og sakte så meg vokse,
i alle drømmene dine,
da du planla livet for meg.

Tenkte du noen gang, at kanskje,
jeg valgte meg deg?
Ville ha en mor som du!
En mor som lukter søtt,
og har myke kjærlige hender.
En kjærlig mor,
som trøster meg om nettene.

Tenkte du noen gang i løpet av den tiden,
at mens du planla et lv for meg,
så planla jeg livet mitt med deg?

Og nå som jeg ligger i armene dine,
undrer jeg på om du vet...

At mens du var opptatt
med å lage meg,
Så valgte jeg nettopp deg!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp