Dette skal gå bra, eller?

Apemor

Glad i forumet
Enkelte perioder er jeg kald i hodet og tenker "såklart går dette bra!", mens andre får jeg småpanikk og tenker "hvorfor skal det går bra med meg og ikke andre?". Det er nok mye hormoner som er ute å går, da jeg kjenner engstelsen er litt subnormal til slik jeg pleier å engste meg. Huff , er ikke lett å senke skuldrene . Jeg lurer på, hva sier du til deg selv i slike vonde perioder når du ikke skjønner hvordan det skal ende med en sprell levende baby i september ? Trenger litt pep talk i dag kjenner jeg .
 
Uff jeg har det helt likt.. mistet flere ganger da.. men jeg klarer ikke helt å føle glede for jeg er så redd for at det skal gå galt... kjenner etter hele tiden på sympotomer og hvis kvalmen er vekke tenker jeg at det har gått til helvette... grusomt egentlig
 
Ja, skulle hatt i august men mistet og kjenner angsten henger igjen . Var liksom så fort gjort fra glede til sorg, så glede igjen etter 14 dager. Berg og dal-bane av følelser
 
Jeg har ingen gode råd. Fordi jeg føler det samme selv. Helt uvirkelig at jeg kanskje skal få baby i september, men det er nok veldig normalt å føle.. Men så prøver jeg å tenke at jeg ikke får gjort noe uansett. Så uansett hvordan det går, så er ikke det i mine hender, dessverre
 
Tror det er lurt å prøve å huske på at i de aller fleste tilfellene der det går galt, så er det fordi det skjer en feil i utviklingen av fosteret som ikke skyldes noe vi gjør eller ikke gjør når vi først er blitt gravide. Det er allerede "bestemt" om fosteret kan leve eller ikke, og så kan vi ikke gjøre så mye annet enn å håpe at det går bra. Og det gjør det jo som oftest. Vet det ikke er så lett å tenke slik når man har mistet før, men det er det beste rådet jeg har. :) Prøv å fylle tiden med andre ting enn å Google for mye om hva som kan gå galt eller tenke for mye.
 
Ja, er heldigvis bare i bølgedaler. Og jeg vet det er bedre å miste nå enn senere. Skulle ønske det var ubetinget glede! Hihi, nei, får grue meg frem til TUL, etter det skal jeg senke skuldrene for det gjorde jeg med begge de to andre barna mine
<3
 
Tenker jeg har to fra før, og de få gangene jeg har mistet har det så vidt vært positiv test før blødning. Sånn er det ikke nå. Jeg ER gravid, det GÅR bra[emoji4] Snart er vi trill runde med nye bekymringer, det også går sikkert helt fint [emoji6]
 
Er super bekymra selv. Er jo første for meg. Å syns jeg leser at omtrent alle har mista. Så føles ikke likt flaksen min at jeg skal være så heldig å få babien min i september. Det setter virkelig en demper på gleden :(
 
Ja, her inne leser man om noen som mister nesten daglig . Det er litt rart for sannsynligheten for å miste er igrunn ganske liten. Det som jeg tror er en tendens her inne er at folk tester veeeeeldig tidlig (gjorde det selv altså) noe som gjør at man finner ut av graviditet lenge før hva som egentlig er normalt. Er sånn 50% av alle graviditeter ender i sa før ikm og oppleves heller som en kraftig mens. Man er nok litt tryggere etter 4 uker vil jeg tro. Aldri tenkt så mye på å miste som denne gangen, det var nok fordi jeg aldri hadde opplevd det før. Skummelt men jeg må bare være positiv . De fleste ganger går det bra
 
Hmm.. Selv testa jeg fra ikm til nå. Har bare blitt veldig positivt. Så håper jo spira sitter til september da... men demper gleden veldig når jeg ser alle som mister :(
 
Hmm.. Selv testa jeg fra ikm til nå. Har bare blitt veldig positivt. Så håper jo spira sitter til september da... men demper gleden veldig når jeg ser alle som mister :(
Jeg har ikke hatt problemer med helsa og var sikker på at det skulle gå helt fint første gangen jeg ble gravid. Men sånn gikk det ikke desverre. MA i uke 12, neste gang SA i uke 8. Det har vært ekstremt vondt! Skjønner at det er akkurat dette du ikke ønsker å høre..
Første gang jeg var gravid var jeg ikke aktiv på forum, - jeg søkte nok inn her pga problemene (med aborter og prosessen med å bli gravid) og fant støtte i at vi var flere. Det er kanskje det mange gjør?

Jeg tenker at her inne må man ta både det gode og det onde. Det er fint å kunne dele positive opplevelser og å lære av andre, men man må samtidig kunne "lytte" til de som har det vanskelig.
 
Jeg har ikke hatt problemer med helsa og var sikker på at det skulle gå helt fint første gangen jeg ble gravid. Men sånn gikk det ikke desverre. MA i uke 12, neste gang SA i uke 8. Det har vært ekstremt vondt! Skjønner at det er akkurat dette du ikke ønsker å høre..
Første gang jeg var gravid var jeg ikke aktiv på forum, - jeg søkte nok inn her pga problemene (med aborter og prosessen med å bli gravid) og fant støtte i at vi var flere. Det er kanskje det mange gjør?

Jeg tenker at her inne må man ta både det gode og det onde. Det er fint å kunne dele positive opplevelser og å lære av andre, men man må samtidig kunne "lytte" til de som har det vanskelig.

Ja syns jo det er så vondt å høre at sånn er det. Å blir jo kjempe lei meg for at vi ikke bare kan ha friske foster med en gang spira da.

Jeg syns det er fint å ha noen å snakke med om som er like på baby som meg, derfor jeh er på forum. Så jeh ikke snakker høl i huet på de få som vet det. Hehe <3 krysser fingrene for alle nå...
 
Ja syns jo det er så vondt å høre at sånn er det. Å blir jo kjempe lei meg for at vi ikke bare kan ha friske foster med en gang spira da.

Jeg syns det er fint å ha noen å snakke med om som er like på baby som meg, derfor jeh er på forum. Så jeh ikke snakker høl i huet på de få som vet det. Hehe <3 krysser fingrene for alle nå...
Det gjør jeg også!! :)
 
Back
Topp