Dette med Downs Syndrom...

dollygirl

dollygirl

Glad i forumet
er jo mange som er litt "redde" for og oppleve! visst jeg kan si det på den måten, det er jeg litt, selvfølgelig er man glad i barnet sitt uansett ! det er like mye vært , absolutt.... men jeg kunne  ikke tenkt meg , med tanke på livet barnet får....
 
Har vært noen tråder om dette tidligere. Er et vanskelig tema som er veldig personlig for hver og en. Ingen fasitsvar som er likt for alle. Så dette må man bare kjenne på selv...
 
Jeg må bare spørre, hva mener du med hvordan liv barnet ville fått?
 
Lurer på hva du legger i livet barnet får?
Tror ikke barn med downs syndrom har det noe værre en "friske" barn ....
Vet om mange med downs som har det helt topp!!
 
Selvfølgelig har det sikkert like fint liv som alle andre! men ligger mye annet bak det, det og takle det for barnet , når den blir eldre osv!! i våres samfunn er ikke det enkelt eller lett, og det finnes jo forskjellige grader, men tenker også andre former for multi handicapede... ! sier ikke at barnet ikke har det bra, men sier det at det valget jeg hadde fått hadde det påvist seg at jeg bar på ett barn med downs eller annet så vet jeg hva jeg hadde gjort.. det er min mening og mine følelser.. men det jeg var ute etter var om andre her inne " har tenkt tanken" noen gang, når man går gravid!
 
Barn som har downs er verdens solstråler om de er 1 år eller 50 :)Vårt samfunn har masse muligheter for barn med spesielle behov. Samfunnet har tilrettelagt mer og har masse å tilby barn som er litt anderledes. Vi har ikke institusjoner hvor de stues vekk lenger, de er i barnehage,skolen og i hverdagen vår på en helt annen måte enn før. De fleste som kjenner barn med downs vet at de gir oss mening med livet.
 
ja jeg skjønner det og jeg vet det!! det var ikke det som var poenget mitt, men det skjønner ingen!! åååh......
 
Sitat:.... "men jeg kunne  ikke tenkt meg , med tanke på livet barnet får"....

Var ikke det poenget ditt, og som de fleste her har svart sin mening om? 
dollygirl skrev:
ja jeg skjønner det og jeg vet det!! det var ikke det som var poenget mitt, men det skjønner ingen!! åååh......



 
Det var ikke så lett å få noe poeng av tråden din overhodet synes jeg da. 

Alle kan vel tenke "hva hvis", og så gir det seg der. Downs er heller ikke noe som påvises i Norge ved ultralyd med mindre man tar en sjekk i uke 12 og enda da vil det være diffust. 
 
Jeg har tenkt litt på dette med downs jeg også... Jeg hadde ikke tatt abort, men det er noe jeg er litt redd for kjenner jeg! Skal på siste UL i den ekstra oppfølgingen min neste fredag, da er jeg 12+1, og da skal vi ha utvendig UL og ta mer mål på babyen og slikt... Da sikkert også sjekke nakken... 
Og jeg kjenner at jeg gruer meg til akkurat det! Nesten så jeg tenker at jeg skulle ønske jeg da evt ikke fikk vite noe før etter at den lille er født, for man er jo like glad i babyen sin uansett! Men det kunne ødelagt en del av svangerskapet føler jeg... 

Men til gjengjeld får man jo evt bekreftelse på at alt ser bra ut, og at risikoen er liten. Og da trenger man ikke tenker mer på det... 

Nei det er en stor sak! Veldig stor! For det har så mye å si... Barnet blir aldri voksen på samme måte hvis det har downs... Men det har sikkert sine goder også...

Jeg har jobbet med en liten jente med downs, hun var så nydelig at jeg hadde lyst til å ta henne med meg hjem :D Hehe jeg hadde aldri kommet til å gjøre det, kidnapping er ikke helt meg haha Men hun var altså så skjønn! <3 
 
Ja, som vi ser av responsen her så er dette et vanskelig og følsomt tema. Syns også derfor det kan være litt ekkelt å disuktere det på et nettforum. Det er fort gjort å bli misforstått eller at det blir en het diskusjon av det. Jeg tror nok ikke at DollyGirl mente at ungen ville få et dårligere liv men at livet blir annerledes, for alle som er involvert.

Dette er en sak som jeg ikke tror man kan diskutere seg til et fasitsvar, fordi det er så utrolig personlig hva man føler rundt det. Noen ville aldri i verden tatt abort om de visste at det var kromosomfeil, mens andre hadde gjort det fordi det er det som er riktig for dem. Og ingen andre kan si at noe er riktig eller galt, for det er opp til de det gjelder. Også må man respektere at alle mener hver sine ting om temaet.

Rugekasse: Jeg skal også på UL på onsdag, og da måler de nakkefolderen. Det jeg vet om den undersøkelsen er at i utgangspunktet er det 1:3000 sjanse for at jeg får et barn med kromosomfeil. Ved denne målingen kan man få vite om det er feks 1:5000 sjanse eller 1:1000 sjanse. I forkant må man da tenke på hva man vil gjøre med informasjonen man får. Noen tar fostervannsprøve dersom sjansen blir forsterket. Jeg kommer ikke til å gjøre det. Jeg skal bare være mer mentalt forberedt på det ene eller det andre. Uansett så er jo sjansen veldig liten, og som du sier - man får jo ikke noe konkret svar av den UL'en. Håper bare jeg få se et livlig lite ruskesnusk med bankende hjerte som vokser som den skal <3
 
Jo, jeg skjønner hva du mener. Vi ser jo av tråden at her er mange følelser i sving.
Jeg håper og tror jeg ville beholdt, for tror ikke jeg hadde klart å ta abort.
Når det er sagt skal jeg jo tross alt ta meg av gutten jeg allerede har også, og et barn med Downs, samme hvor stor solstråle det er, så er det mye arbeid.

HVILKET LIV barnet får: Jo, noen kan være helt friske og holde seg slik. MEN, dessverre er det sånn at en veldig stor prosent av barna med Downs, utvikler andre følgesykdommer. Dette har jeg sett selv med egne øyne, jeg jobber på sykehuset. Der er ofte innlagt mennesker med Downs, som har problemer med gjentatte lungebetennelser, lungesykdom, mage/tarm-sykdom, forstoppelse, og ofte så er de redde og forstår ikke hva som skjer. Det er bare noen av de tingene som kan følge et menneske med Downs. Dessverre innebærer genfeil ofte andre ting enn bare det syndromet kalles. Mange har også store problemer med følelseslivet sitt og aggresjon. Noen klarer seg helt fint. Men jeg vet ikke om jeg hadde turt å gamble på at mitt barn ville fått det fint. Jeg vet bare ikke.

Så det handler ikke bare om å få en solstråle, men meget potensielt, få et sykt barn som er inn og ut av sykehus og må oppleve mange vonde ting. I tillegg en stor belastning på familie, og konflikter innad om ikke alle er innstilt på å stille opp 100 %. Og har man barn fra før, vil de ofte bli tilsidesatt, ikke fordi man gjør det med vilje, men fordi det er en krevende situasjon. Jeg håper jeg aldri kommer i den situasjonene der jeg må ta et slikt valg. All ære til de som står i den situasjonen. Man må velge det som fungerer for seg og sine. Og jeg dømmer ingen...
 
TAKK !!! Sylvia 80 ! Endelig noen som skjønte hva jeg mente, mente også om noen har tenkt tanken på om man kan bære på downs eller annet funksjonshemmet.. ååååh.. TAKK TAKK!!!!
Sylvia80 skrev:
Jo, jeg skjønner hva du mener. Vi ser jo av tråden at her er mange følelser i sving.
Jeg håper og tror jeg ville beholdt, for tror ikke jeg hadde klart å ta abort.
Når det er sagt skal jeg jo tross alt ta meg av gutten jeg allerede har også, og et barn med Downs, samme hvor stor solstråle det er, så er det mye arbeid.

HVILKET LIV barnet får: Jo, noen kan være helt friske og holde seg slik. MEN, dessverre er det sånn at en veldig stor prosent av barna med Downs, utvikler andre følgesykdommer. Dette har jeg sett selv med egne øyne, jeg jobber på sykehuset. Der er ofte innlagt mennesker med Downs, som har problemer med gjentatte lungebetennelser, lungesykdom, mage/tarm-sykdom, forstoppelse, og ofte så er de redde og forstår ikke hva som skjer. Det er bare noen av de tingene som kan følge et menneske med Downs. Dessverre innebærer genfeil ofte andre ting enn bare det syndromet kalles. Mange har også store problemer med følelseslivet sitt og aggresjon. Noen klarer seg helt fint. Men jeg vet ikke om jeg hadde turt å gamble på at mitt barn ville fått det fint. Jeg vet bare ikke.

Så det handler ikke bare om å få en solstråle, men meget potensielt, få et sykt barn som er inn og ut av sykehus og må oppleve mange vonde ting. I tillegg en stor belastning på familie, og konflikter innad om ikke alle er innstilt på å stille opp 100 %. Og har man barn fra før, vil de ofte bli tilsidesatt, ikke fordi man gjør det med vilje, men fordi det er en krevende situasjon. Jeg håper jeg aldri kommer i den situasjonene der jeg må ta et slikt valg. All ære til de som står i den situasjonen. Man må velge det som fungerer for seg og sine. Og jeg dømmer ingen...

 
TAKK til deg også! du skjønte det, jeg føler meg litt "hengt ut" men det skjønner jeg når man skriver om slikt, men prøv og se spørsmålet mitt og fortså det ! og det gorde du! TAKK
Babylykke81 skrev:
Ja, som vi ser av responsen her så er dette et vanskelig og følsomt tema. Syns også derfor det kan være litt ekkelt å disuktere det på et nettforum. Det er fort gjort å bli misforstått eller at det blir en het diskusjon av det. Jeg tror nok ikke at DollyGirl mente at ungen ville få et dårligere liv men at livet blir annerledes, for alle som er involvert.

Dette er en sak som jeg ikke tror man kan diskutere seg til et fasitsvar, fordi det er så utrolig personlig hva man føler rundt det. Noen ville aldri i verden tatt abort om de visste at det var kromosomfeil, mens andre hadde gjort det fordi det er det som er riktig for dem. Og ingen andre kan si at noe er riktig eller galt, for det er opp til de det gjelder. Også må man respektere at alle mener hver sine ting om temaet.

Rugekasse: Jeg skal også på UL på onsdag, og da måler de nakkefolderen. Det jeg vet om den undersøkelsen er at i utgangspunktet er det 1:3000 sjanse for at jeg får et barn med kromosomfeil. Ved denne målingen kan man få vite om det er feks 1:5000 sjanse eller 1:1000 sjanse. I forkant må man da tenke på hva man vil gjøre med informasjonen man får. Noen tar fostervannsprøve dersom sjansen blir forsterket. Jeg kommer ikke til å gjøre det. Jeg skal bare være mer mentalt forberedt på det ene eller det andre. Uansett så er jo sjansen veldig liten, og som du sier - man får jo ikke noe konkret svar av den UL'en. Håper bare jeg få se et livlig lite ruskesnusk med bankende hjerte som vokser som den skal <3

 
hvis du ikke syns det var så lett og forstå poenget mitt, så kunne du bare spurt meg igjen! ikke værre enn det !
Labambie skrev:
Det var ikke så lett å få noe poeng av tråden din overhodet synes jeg da. 

Alle kan vel tenke "hva hvis", og så gir det seg der. Downs er heller ikke noe som påvises i Norge ved ultralyd med mindre man tar en sjekk i uke 12 og enda da vil det være diffust. 

 
nope! det var ikke poenget mitt.. poenget mitt var om andre har hatt den tanken når man går gravid, tenk om hvis, noen er litt mer engstelig enn andre, jeg lurte på om noen andre hadde hatt den tanken, og etter det skreiv jeg hva jeg føler og hadde gjort. min mening. men det forsto ikke alle damene her, desverre ! men sånn er det!
Toneliza skrev:
Sitat:.... "men jeg kunne  ikke tenkt meg , med tanke på livet barnet får"....

Var ikke det poenget ditt, og som de fleste her har svart sin mening om? 
dollygirl skrev:
ja jeg skjønner det og jeg vet det!! det var ikke det som var poenget mitt, men det skjønner ingen!! åååh......




 
joda men det finnes maaange baksider, er ikke bare bare! noen er heldige og har ikke mer sjukdommer osv mens noen kan nesten bo på ett sykehus..
Drcat90 skrev:
Lurer på hva du legger i livet barnet får?
Tror ikke barn med downs syndrom har det noe værre en "friske" barn ....
Vet om mange med downs som har det helt topp!!

 
Har noe med hvordan en formulerer seg også ..
Kanskje litt enklere å missforså når en leser ting her inne enn når en snakker i virkligheten.
Kjenner du mange med downs syndrom?
 
Ja jeg kjenner faktisk ett par stykker ja, har også jobbet med psykisk utviklingshemmede.. så vet hva det innebærer
Drcat90 skrev:
Har noe med hvordan en formulerer seg også ..
Kanskje litt enklere å missforså når en leser ting her inne enn når en snakker i virkligheten.
Kjenner du mange med downs syndrom?

 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp