Du bruker en utdatert nettleser. Det kan hende den ikke viser dette eller andre nettsteder riktig. Du bør oppgradere eller bruke et alternativ nettleser.
Flere som gruer seg til fødsel?? Jeg kenner jeg får mer og mer angst jeg! Men det går nok over fort håper jeg... Gleder meg jo veldig nå til å bli tobarnsmor
Panikken har kommet å tatt meg flere ganger samtidig som jeg gleder meg veldig også!! Er så spent på det å bli tobarnsmamma også.. Hvordan det går med storesøster, spent på hvordan fødselen starter å blir osv. 1000 tanker i hodet om dagen!!! Hehe
Ja, er selv også veldig spent på hvordan storebror tar dette! Tror det kommer til å gå veldig bra, men det blir nok uvant å måtte dele mamma og pappa Jeg hadde egentlig en fin fødsel sist, men kjenner jeg er livredd nå, og aner ikke hvorfor.. Tror det er at nå vet man hva man går til.. Får tenke positivt, man får jo verdens fineste premie
Gruer meg egentlig ikke noe, selv om han ligger i kombinert sete- og tverr-leie, men har jo ennå 3 uker og noen dager til termin. Han kan fremdeles snu seg.
Det hadde jo selvfølgelig vært greit å vite i forkant om når og hvordan fødselen blir, men så lenge jeg ikke kan det, så får jeg ta det som det kommer.
Nei jeg gruer meg ikke til fødselen.
Kjenner det kribler godt i magen når jeg tenker på det, og klarer da ikke la vær å smile
Men kjenner jeg gruer meg litt til tiden etterpå med tanke på renselsen og vondter der nede.....
Men jeg tror nok det ikke vil være i fokus når jeg har født, da er jeg nok mer opptatt av lille prinsen vår
Jeg gruer meg ikke så mye, men er selvfølgelig spent på hvordan denne fødselen blir. Ser vel ikke akkurat frem til smertene, men gleder meg veldig til tiden etter
Tja, begynner å grue meg litt fødsel Har jo vert gjennom alt dette tidligere, bare ikke det at ungen kom ut side. Hun satt fast. Tenker og en del på det om eg blir klipt/revner og hvordan det vil være i ettertid, samt renselsen ...
Tenker og en del på koss litlå på 3 år komme te å reagere på å få en lillebror i hus, og hvordan det i det hele tatt vil bli å få en baby til.
Men alt i alt så gleder eg meg så stort, at alle tankene blir liksom litt små i forhold <3
Jeg gruer meg ikke, men det hender jeg får litt panikk nå som det nærmer seg. Er veldig spent på tiden etterpå, og egentlig alt, kan jo ikke vite helt hva jeg går til.
Gruer meg ikke til fødselen, for nå vet jeg så godt hvordan jeg vil ha det! Og hadde en fantastisk fødsel sist gang.
Jeg tenker mer på tiden etter fødselen. Bekymrer meg for etterriene man sier er vonde med nummer to, og renselsen, renselsen, renselsen!
Ellers lurer jeg på hvordan det blir å være tobarnsmor, med 8 år mellom barna. Klarer vi å gjøre ting alle sammen vil få glede av, eller må man dele seg mye?