Jeg tror jeg trenger litt profesjonell hjelp til å kunne stå i denne prøveprosessen, holde håpet oppe og ha en livskvalitet mens vi prøver. Jeg tror jeg trenger hjelp til å sortere vonde tanker og følelser for vi klarer ikke dette lenger på egenhånd. Det preger hvert våkne øyeblikk. Er det noen som har noen tips til en psykolog i Oslo-området som kan dette her?
Den medisinske delen knyttet til habituell abort er ivaretatt (de finner ikke noe galt med oss), men etter 6 mislykkede graviditeter er ikke lenger psyken min ivaretatt og jeg er bekymret. Bekymret for hva det gjør med meg som person og hva det gjør med forholdet vårt. Det har vært spesielt tøft etter 2 MA og 1 SA på bare 6 mnd og jeg kommer meg ikke ut av sorgen.
Jeg takler ikke lenger hverdagen min. Jeg har trukket meg helt tilbake sosialt (fordi nesten hele nettverket mitt er gravide eller har barn under 1 år), jeg takler ikke lenger jobben min og er 50 % sykemeldt fordi jeg ikke håndterer stresset, jeg har ikke lenger lyst til noe og har mistet alt av livsglede. Før trente jeg 5 dager i uka og var supersosial. Jeg føler meg fullstendig mislykket og ser ikke helt meningen med livet. Det høres kanskje veldig dramatisk ut, men jeg opplever det å være ufrivillig barnløs som en eksistensiell krise og livet mitt som jeg hadde sett det for meg har gått helt i grus.
Jeg har Googlet litt og finner ikke noen psykologer som har erfaring med nettop dette. Jeg finner noen familieterapeuter og sykepleier med spesialisering i psykologi, men fordi mye av dette ligner litt på klinisk depresjon tror jeg at jeg trenger en psykolog som også kan behandle det. Jeg kan hvertfall ikke ha det sånn her lenger.
Alle råd tas imot med takk!!
Den medisinske delen knyttet til habituell abort er ivaretatt (de finner ikke noe galt med oss), men etter 6 mislykkede graviditeter er ikke lenger psyken min ivaretatt og jeg er bekymret. Bekymret for hva det gjør med meg som person og hva det gjør med forholdet vårt. Det har vært spesielt tøft etter 2 MA og 1 SA på bare 6 mnd og jeg kommer meg ikke ut av sorgen.
Jeg takler ikke lenger hverdagen min. Jeg har trukket meg helt tilbake sosialt (fordi nesten hele nettverket mitt er gravide eller har barn under 1 år), jeg takler ikke lenger jobben min og er 50 % sykemeldt fordi jeg ikke håndterer stresset, jeg har ikke lenger lyst til noe og har mistet alt av livsglede. Før trente jeg 5 dager i uka og var supersosial. Jeg føler meg fullstendig mislykket og ser ikke helt meningen med livet. Det høres kanskje veldig dramatisk ut, men jeg opplever det å være ufrivillig barnløs som en eksistensiell krise og livet mitt som jeg hadde sett det for meg har gått helt i grus.
Jeg har Googlet litt og finner ikke noen psykologer som har erfaring med nettop dette. Jeg finner noen familieterapeuter og sykepleier med spesialisering i psykologi, men fordi mye av dette ligner litt på klinisk depresjon tror jeg at jeg trenger en psykolog som også kan behandle det. Jeg kan hvertfall ikke ha det sånn her lenger.
Alle råd tas imot med takk!!
