Jeg fikk nemlig vite det forrige gang. Jeg hadde tryna i dusjen, vi ble bekymra, og fikk ul. Uten at vi spurte sa legen at nakkefold og neseben var bra.
Og jeg tenkte mye på det etterpå. Hvorfor sa han det? Ville han sagt noe om det ikke var det? Hva hadde han forventet av oss da?
Det er mye av grunnen til at jeg ikke vil ha tidlig ul. Jeg vil ikke vite. Jeg vil ikke ha muligheten til å velge bort barnet mitt.
Ja, det er forskjell på stor hjerneskade som ikke er forenelig med liv, og downs. Nå snakker jeg om downs. Og enkelte ganger, tenker jeg at dersom folk sier de ville tatt abort hvis fosteret viser tegn til downs, fordi de ikke føler seg sterke nok til det.. Ja, da burde de revurdere å få barn i det hele tatt! Man vet aldri hva som skjer, og hvilke andre sykdommer/skader/lidelser som ligger i barnets fremtid. Hvor skal grensen gå? Hvis teknologien finner en måte å avdekke andre ting tidlig i svangerskapet- det være seg autisme, cp, anlegg for blodkreft.. Begynner vi å sortere bort downs, er vegen kort til å sortere bort andre barn også. Og slik kynisme gidder jeg ikke være en del av :-)
Folk gjør som de vil, men jeg mener og tenker det jeg vil :-)