Det gjør så vondt!

Kjip situasjon. Men jeg regner med at du skjønner selv, at hvis du og mannen din fortsatt skal være sammen til døden skiller dere ad, så er du nødt til å ofte bestevennen din. Det skulle du egentlig ha gjort allerede da du merket at varsel lampen ble skrudd på. Jeg veit akkurat hvor vanskelig du føler det nå, for jeg har følt det slik selv. Med meg gikk det over, sakte men sikkert og nå tenker jeg ikke på fyren lenger en gang. Men dette er noe du MÅ gjøre, for at følelsene dine for han skal gå over. Eller du kan velge han i stedet, men det er ikke sikkert dere fungere like bra sammen som kjærester enn som venner...

Jeg synes uansett at hvis du drar det noe særlig lenger nå, så er du både utro mot samboeren din, og ond mot deg selv. Følelser man skjuler og utelater er også en form for utroskap i mine øyne, og jeg tror det svir mer for samboeren din å høre at du har vært forelsket i en annen, enn hva sex alene ville gjort. (Ja, jeg veit du ikke har hatt sex med han... ennå)
 
Følelser er verre enn sex !!
 
ORIGINAL: Charl0tte

Følelser er verre enn sex !!
for partneren,ja, men man kan jo ikke noe for følelser..
men har hun sex(eller annet fysisk) så er man skyld i det selv!
 
Løsningen er enkel, men ikke lett. Du må bestemme deg for hvem du vil ha, og kutte ut vennen din om du velger mannen. Ikke bare for din egen del, men så absolutt for mannen din sin del!
 
Jeg har hatt det sånn selv. Men jeg "brøt" kontakten. Over tid har jeg ikke samme følelser. Når vi møtes nå så hender det jeg lurer på hvor jeg hadde vært om jeg hadde blitt sammen med han istedenfor, men jeg VET at det ikke hadde vært bedre. Det er ikke så lett, men du kan klare det[;)] Det vansekige er nok å bestemme seg, men det virker egentlig som et enkelt valg, med vanselige konsekvenser[:-] Lykke til[;)]
 
ORIGINAL: Froskegele

Enig med Skrulla..
 
ORIGINAL: Reinlykke

ORIGINAL: Søta!

Du får ta et valg da. Mannen eller bestisen.
For dere ble venner etter du møtte mannen din?

Hadde jeg vært mannen din og visst dette så hadde jeg dumpa deg med en gang, for i mine øyne er det mere utroskap å ha følelser for noen enn å ha sex en gang eller to.

Jeg hadde heller ikke takla at den jeg var sammen med fikk seg nye venner av det motsatte kjønn ETTER vi ble sammen. Eller venner er ok, men ikke så gode venner.



Hvorfor det?

Det skjønner ikke jeg heller. Sambo har fått flere jentevenner etter at vi ble sammen, men jeg stoler 100% på han og vet at han heller ville gått fra meg enn å være utro[:)] Synes det er så tåpelig når folk skal bestemme hvem partneren er venn med, tyder mer på usikkerhet mener jeg[:)]
 
ORIGINAL: Bymusa

Løsningen er enkel, men ikke lett. Du må bestemme deg for hvem du vil ha, og kutte ut vennen din om du velger mannen. Ikke bare for din egen del, men så absolutt for mannen din sin del!


Enig!

Tenk på barna dine...
Du har fått tre unger med han så da må du ha sterkere følelser for mannen din[;)]
 
Så noe på Dr. Phil i dag morges jeg synes passer bra her:
"Det finnes noen der ute som hadde vært sjeleglad for å få samboeren din som kjæreste."

Jeg skjønner utrolig godt hvordan du har det,
har vært i den samme situasjonen selv (var 19 og uten barn dog).

Jeg tok det gale valget. [&o]
 
ORIGINAL: Pijah

Huff, ingen god ting det der.. Har vært der selv, men jeg hadde ikke barn med han jeg var sammen med da..
Jeg gikk fra kjæresten, og er idag gift med bestevennen min..
Skjønner utrolig godt at du har det vanskelig, og at det der ikke er noen lett avgjørelse å ta, men jeg syns det virker som om du egentlig har tatt valget..
Og jeg syns du er tøff som kommer til en slik beslutning! Ofte er man betatt av illusjonen og bildet av den andre også, og spesielt om hverdagen er travel og man har mye å tenke på, så er det lett å falle litt ut i drømmer..
Jeg håper du gjør det du mener er det rette for deg, det er ingen andre enn du som kan ta den avgjørelsen.

Når det er sagt, så tror jeg nok at du lettere vil komme over tapet av bestevennen, enn tapet av faren til ungene dine, sånn egentlig.. Spesielt med tanke på måten du sier ting på..
Signerer denne jeg. Bare vi er forlovet idag. Masse lykke til! Du vet nok innerst inne hva som er best.[:)]
 
Jeg vil først og fremst si at det er tøft gjort av deg å "stå" fram som dette her på et forum selv om du har laget et anonymt navn sånn at ingen kjenner deg igjen.
Det betyr jo at du ser at dette er en situasjon du må gjøre noe med. Det er det aller beste utgangspunkt for å få forandret situasjonen også. [:)]

Jeg ser i svarene fra folk her at en del mener det er verre med følelser enn sex og at det er utroskap det også. Jeg kjenner at jeg er litt enig og litt uenig i den på samme tid. Du kan jo faktisk ikke noe for at du har fått følelser for kameraten din. Det hjelper ingen at du går rundt med dårlig samvittighet for det her... Du kommer deg ikke videre av å sitte å kjenne på skammen og de vonde følelsene rundt dette. Det er sånt som skjer uansett hvor bra man måtte ha det sammen med samboer/ektefelle. Vi mennesker er gjerne sånn... vi leter alltid etter noe som kan kaaaanskje være litt bedre enn det vi allerede har. Det behøver jo ikke å være riktig, men vi har lett for å innbille oss det. "gresset er grønnere på den andre siden" osv...

Det som er viktig nå er å ta et valg. Kjenn etter dypt inni deg om du vil fortsette livet med din samboer uavhengig av de følelsene for kameraten. Tenk på det livet du har nå med samboeren din og barna. Er følelsene for din samboer borte, eller kjenner du at du gjerne vil fortsette å leve som du har gjort? Jeg tror du vil finne svaret etterhvert om du kjenner godt etter hva du egentlig vil. Kjenner du at du ikke vil gi slipp på det livet du har nå så bør du nok ta en alvorlig prat med kameraten din og dere må bli enige om å ikke snakkes mer på en gooood stund til dere begge er trygge på at følelsene er borte. Jeg har tro på at dere kan få tilbake vennskapet dere har hatt en gang i tiden, men da må følelsene dere har nå få lov å slokke først. Du sier at dere har allerede tatt en sånn pause... men da var ikke den pausen lang nok, eller så var ikke dere begge bestemt på å la dette dø ut. Begge må være med på det for at det skal funke. Hvis den ene fortsetter å tviholde på følelsene så er det lettere for at det blusser opp igjen når man møtes etter en tid.

Jeg har vært borti en lignende situasjon. Bare at der hadde ikke den andre parten følelser for meg... men han holdt følelsene i live fordi han likte oppmerksomheten. [8|] Jeg sa i fra tilslutt at nå går det ikke mer... Det gikk faktisk et par år om ikke mer også før jeg kunne tenke på personen uten å kjenne på at jeg ville være hos han og ønske meg oppmerksomheten hans. Nå går det veldig fint og vi er bare gode venner igjen. Jeg har det supert sammen med samboer og barn og kunne ikke tenke meg å bytte ut det livet jeg har nå for alt i verden. Tiden drepte ilden og sårene har begynt å gro godt. [:)] Nå kan jeg snakke med kameraten min uten å få dårlig samvittighet og vi har den samme gode tonen som før alt av følelser kom inn i bildet. Jeg har blitt mye bedre kjent med kameraten min og jeg har sett at det hadde aldri i livet fungert å være kjæreste med han. [8D] Til det er han alt for vinglete og for glad i å flørte med jentene rundt seg. [8D]
 
ORIGINAL: Surita

Jeg vil først og fremst si at det er tøft gjort av deg å "stå" fram som dette her på et forum selv om du har laget et anonymt navn sånn at ingen kjenner deg igjen.
Det betyr jo at du ser at dette er en situasjon du må gjøre noe med. Det er det aller beste utgangspunkt for å få forandret situasjonen også. [:)]

Jeg ser i svarene fra folk her at en del mener det er verre med følelser enn sex og at det er utroskap det også. Jeg kjenner at jeg er litt enig og litt uenig i den på samme tid. Du kan jo faktisk ikke noe for at du har fått følelser for kameraten din. Det hjelper ingen at du går rundt med dårlig samvittighet for det her... Du kommer deg ikke videre av å sitte å kjenne på skammen og de vonde følelsene rundt dette. Det er sånt som skjer uansett hvor bra man måtte ha det sammen med samboer/ektefelle. Vi mennesker er gjerne sånn... vi leter alltid etter noe som kan kaaaanskje være litt bedre enn det vi allerede har. Det behøver jo ikke å være riktig, men vi har lett for å innbille oss det. "gresset er grønnere på den andre siden" osv...

Det som er viktig nå er å ta et valg. Kjenn etter dypt inni deg om du vil fortsette livet med din samboer uavhengig av de følelsene for kameraten. Tenk på det livet du har nå med samboeren din og barna. Er følelsene for din samboer borte, eller kjenner du at du gjerne vil fortsette å leve som du har gjort? Jeg tror du vil finne svaret etterhvert om du kjenner godt etter hva du egentlig vil. Kjenner du at du ikke vil gi slipp på det livet du har nå så bør du nok ta en alvorlig prat med kameraten din og dere må bli enige om å ikke snakkes mer på en gooood stund til dere begge er trygge på at følelsene er borte. Jeg har tro på at dere kan få tilbake vennskapet dere har hatt en gang i tiden, men da må følelsene dere har nå få lov å slokke først. Du sier at dere har allerede tatt en sånn pause... men da var ikke den pausen lang nok, eller så var ikke dere begge bestemt på å la dette dø ut. Begge må være med på det for at det skal funke. Hvis den ene fortsetter å tviholde på følelsene så er det lettere for at det blusser opp igjen når man møtes etter en tid.

Jeg har vært borti en lignende situasjon. Bare at der hadde ikke den andre parten følelser for meg... men han holdt følelsene i live fordi han likte oppmerksomheten. [8|] Jeg sa i fra tilslutt at nå går det ikke mer... Det gikk faktisk et par år om ikke mer også før jeg kunne tenke på personen uten å kjenne på at jeg ville være hos han og ønske meg oppmerksomheten hans. Nå går det veldig fint og vi er bare gode venner igjen. Jeg har det supert sammen med samboer og barn og kunne ikke tenke meg å bytte ut det livet jeg har nå for alt i verden. Tiden drepte ilden og sårene har begynt å gro godt. [:)] Nå kan jeg snakke med kameraten min uten å få dårlig samvittighet og vi har den samme gode tonen som før alt av følelser kom inn i bildet. Jeg har blitt mye bedre kjent med kameraten min og jeg har sett at det hadde aldri i livet fungert å være kjæreste med han. [8D] Til det er han alt for vinglete og for glad i å flørte med jentene rundt seg. [8D]


for et utrolig bra svar..
jeg har gått å tenkt på dette innlegget siden jeg leste det i stad.
har vært der før jeg og.. men jeg var ikke like fornutfig som deg å tok det rette valget.. den feilen gjør jeg ikke igjen kan du si.

håper du gir oss en oppdatering eller noe når  du er klar for det... [:)]
masse lykke til!
stor klem
 
Hadde jeg vært deg hadde jeg fortalt det til mannen din..
Lettere sagt enn gjort selvfølgelig, men du har det tøft akkurat nå å det synes jeg han bør vite. For slik du ser det så har du ikke gjort noe galt enda.. for du vet ikke helt hva du vil..
 
ORIGINAL: Marlene*Og*Mina

ORIGINAL: Bymusa

Løsningen er enkel, men ikke lett. Du må bestemme deg for hvem du vil ha, og kutte ut vennen din om du velger mannen. Ikke bare for din egen del, men så absolutt for mannen din sin del!


Enig!

Tenk på barna dine...
Du har fått tre unger med han så da må du ha sterkere følelser for mannen din[;)]
 
Jeg hadde valgt den personen jeg hadde hatt følelser for.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp