Har endelig våget meg inn i forumsverdenen igjen. Sist gang var det ei maijente i 2015. [emoji177]
Jeg har nå bikka 30 år og de første tegnene på 30-årene ble fremtredende samtidig som sola - jeg har fått rynkeskille i smilerynka under øyet [emoji23] Jeg bor sammen med kjæresten min, min fantastiske førstefødte og hunden. Vi koser oss og er i ekstase over at vi venter ei jente til i september. 9.september. Jeg gikk på UL-timen min i god tro over at jeg var i uke 19. Kom ut av timen i slutten av uke 23. Litt skremmende, litt morsomt, litt deilig. Jeg husker jeg forbannet meg mest over at ikke kvalmen dro sammen med de 21 dagene jeg ble satt frem. Jeg hadde det for meg at jeg var lengre på vei, men så mye trodde jeg ikke. [emoji15] Jeg måtte gjennom en kjemisk utdriving tiden før denne graviditeten siden jeg mistet akkurat på dagen 12.uke.[emoji174] Dermed var perioden uregelmessig og kontroll var mangelvare. Likevel, da var vi innstilt på et nytt barn, og da ble innstillingen at skjer det, så skjer det. [emoji4] Nå venter vi bare i spenning.
Jeg kjenner litt på fødselsangst for første gang, ikke en grei følelse. Men den kommer av en veldig langvarig fødsel sist og følelsen av at man ikke klarte. Men jeg var tom, jeg var tappa, hadde ingenting å gi lenger.. Fornuften sier nettopp dette og at det kan ikke sammenlignes, men jeg klarer ikke helt å få ro over meg. [emoji107] Noen gode tips mot fødselsangst der ute?
Jeg har nå bikka 30 år og de første tegnene på 30-årene ble fremtredende samtidig som sola - jeg har fått rynkeskille i smilerynka under øyet [emoji23] Jeg bor sammen med kjæresten min, min fantastiske førstefødte og hunden. Vi koser oss og er i ekstase over at vi venter ei jente til i september. 9.september. Jeg gikk på UL-timen min i god tro over at jeg var i uke 19. Kom ut av timen i slutten av uke 23. Litt skremmende, litt morsomt, litt deilig. Jeg husker jeg forbannet meg mest over at ikke kvalmen dro sammen med de 21 dagene jeg ble satt frem. Jeg hadde det for meg at jeg var lengre på vei, men så mye trodde jeg ikke. [emoji15] Jeg måtte gjennom en kjemisk utdriving tiden før denne graviditeten siden jeg mistet akkurat på dagen 12.uke.[emoji174] Dermed var perioden uregelmessig og kontroll var mangelvare. Likevel, da var vi innstilt på et nytt barn, og da ble innstillingen at skjer det, så skjer det. [emoji4] Nå venter vi bare i spenning.
Jeg kjenner litt på fødselsangst for første gang, ikke en grei følelse. Men den kommer av en veldig langvarig fødsel sist og følelsen av at man ikke klarte. Men jeg var tom, jeg var tappa, hadde ingenting å gi lenger.. Fornuften sier nettopp dette og at det kan ikke sammenlignes, men jeg klarer ikke helt å få ro over meg. [emoji107] Noen gode tips mot fødselsangst der ute?