Jeg ble gravid litt fortere enn planlagt.. førstemann var prøverør, og denne gangen en liten overraskelse. Noe som er veldig fint! Ikke misforstå.. Tro meg! Jeg vet godt hvor heldig jeg er som har blitt gravid igjen, og i det hele tatt.
Men jeg sliter litt med å ta det inn over meg at jeg faktisk er gravid. Jeg er veldig dårlig form, så jeg kjenner det jo på kroppen. Men psykisk så har det ikke gått helt opp for meg. Jeg har mye dårlig samvittighet for det 1 åringen som litt brått må bli storebror.. Noen som kan kjenne seg igjen? Når gikk det liksom opp for deg?
Men jeg sliter litt med å ta det inn over meg at jeg faktisk er gravid. Jeg er veldig dårlig form, så jeg kjenner det jo på kroppen. Men psykisk så har det ikke gått helt opp for meg. Jeg har mye dårlig samvittighet for det 1 åringen som litt brått må bli storebror.. Noen som kan kjenne seg igjen? Når gikk det liksom opp for deg?
jeg har mye dårlig samvittighet for minstemann her, og undrer fælt på hvordan jeg skal delegere tiden med de. Minsten nå er fryktelig mammadalt og trenger mye kos og nærhet fortsatt. Prøver å tenke at det heldigvis er plass til to på et fang jeg vet jeg skal føde om 3 uker, men tror nesten ikke på det.. tiden har gått innmari fort. Masse lykke til med svangerskapet videre