Det går bra!

Fabmamma40

Glad i forumet
Julikulene 2020
Ville bare poppe innom og si at det går fint! Men herregud for en omveltning fra å være høygravid til å plutselig sitte med ett menneske som man har ansvaret for.

Det er lov å feile. Det er lov å stå i dusjen og grine mens melka flommer. Det er lov å grine av teite reklamer på tv'en.

Men til syvende og sist : For en gave!!!!
 
Ville bare poppe innom og si at det går fint! Men herregud for en omveltning fra å være høygravid til å plutselig sitte med ett menneske som man har ansvaret for.

Det er lov å feile. Det er lov å stå i dusjen og grine mens melka flommer. Det er lov å grine av teite reklamer på tv'en.

Men til syvende og sist : For en gave!!!!

Enig ❤️ haugevis av følelser, både fine og vanskelige. Helt naturlig å gråte sine modige tårer :angelic: har "heldigvis" sluppet unna den store omveltningen med nr 2, men husker forrige gang hvor rævkjørt jeg ble av alle MULIGE følelser jeg ikke aaaaaante at jeg hadde:nailbiting::hilarious:❤️
 
Ville bare poppe innom og si at det går fint! Men herregud for en omveltning fra å være høygravid til å plutselig sitte med ett menneske som man har ansvaret for.

Det er lov å feile. Det er lov å stå i dusjen og grine mens melka flommer. Det er lov å grine av teite reklamer på tv'en.

Men til syvende og sist : For en gave!!!!
Absolutt! Jeg er fortsatt litt i sjokk, og min sønn er seks uker i dag. Helt rart at han er her, og at det var han som var inni magen hele tiden. Men jeg er så glad og takknemlig for at han er her og for at han er frisk. :)

Jeg gråt og tuta av alt og ingenting den første uka. Særlig av at jeg grudde meg til å være i perm alene. Men nå er jeg på andre uka, og det går bedre for hver dag. Fokuserer mye på å go with the flow. Synes det er litt vanskelig å ikke ha noe tid til meg selv nå som babyen er inne i en periode hvor pupp er løsningen på alt og han ikke vil ligge alene. Men håper det blir bedre når han kan leke og underholdes litt.
 
Enig i at de dagene der de trenger veldig mye trøst, rap, pupp, byssing, bleieskiftx10 osv kan være litt slitsomme... man lærer seg i allefall å utnytte tida, prioritere hardere og ta ting som de kommer. spes når man har 3 unger under 3 år og er på setra med melkekyr som skal ha stell morgen og kveld... men man prioriterer jo alltid babyen først for hvis hun er misfornøyd fungerer ingenting annet heller. Blir mye rare tider for barnestell, mat , dyrestell osv når man hele tiden må følge rytmen til babyen... hehe
 
Kjenner meg så igjenn med det å stå i dusjen og gråte mens melka renner :hilarious:
 
Kjenner meg så igjenn med det å stå i dusjen og gråte mens melka renner :hilarious:
Godt å lese det er flere!
Jeg gråt og gråt. Av glede, stort sett. Etter en fin fødsel. Og av glede for barnet. Men og for følte meg sårbar. Det var fint å stå i dusjen å gråte (for seg selv).
Men de verste hormonene gikk over, heldigvis, etter noen uker.
 
Godt å lese det er flere!
Jeg gråt og gråt. Av glede, stort sett. Etter en fin fødsel. Og av glede for barnet. Men og for følte meg sårbar. Det var fint å stå i dusjen å gråte (for seg selv).
Men de verste hormonene gikk over, heldigvis, etter noen uker.

Jupp, gråt både av glede, sorg, frustrasjon alt egentlig :hilarious:

Jeg også:hilarious: Nå etter tre uker har det stort sett gått over, men melka renner fortsatt i dusjen:D

Haha, ja kunne nesten ha invistert i takrenner til puppene :hilarious:
 
Ååh, dette var en fin tråd! Akkurat det jeg trengte. Jeg kjenner virkelig på barseltårene! Både fordi baby er verdens søteste. Men fytti så mange bekymringer! Det er en berg og dalbane med følelser her om dagen. Googler som bare det.. Skal heldigvis til helsestasjon idag. Da får vi veid han og stilt alle spørsmålene vi har.
 
Back
Topp