Det første steget...

[på`n igjen <3]

Ja, idag klarte jeg endelig å ta det første steget.. Ukene etter jeg fant ut at jeg var gravid har vært tøffe.. Det værste har vært psykisk, følt meg likegyldig, klarer ikke å se noe positivt ved graviditeten, og hatt utrolig lite energi.. Idag når jeg våknet følte jeg meg litt normal igjen.. Jeg tok meg en handletur, beveget meg inn i småbarnsavdelingen og ble utrolig rørt av å drømme meg bort i babyhyllene.. Jeg kjøpte noen bittesmå plagg som jeg har pakket inn til besteforeldrene.. Gleder meg til å gi de den herlige julegaven med den gode nyheten..
Dt er godt å endelig kjenne litt på gleden, jeg håper dette kan være starten på et godt svangerskap
Dette er også mitt første innlegg i denne gruppa, selv om jeg har lest og fulgt med i 5 uker

 

[martar80]

Velkommen! Og håper du får en fin opplevelse med å gå gravid, og at du gleder deg over alt som skjer fremover! (og hvis det oppleves litt trått, så er ikke det uvanlig heller!! Husk, det er mye hormoner med i bildet, og det er mange rosa bilder av hvordan det er å gå gravid, men verden er jo som vi vet i mange flere farger enn kun rosa. )

 

[snerkulf]

Gratulerer og velkommen

 

[Pedal]

Det er nok ikke unormalt å ikke bare ha en type følelser når man blir gravid. Det er for mange en helt spesiell kombinasjon av følelser som kan endres fra en dag til en annen.
At du nå ser på det med glede er bra
Gratulerer og velkommen

 

[Lambi`83]

Selv om dette her var planlagt og ønsket så har jeg vært langt i fra lykkelig gravid, ergo du er ikke alene
Velkommen hit og gratulerer

 

[Zephyra]

Velkommen hot, og gratulerer! Så fint at du endelig tar kontakt og vil bli kjent her
Er dette ditt første barn, eller har du flere?

 

[Tust]

Velkommen og gratulerer)

 

[Penelope]

Velkommen hit og gratulerer

 

[Christine1986]

Velkommen og gratulere så mye

 

[Snorkfrøkna_90]

Velkommen og gratulerer

 

[Isa28]

Gratulerer og velkommen

 

[på`n igjen <3]

Tusen takk alle sammen. Godt jeg ikke har vært helt alene rundt mine blanda følelser.. Dette blir vår nr 3, har fra før to som er veldig tett i alder, men begge har akkurat blitt skolebarn .. Det er det som gjør at jeg ser litt tungt med å begynne på nytt igjen.. Endelig begynte barna å bli store så hiver vi oss utpå småbarnstiden igjen :-0 Men dette skal vi greie, tenker det kan være god hjelp i disse søskena fremover også

 

[kattungen]

Velkommen