Jeg funderer også på ting om amming.
Vi har jo disse puppene pga amming, men jeg er 38 år nå, har hatt dem i ca 27 år men har aldri brukt dem til amming.
Pupper kan jo også være veldig forbundet med sex, både utenfra av de som liker dem og "innenfra" siden de kan være veldig erogene.
Mine egne pupper er ofte ømme. Og store. Så jeg liker dem best inni den godt vatterte BHen sin hvor de får være i fred.
Tror nok det vil gå seg til da.
Det er godt å være forberedt, men vær også forberedt på at du ikke kan være forberedt på alt. Min første endte på nyfødt intensiv med antibiotika, og da måtte han få en forhåndsdefinert mengde melk hver tredje time, som da ble pumpet og gitt gjennom sonde. Da han endelig fikk prøve seg på puppen, var han for stor til at det var greit at han gikk ned i vekt. Dermed ble det 2 mnd med måltider hver 1-1,5 time med pupp først, så pumping og så mating på diverse måter av den pumpa melka. Den måtte ikke gis med flaske fordi det ville være for enkelt for ham, og dermed en sannsynlig grunn til at han aldri ville lære seg puppen. Han fikk i seg stadig mer fra puppen i løpet av de 2 mnd før han til slutt klarte seg med bare pupp. Ammet til han var 17 mnd. Da ble jeg gravid på nytt. Det var kjempeslitsomt mens det sto på med både pumping og amming, men helt klart verdt jobben.
Jeg hadde også brystbennnelser og abscess som måtte dreneres flere ganger, og holdt bare ut med ammingen i 2 måneder. Håper virkelig det går lettere denne gangen, tror ikke jeg kommer til å orke å amme hvis jeg får like mye problemer denne gangen. Lurer på hvordan prognosen er for å få samme problemer igjen..?
Jeg må si at selv om jeg fullt ut respekterer at noen føler det sånn som du beskriver, og at alle først å fremst må være tro mot seg selv, så klarer jeg ikke sette meg inn i tankegangen. For meg er puppene mat etter fødsel. Praktiske matpakker som er med over alt og som kan tas fram overalt. Å dekke til puppen og ansiktet til ungen, så ungen får mindre frisk luft er helt fjernt for meg, med mindre det er kuldegrader og man ammer uteHar akurat samme tanka som dæ. Slitt veldig me og gi slipp på dem, me nr 1 klarte æ bare ikke, me nr 2 fikk vi ikke til men nu ska æ fann mæ klar det, og det e mest før at det e så tongvindt og stå opp om natta før å fiks flaske osv osv, og når man e borte har man maten me og slipp leit sæ ihjel etter mikro liksom
Men æ e veldig dær at når onga nærma sæ en vis ``alder`` og blir meir sånn moden og kryp osv, så næi takk xD
haha. så her blir det nok te max 6-8 måna. Blir nok ikke å takle lenger, føl at puppan e mine liksom hehe.
Så e æ veeeeldig sånn at å sitt oppå folk å amm gjør æ altså ikke, å samme hjemme etc. Blir og kjøp mæ amme sjal eller no.
Jeg har ikke hatt med små barn på kafé selv, men jeg synes det er kjempekoselig å se ammende mødre på kafeer og restauranter. Man ser jo pupper til stadighet i aviser og liknende, hvorfor skjule pupper som ammer? Det gir bare ikke mening for meg. Men man skal selvfølgelig ikke blotte puppen om man er ukomfortabel med det.
Her var det en stor lettelse å avslutte amminga etter 1,5 mnd. Ble aldri komfortabel med det, og når vi ikke fikk det til var det deilig å gå over til kun flaske, og i tillegg kunne pappaen hjelpe mer til, så vi kunne bytte på nattesøvnDere må alle huske at om ammingen av en eller annen grunn ikke går, om det er fordi det føles feil, pga smerter eller ubehag, at melka ikke kommer eller hva det måtte være, så vær så snill å aldri ta det som et nederlag!
Det viktigste er at babyen får i seg mat, og at både mor og barn skal trives med ammingen.
Har hatt flere venninner som har tatt det fryktelig tungt når ammingen ikke har fungert i lengden.
Ammegrupper på Facebook etc er full av beklager uttrykket men smågale ammefolk. Man får gjerne beskjed om at babyen trenger denne morsmelken for alt i verden og at man får en medalje av solid gull om man ammer til ungen er 3 år.
Husk at dere er supre mammaer selv om ammingen ikke skulle gå.
Og til alle som ønsker å få det til, så håper jeg dere får det til uten smerter og strev [emoji173]️ Og at det føles som det mest naturlige i verden, selv om det er litt rart i starten
Dere må alle huske at om ammingen av en eller annen grunn ikke går, om det er fordi det føles feil, pga smerter eller ubehag, at melka ikke kommer eller hva det måtte være, så vær så snill å aldri ta det som et nederlag!
Det viktigste er at babyen får i seg mat, og at både mor og barn skal trives med ammingen.
Har hatt flere venninner som har tatt det fryktelig tungt når ammingen ikke har fungert i lengden.
Ammegrupper på Facebook etc er full av beklager uttrykket men smågale ammefolk. Man får gjerne beskjed om at babyen trenger denne morsmelken for alt i verden og at man får en medalje av solid gull om man ammer til ungen er 3 år.
Husk at dere er supre mammaer selv om ammingen ikke skulle gå.
Og til alle som ønsker å få det til, så håper jeg dere får det til uten smerter og strev [emoji173]️ Og at det føles som det mest naturlige i verden, selv om det er litt rart i starten
Helg enig.Dere må alle huske at om ammingen av en eller annen grunn ikke går, om det er fordi det føles feil, pga smerter eller ubehag, at melka ikke kommer eller hva det måtte være, så vær så snill å aldri ta det som et nederlag!
Det viktigste er at babyen får i seg mat, og at både mor og barn skal trives med ammingen.
Har hatt flere venninner som har tatt det fryktelig tungt når ammingen ikke har fungert i lengden.
Ammegrupper på Facebook etc er full av beklager uttrykket men smågale ammefolk. Man får gjerne beskjed om at babyen trenger denne morsmelken for alt i verden og at man får en medalje av solid gull om man ammer til ungen er 3 år.
Husk at dere er supre mammaer selv om ammingen ikke skulle gå.
Og til alle som ønsker å få det til, så håper jeg dere får det til uten smerter og strev [emoji173]️ Og at det føles som det mest naturlige i verden, selv om det er litt rart i starten
Er det jeg er redd for også... Men vi får bare krysse fingrene for at det går bedre denne gangen!
Ikke føle deg tvunget til noe... Men er verdt å prøve. Jeg hadde de samme tankene som deg med førstemann og det forandret seg heldigvis 
mammahjertet smelter av tanken 