Det føles rart å skulle amme

Bennii

Bennii

Flørter med forumet
Hei damer. Jeg vil bare dele noen tanker, og lurer på om noen har eller har hatt liknende tanker? Foreløpig synes det er virker så utrolig rart og unaturlig å skulle amme et barn. Må vel nevne at dette er vår første.

Jeg skal selvfølgelig amme, og gleder meg jo til det på en måte. Men foreløpig har jeg litt vekslende tanker om det. Håper det går over, og at instinktene mine kommer når det nærmer seg. Kanskje noen har noen trøstende ord om at vil føles mer naturlig etterhvert [emoji5]
 
Håper du føler det er det mest naturlige i verden når du får babyen og skal amme. Var veldig rar tanke for meg også, men var kjempeflott når ungen kom [emoji173]️
 
Tenker akkurat det samme som deg! Tenker ikke over det når andre gjør det, men når jeg tenker på meg selv så tenker jeg noen ganger: herregud, det er jo helt unaturlig :confused: Også kommer jeg på at nei, det er jo faktisk den mest naturlige tingen i verden :hilarious:
 
Jeg funderer også på ting om amming.

Vi har jo disse puppene pga amming, men jeg er 38 år nå, har hatt dem i ca 27 år men har aldri brukt dem til amming.

Pupper kan jo også være veldig forbundet med sex, både utenfra av de som liker dem og "innenfra" siden de kan være veldig erogene.

Mine egne pupper er ofte ømme. Og store. Så jeg liker dem best inni den godt vatterte BHen sin hvor de får være i fred.

Tror nok det vil gå seg til da. :)
 
Kan ikke få sakt hvor mye jeg gleder meg til å amme igjen. Det er en helt fantastisk følelse :Heartred
Det kommer mest sansynlig helt naturlig når babis kommer :Heartbigred:Heartbigred
 
Jeg elsket å amme, og jobbet beinhardt med å få det til da sønnen vår ble født liten og melka ikke kom av seg selv. Jeg har aldri tenkt at det er unaturlig men har flere venninner som føler det sånn.
De har allikevel ikke angret og likt godt å amme alle tre[emoji4][emoji173]️

Men om det skulle være at det føles unaturlig og rart for deg, og du ikke føler at du får til fordi du ikke vil, så går det helt fint med flaske og[emoji7] Mamming før amming!

Men om du etterhvert ønsker å amme, så anbefaler jeg å jobbe for det. Det er noe av det fineste jeg har gjort i livet[emoji7]
 
Dere kommer til å få et helt annet syn på pupper når dere ammer:p jeg tok meg selv i å stå å massere og knø dem midt i all offentlighet, veldig ulikt meg å være så frigjort. Hehe :D
 
Å amme er noe helt spesielt og en stor del av «jobben» med baby. Anbefaler å lese mye om amming og ulike problemstillinger før fødsel, så er du bedre forberedt. Det kan gå helt av seg selv, men mange må jobbe skikkelig for å få det til. Hadde litt startvansker, men brukte ammehjelpen.no og kom meg over kneika. Derfra var det bare kos!
 
Jeg syns også tanken er litt rar. Men fikk en bok av søsteren min de brukte på barsel (hun utdannet seg til barselpleier) og nå gleder jeg meg bare. Før tenkte jeg at det ikke var så farlig om jeg ikke fikk til ammingen, nå håper jeg derimot veldig på at jeg får det til. Vi skal også på amme- og foreldrekurs i regi av helsestasjonen nærmere fødsel :) Jordmor anbefalte dette spesielt til førstegangsfødende/-ammende.
 
Jeg kjenner igjen følelsen du beskriver og jeg kjente på det når jeg ammet første. Det ble en kortvarig sak for meg da jeg syntes det var så altfor vondt. For meg var det ikke det mest naturligste i verden og jeg syntes det var ubehagelig å amme foran familie og venner så jeg satt meg gjerne på et rom. Sånn sett syntes jeg faktisk flaskestyret var en mer befrielse. For min del :)
 
Takk for mange bra svar [emoji2] Så godt å høre om alle som elsker det. Jeg kjenner at jeg innerst inne gleder meg veldig.
Skal finne meg noen bøker og gjøre litt reseach så er jeg bedre forberedt. Det er så rart å kjenne at brystene er ømme og at niplene kommer litt mer frem. Det er liksom nå skal forbedre seg på sin «virkelige jobb» [emoji7]
 
Ano-nymus skrev:
Dere kommer til å få et helt annet syn på pupper når dere ammer:p jeg tok meg selv i å stå å massere og knø dem midt i all offentlighet, veldig ulikt meg å være så frigjort. Hehe :D
Klikk for å utvide …
Indeed! Etter to barn ser jeg nå kun på puppene som matatasjon - det er egentlig alt de funker til nå etter å ha blitt gnagd på. :D
 
Jeg elsket det vell ikke akkurat, hadde en del problemer i starten! Men synes det var SÅ verdt det å komme over kneiken! Utrolig lettvint, bare å slenge ut puppen når han var sulten :p

Vil anbefale å lese litt om det på forhånd og kanskje ha en ferdigkokt flaske eller to på lur til en kommer hjem fra sykehuset i tilfelle det trengs, så slipper en å stresse med det med en gang.
 
Jeg syns det har vært veldig koselig å amme, har gjort det helt til ungene har mistet interessen for det. Har føltes helt naturlig for min del. Det mest fasinerende er egentlig hvordan puppene lever sitt eget liv når melka er kommet ordentlig i gang; om mannen og jeg koste oss kunne det bli virkelig melkevått i senga :woot:
 
hennisin skrev:
Hei damer. Jeg vil bare dele noen tanker, og lurer på om noen har eller har hatt liknende tanker? Foreløpig synes det er virker så utrolig rart og unaturlig å skulle amme et barn. Må vel nevne at dette er vår første.

Jeg skal selvfølgelig amme, og gleder meg jo til det på en måte. Men foreløpig har jeg litt vekslende tanker om det. Håper det går over, og at instinktene mine kommer når det nærmer seg. Kanskje noen har noen trøstende ord om at vil føles mer naturlig etterhvert [emoji5]
Klikk for å utvide …

Jeg tenkte AKKURAT likt som deg da jeg ventet førstemann, og jeg husker det var litt snodig de aller første gangene på sykehuset. Men det går fort over! Etter å ha ammet to barn er ikke puppene «seksuelle» i det hele tatt. (Mine er født i 2011 og 2014, og det er sånn fortsatt. Dette er jo sikkert veldig personavhengig.)

Amming er fantastisk koselig og veldig praktisk - men IKKE i begynnelsen [emoji6] De to-tre første månedene var det ikke kos, mest vondt og styrete. Kjøp ammeskjold hos ammehjelpen, de reddet livet mitt! [emoji120]
 
Jeg er nok motsatt av alle her, bar fast bestemt på at jeg skulle amme, det var jo kjempelett! Vel... med en tøff start for min del, jeg ble syk, lille gikk masse ned i vekt, og vi kom aldri helt i gang med amming... Etter MYE krangel, tårer fra oss begge og mye tenking bestemte jeg at nok var nok. Mamming før amming, det ble til en stk fornøyd mamma og en fornøyd baby [emoji173]

Akkurat nå er jeg veldig usikker på om jeg i det hele tatt VIL amme, nettopp fordi jeg føler det ødela så mye sist gang....

Moralen her er at du bør være forberedt på at det kanskje ikke går, ha en flaske og litt mme i hus i tilfelle det skjærer seg. Det er INGEN skam i å ikke amme! Så lenge ungen er mett og fornøyd er den likegyldig til om maten kommer fra pipp eller flaske [emoji173]
 
Når har jeg ammet tre barn, dette er vår fjerde. Og jeg hadde også hørt hvor utrolig fantastisk det var! Og det ble det jo også, men det ingen fortalte meg var hvor utrolig vondt det kunne gjøre i starten! Vi snakker blodige kjøttsår! Men sta som jeg er så skulle det jo gå, og etter noen uker så gikk det seg heldigvis til[emoji5] Det viktigste er å tenke at dette skal jeg klare. Det er jo veldig individuelt hvordan vi opplever de første ukene med amming. Blir jo etterhvert det mest naturlige i verden[emoji173]️
 
Husker jeg hadde det sånn når jeg gikk gravid første gang, var og veeeldig skeptisk til å skulle få den grisete bebisen rett på magen! [emoji85] Men alle de tankene forandra seg en liten stund før fødsel.. Har født og fått fire bebiser opp på magen og alle fire har blitt ammet! [emoji4]
 
Har ammet to og jeg liker det ikke for å være ærlig. Følte det var vondt og invaderende på min "intimsone". Gjorde det for ungene sin skyld og gråt heller etterpå når de ikke så det.
 
Jeg håper denne babyen vil amme. Førstemann nektet å amme på sykehuset pluss en brystbetennelse gjorde at han aldri ble helt vant med bare amming men koste oss de 4 mnd det pågikk. Håper denne gangen å kunne amme litt lengre
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp