Det er så vemodig at de blir store!

[Den perfekte mor er påan igjen]

Han er enda ikke fylt 7 mnd, men for en rivende utvikling. Selv om mye er enklere nå enn da han var nyfødt, savner jeg likevel tiden da han kunne ligge på brystet å kose og slumre, den gule nyfødtbæsjen og de søte klærne. (At han stort sett bare ville sove på brystet er ikke fullt så vemodig derimot, heller ikke at han hatet både vogn og bil). Nå må han voktes all støtt, bedsidecriben måtte byttes ut med sprinkelseng med høye vegger så han ikke krabber ut, og han er ikke like avhengig av meg mer. På godt og vondt. Kosing kan vi se langt etter, han kryper og kravler uansett, og har ikke ro i ræva. Selv om han fortsatt er baby, så føler jeg nesten babytiden er over!