Det er så trist...

gravidfotball

gravidfotball

Glad i forumet
...når venner en trodde var virkelige venner, viser seg å drite i en når en er gravid.

Kunne tenkt meg litt råd fra dere angående to venner av meg:

I desember 2009 mistet jeg et foster (planlagt graviditet) og ble veldig lei meg. Dette fortalte jeg til de to beste venninnene mine som også spiller på laget mitt, de forstod at jeg var lei meg, men jeg synes ikke de var de beste støttespillerne. De ville helst ikke snakke om det osv.

I januar ble jeg gravid igjen, selvfølgelig veldig bekymret for en SA til og følte jeg måtte snakke med noen. Så jeg fortalte om graviditeten til disse to og trodde det skulle bringe oss nærmere hverandre. Etter jeg fortalte de om graviditeten har de ikke tatt kontakt EN eneste gang, hvis vi snakker sammen er det fordi jeg tar kontakt med de, men de har aldri lyst eller "tid" å treffe meg eller henge sammen. De spør ikke hvordan det går med graviditeten eller noen ting.

Her en dag diskuterte de med andre på laget om de skulle ha vorspiel, så så de på meg og venninna mi sa: "Vi trenger jo ikke invitere deg, du er jo gravid og skal ikke drikke uansett." Jeg synes det er skikkelig frekt, jeg drikker sjelden i utganspunktet og forstår ikke hva forskjellen er nå. Og det verste er at når jeg fortalte denne venninnen om graviditeten så sa hun: "Å kult, nå skal jeg bli fadder!" For det første synes jeg det er frekt å bare forvente det og bestemme det selv, for det andre: HVORDAN KAN HUN FORVENTE DET NÅR HUN DRITER I MEG NÅ!

Så: Skal jeg bare overse dette, eller skal jeg ta det opp med de? Jeg kjenner de godt, og de responderer IKKE positivt ved kritikk av oppførsel...
 
ORIGINAL: Miss lilla m baby

Men snakker du mye med dem om graviditeten?
det er mange som ikke har interesse av det og du kan virke trist på en måte.
så kanskje det føler det er negativt og trist å være rundt deg?
Hvis du tenker mer positivt og ikke tenker så mye på bekymringer kanskje det snur seg?

jeg har venner som ikke er i denne fasen om å få barn, og de viste null interesse og antok jeg ikke kunne være med på så mye og ikke dra på fest.
så har jeg andre venner som er i denne fasen og er veldig intr og snakker mye om graviditeten og er heeelt med.
men uansett tror jeg det er viktig å være positiv og skape bra atmosfære om du skjønner.
folk oppsøker ikke triste folk om du skjønner. (av erfaring)

men nå kjenner ikke jeg til helheten av historien din, så jeg bare kommer med utifra det jeg leser.

jeg mistet mange venner pga graviditeten og borte ble alle da nurket kom[;)]
sånn opplever de fleste det, snart er det bare gubben du har og det er også like greit. de skjønner situasjonen din bedre enn andre[;)]


Jeg snakker ikke om graviditeten til de nei, så lenge de ikke spør selv. Jeg oppfører meg helt normal, har vært mer glad enn trist - så for meg er det litt rart at de tar avstand!
 
Det e skikkelig dårlig gjort uansett hva som er grunnen til det, synes jeg.
Er forståelig at en graviditet kanskje er uinteressant for dem om de er i en helt annen fase av livet, men ingen grunn til å behandle deg sånn for det.
 
Jeg har derimot ei venninne jeg ikke har hørt fra siden jeg fortalte jeg var gravid, det er seks uker siden og vi har pleid å ha ofte kontakt før. Men hun og mannen har prøvd å få barn i flere år, samt prøvd prøverør, så skjønner at det er ekstra trist for henne når "til og med" jeg ble gravid. Vi har vært prøvere en stund selv, og tror hun synes det har vært godt at det var flere som ikke fikk med en gang, men nå har jeg på en måte svikta henne da.
 
Vi får håpe ting ordner seg for alle sammen når folk bare har fått litt tid på seg=)
 
fysj så dårlig gjort av dem... di burde vært kjempe gla på dine vegne... værtfall snakket med deg... jeg trodde jeg skulle havne i en nesten lik situasjon... en veninne av meg fortalte meg at hun ikke kunne bli gravid... tenk å få vite d når du er 20 år...:S så en uke etter på skulle jeg fortelle at jeg var gravid... å hun ble kjempe glad på mine vegne (jeg var veldig nervøs trodde hun skulle bli kjempe lei seg).... men hu slutta ikkje å ha kontakt me meg itte på.....syns d var teite veninner... jeg hadde sagt d som d er... kan jo ikke oppføre seg sånn.. pluss  du har ikkje behov får slik negativitet akkoratt nå... me bebis i magen....
 
De er sikkert bare et helt annet sted i livet akkurat nå hvor barn ikke er et tema og kanskje heller ikke så veldig interessant.

Kjipt når det blir sånn, men prøv å hev deg over det. Ta initiativ og hvis at du er den samme og vil være med på ting.

Hvis dere er gode venner og de er verdt å ta vare på så ordner det seg.
 
Så frustrerende å ikke vite helt hvor du har disse to venninnene.
Tror det er mye i det de andre her skriver. Det kan være utfordrende å holde kontakten når man er på ulikt sted i livet.

Det kan være at venninnene dine har en forestilling om at gravid skal sitte hjemme og ruge og telle ned dagene til fødsel... Hvis dette er jenter du setter pris på ville jeg snakket med dem for å gjøre det klart at du gjerne vil være sammen med dem som før, og at det er sårende å ikke bli bedt med. Du kan jo legge det frem på en ærlig måte uten at de trenger å føle kritikk, og dermed gå i forsvar...

Lykke til med praten, hvis det blir noe prat [:)] Håper de oppfører seg bedre mot deg
 
Enig i at det er dårlig gjort av dem, MEN det er jo veldig vanlig da....
 
Så trist når det blir sånn. Jeg har ei veldig god venninne som trakk seg unna når jeg ble gravid sist og iallefall når go gutten kom. Alltid jeg som måtte ta kontakt, når jeg slutta med hørte jeg ikke stor. Så nå prater vi en gang i blant og møtes kun når hele jente gjengen er samlet. Syntes det er trist, men kommet til lat det er hennes tap.
 
Du kan jo prøve å prate med jentene, er jo ikke sikkert de tenker over at de er sånn. Håper det ordner seg for deg!
 
Det er fryktelig synd, men det er desverre sånn. Mistet nesten all kontakt med min såkalte bestevenninne fra barneskolen og en annen god venninne da jeg ble gravid med sønnen min. Plutselig var jeg ikke inkludert i noe lengre og invitasjonen til ting og tang ble færre og færre. Sier ikke at dette utelukkende var deres feil, men jeg ble veldig skuffet og lei meg. Etter at Mathias ble født har jeg knapt hørt noe fra dem.

Ser at det er tendenser til dette denne gangen også, men med noen andre men får se ann hvordan ting utvikler seg. Dersom det blir sånn at jeg utelukkende må ta kontakt og andre ikke klarer å glede seg på mine vegne så syntes jeg heller ikke dette er spesielt gode venner. Har gudselov noen veldig gode venner som er støttende og stiller opp som jeg setter stor pris på. Det er de jeg ønsker å bruke tid og energi på og de som virkelig er gode venner.
 
synes det er veldig dårlig gjort å oppføre seg sånn som de gjør. spesielt når du trengte noen å snakke med om noe som ikke var så godt for deg og du betrodde deg til dem. selv har jeg en god venn som har vært min bestevenn siden vi var 2 og hun bryr seg om meg og graviditeten min og vil mer enn gjerne snakke om det vis jeg vil det. så har jeg en kjempe god venninne som har vært det i 3-4 år og har alltid brydd seg mye om meg og sønnen min, og denne graviditeten (må legge til at de ikke har unger og at det nok er en stund til det blir noe av det) . har flere andre venner som ikke er så nærme men som fortsatt bryr deg. vis de er gode venner burde de være der for deg og ikke komme med noe sånn som f.eks at det ikke er vitts å invitere deg fordi du er gravid. kan hende de ikke mente no vondt med det, men da kunne de kanskje sagt det på en annen måte hvertfall?
om du mister disse vennene helt så har du sikkert andre støttespillere og du kommer til å få deg noen nye gode venner også[:)]
så jeg synes hvertfall du burde ta det opp med de, tåler de ikke det så er det dems problem.. hadde ikke klart å gå sånn rundt uten å få klarhet i noe sånnt. sliter jo veldig på deg!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp