I går kveld når jeg og mannen hadde lagt oss begynte jeg, uten grunn what so ever, å grine. Tårene trilla og trilla... Og det varte en god stund. Har aldri opplevd noe så rart. Jeg var ikke lei meg eller frustrert over noe, ikke var det gledestårer heller, og jeg var ikke så sliten at det kunne vært årsaken til tåreflommen. Mannen prøvde å trøste så godt han kunne, men jeg sa at det kunne han bare droppe - det var jo ingen grunn til at jeg gråt! Rart å ikke klare å kontrollere tårene... Har hørt om gravide som begynner å grine på butikken fordi de var tom for brunost, og ikke helt skjønt at det går an, men fra nå av skal jeg vise forståelse på en helt annen måte ;-P