M
MaiSeptAugSkatt
Guest
~Fødselshistorie~
Vi hadde jo vært på "ferie" hos svigers i 2 uker i tønsberg...en av grunnen var jo for at jeg skulle få mest mulig ro rundt meg.. noe jeg også fikk...Men hadde hele tiden en ekkel magefølelse som sa at noe kom til å skje,,,og vi ikke kom oss hjem igjen...
Husker ikke helt, men tror det var 12august jeg begynte å kjenne regelmessige kynnere....i tillegg til jeg plutselig fikk blødniing igjen(hadde ikke hatt det siden jeg var innlagt 2 uker tidligere)
Fredag 13august bestemte jeg meg for å dra å sjekke opp dette... blødde ganske mye så ble livredd...og kynnerene var og litt vonde så var bombesikker på at jeg kom til å bli innlagt i tønsberg...
Ble undersøkt...både vanlig ultralyd og invendig undersøkelse.... absolutt ingenting på gang. alt var lukka og ingen tegn til fødsel i det hele tatt... legen som undersøkte meg sa til og med at det ikke var noe i veien for at jeg kom til å gå til termin siden jeg hadde gjort det med begge de andre[:o] og det med kynnerene var jo og helt normalt... så jeg stolte på det.
Men den magefølelsen min var fortsatt veldig dårlig.... blødningene gikk det litt opp og ned med...(blødde forresten fra livmorhalsen, noe som ikke er farlig eller ville påvirke baby på noe måte)
kynnerene var fortsatt regelmessige....jeg ville egentlig bare hjem jeg... dagen etter(lørdag 14.august) reiste vi.
Det var faktisk en veldig fin tur.. vi tok oss god tid, stoppa mye, ungene var snille som lam og kynnerene dabba litt av...ikke lenger så regelmessige og mindre vondt... så da det var 15-20min mellom hver hadde jeg et håp om at maseriene endelig kom til å gi seg helt.. noe som de også gjorde...for noen timer...
Vi var hjemme rundt midnatt...helt fantastisk å endelig være hjemme igjen...hadde savna senga vår veldig!! sov utrolig godt den natta!!! maseriene ga seg nemlig nesten helt!!! jeg sov hvertfall noen timer den natta. Men i 06-tiden var det påan igjen.,.. synes de var litt vondere enn de pleier , men tenkte ikke mer over det siden de ikke var like regelmessige som de hadde vært!
i 12-13-tiden begynte det å gjøre mer vondt...plutselig var det 4minutter mellom hver.... men likevel så var det ikke såå vondt som jeg mener å huske skikkelige rier var...
Tok en dusj og det hjalp..
men ikke så lenge....
Fant ut at jeg ville sjekke dette her ut...Plutselig begynte det å gjøre mer vondt.... riene kom ikke noe tettere, men, for sikkerhets skyld så ville jeg sjekke det ut på sykehus...
ringte sykehuset på eid....men nei der fikk jeg ikke komme inn...i tilfelle det var fødsel på gang så måtte jeg til et sykehus med bedre utstyr....så da måtte vi ringe til førde(1 1/2 time unna) jeg hadde da så vondt jeg ikke klarte å snakke selv...så thomas tok seg av det... hun han snakka med hadde visst vært litt vanskelig , men etter mye om og men fikk vi komme inn.
Litt før klokka 15 reiste vi.. da hadde vi 1 1/2 times kjøretur foran oss [&:]
Nå begynte det virkelig å gjøre vondt... riene kom med 2-3 min mellomrom...Thomas var superstressa stakkars..men heia på meg..men jeg ba han bare være still!!
Han var veldig hard på gassen også...og riene kom bare tettere og tettere.... Etter å kjørt ca halvveis var jeg helt sikker på at det var fødsel på gang! kjente det så godt igjen fra sist gang. det begynte å presse på... riene var under 2 min mellom nå...
Thomas ringte 113...og de skulle komme og møte oss...nå var det helt grusomt! var sikker på at vi ikke kom til å rekke det...var enda et stykke igjen til sykehuset... Nå hadde jeg pressetrang..
Tilslutt kom ambulansen.. ut av bilen og oppå båra...jeg fikk rier ofte nå! virka som det var bare 1 min mellom, men jeg var ikke akkurat istand til å ta tiden lenger...
var forresten 2 unge gutter som kom å henta meg.. han som satt baki med meg kan ikke ha vært mer enn helt i starten av tjuaåra[:-]
Jeg måtte presse! virkelig !!! var så grusomt å ikke få gjøre det....de guttene sa jeg ikke hadde noe åpning nemlig[&:] DA krevde jeg keisersnitt!!! snakka ikke om annet resten av turen...var ca 10 min til vi var på sykehuset!
etterhvert kom en ny ambulanse i møte med oss med jordmor..
å her var det full åpning og bare å begynne å presse!!
Sååå glad jeg ble da!!! det var en befrielse!!!!!!!
Pressa noen ganger før vi var på sykehuset...
i full fart inn på akutt-mottaket... husker ikke annet enn at det var masse hvitkledde mennesker der...
så ville de løfte meg fra ambulansebåra til ei anna seng.. når det var gjort måtte jeg bare presse og PLOPP der hadde jeg født!!!
Jeg var LIVREDD babyen ikke skulle puste!!! var helt grusomt!! satte meg rett opp i senga å spurte "Lever hun???"
gikk noen få sekunder før skriket kom!
SÅÅÅÅ FANTASTISK LYD!!!!!
Og når de heller ikke hasta avgårde med babyen skjønte jeg at dette måtte ha gått bra!
Jeg har født ei nydelig og velskapt jente!
Etter å fått ligget noen minutter å kost litt med baby ble jeg trilla opp på føden hvor de vaska meg litt å så om jeg måtte sy(noe jeg ikke måtte!! [:D])
Thomas ble med en annen jordmor + en lege med babyen.
1 time etter var jeg på beina igjen og tenkte bare på å ville se datteren vår<3
Det fikk vi også.
Hun var lagt i kuvøse og var bare verdens nydeligste
Jeg fikk morsfølelse med engang!! Så glad for at alt gikk så bra..
lege hadde sett på hun og alt var kjempefint.
Hun var litt under gjennomsnittet i vekt , men det gjorde ingenting. jenta vår fikk bare masse skryt.
1762 gram, 42 cm lang og 29cm rundt hodet
født søndag 15august.2010 klokka 16:11
idag fikk jeg fødselsjournalen.. i den står følgende:
apgar: 9-10-10 [:D]
ingen rifter
kl 16:07: starta å trykke...kl 16:11: spontan ...(et ord jeg ikke klarer tyde helt..hehe)
Litt skrytebilder!!!!
de 2 første bildene(fikk låne et kamera av en av legene som står her siden vårt lå i bilen som vi måtte sette igjen da vi møtte ambulansen!så sendte han bildene på mail til oss)
klokkeslett disse er tatt: 16:12,
IDAG FIKK HUN UT AV KUVØSA
fått på body i str 50