Lillemirakel
Glad i forumet
Barnefar er bortreist og jeg savner han så mye at jeg kan gråte alt jeg har av tårer. Det har jeg gjort i kveld. Nå som hormonene har tatt overhånd sitter tårene veldig løst og jeg klarer ikke holde dem inne slik jeg gjorde før. Midt under alt dette satte jeg meg ned med den livreddende doppleren min og lyttet til skatten i magen. Hjertet dunker og dunker, for en herlig lyd det MÅ jeg bare si! Jeg la den fra meg og strøk litt over magen og fortalte skatten at mamma og pappa gleder seg sånn til du kommer. Så kjente jeg en pitteliten svak, men likevel så sterk "boble" (som ikke var luft vel og merke) og skjønte fort at det var en liten hilsen. Jeg har kjent bevegelser før (veeldig svake), men ingen spark enda, så dette syns jeg virkelig var stort <3 jeg er 16+0 og har endelig kjent det første sparket, ååå hvor heldig jeg føler meg.