Det ærefulle oppdraget

[Edina]

Ja, det er hva jeg velger å kalle bloggen min her, for det er nettopp slik jeg ser og opplever denne graviditeten som. Kort tid etter en litt spesiell opplevelse, fant jeg ut at jeg var gravid, og da så jeg en sammenheng og storhet jeg før ikke har gjort. Jeg har to barn fra før, men det er først nå jeg virkelig klarer å ta innover meg hvor stort, ærefullt og mektig det faktisk er å være gravid. Jeg er fasinert!

Terminen er foreløpig 18. mai, og jeg planlegger hjemmefødsel. Denne gangen skal jeg samarbeide med kroppen under fødselen. Både fysisk, mentalt og emosjonelt. Jeg vil være bevisst, oppmerksom og våken. Jeg vil godta, forstå og jobbe med de ressursene JEG har, sammen med barnet mitt og resten av familien min i omgivelser jeg er trygg på. Dette blir mest sannsynnlig den siste gang jeg noen gang føder. Med dette sagt, så ikke tro at jeg har noe imot sykehus-fødsler. Jeg selv har bare valgt å planlegge hjemmefødsel fordi det er noe jeg er komfortabel med og som jeg gleder meg veldig til.

Hyggelig at du vil følge meg på dette ærefulle oppdraget, og jeg ser frem til å følge med på deres. Vi har så spennende tider i møte!

 

[Edina]

Da er jeg 15 uler imorgen, og bekkenløsningen har meldt sin brutale ankomst, sammen med en kneskade fra i sommer. Fortsatt småspist og har minimalt med matlyst. Totalt urettferdig når det står så mye godt på bordet, hehe. Vekta er tilbake til utgangspunktet etter noen kg nedover først. Ny opplevelse ettersom jeg med de andre to la på meg 35kg begge gangene fra start.

Jeg kjenner bevegelse og legger ofte hånden på magen. Det er så utrolig at jeg bare på nok et under! Er bare bekymret for mini, er bekymret for toksoplasmose(?) da jeg har vært nødt til å passe pusene alene.

Ellers ordner vi praktiske ting i huset. Har en flott og arbeidsom mann som står på. Guttene vi har gleder seg til babymagen vokser så de virkelig kan se beviset på at noen er inni der.


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Edina]

Ifølge babyverdens termindato er jeg 17uker idag. 19. desember skal vi på ultralyd, og jeg gleder meg vanvittig - er jo så spent på hvordan det står til inni der og om vi kan se om det blir gutt/jente. Jeg kjenner liv hver dag, og det er utrolig deilig å kjenne de små dultene. De andre to jeg har gleder seg til å kunne kjenne det utenpå magen, men de må nok vente enda stund.

Er fortsatt litt forundret over hvor forskjellig dette svangerskapet er fra de andre, og veldig nysgjerrig på om det er fordi det er jente, da mine andre to svangerskap var temmelig like og det ble gutter, eller om det ikke har noe å si. Har fortsatt svangerskapskvalme og matlysten er minimal. Bekkenløsningen gir seg også godt til kjenne, men det hjelper massivt å gå med gode sko inne.

Ellers har ikke vinteren kommet hit enda. Det er plussgrader og plenen er grønn. Kan ikke huske at det har vært bart her i desember før, men det kan være hukommelsen svikter meg der. Da jeg fødte førstemann i begynnelsen av oktober i 2008, snødde det, og den ble liggende, så forskjell er det. Det blir iallefall en kort vinter i år, og det gjør meg ingenting. Ungene derimot føler seg litt snytt, forståelig nok. i Februar kommer sola tilbake, og man kan atter igjen høre snø og is som smelter *gleder seg*

Jeg startet opp med hage ifjor, og kaller den for "Eirild Myldrehage" og har mange planer. At jeg går gravid er bare en inspirasjon, selv om de tyngste takene må gå til gubben. Alt nå sitter jeg og planlegger hvilke frø som skal såes iår. Jeg gleder meg til å jobbe ute med nurket med meg ute i vognen. Det kommer til å bli en fin tid!

Men før det - hjemmefødsel, som er godt under planlegging. Jeg gleder meg!

 

[Edina]

Første sammenligningsbilde mellom de tre magene, går med nr. 3 nå:

 

[Edina]

Idag har vi vært på ultralyd, og jeg har gleeeedet meg sånn! Fikk omtrent ikke sove i natt. Vi hadde med guttungene våre på 3 og 5, som også gledet seg. Kjøreturen pr. vei var hele 3 timer - uggh! - men gikk strålende.

På ultralyden var det ei flott dame som tok seg tid. Hun gikk gjennom alt og fortalt godt hva alt var. Helt frisk og fin baby inni der. Derimot var det ikke like enkelt å se hva kjønnet var, men hun så ingen "gutteting" som hun sa, og trodde det var jente. Men det var hun slett ikke sikker på. Spurte om jeg ville ha ny rutine-ul i uke 32. Takket selvsagt ja til det, men åååh, DET blir lenge å vente til! Har liksom ikke råd til privat UL heller. Gaaah...!

Jeg ble flyttet en uke bakover, så ny termin er 24. mai. Alt i alt, en flott dag, stor opplevelse å få se h*n!

 

[Edina]

Var og henta ned eska med babyklær idag fra de andre to. Åh hellan dussen da så mye søtt og flott! Husker hvordan noen av de minste klærne var aaltfor store, lurer på hvordan det blir nå. Klarer knapt å forestille meg at jeg skal bære på et så lite nurk igjen. Gubben ble helt rar da han så de igjen, føltes uvirkelig ut. Nesten som om våre trollunger på 3 og 5 år aldri har vært så små. Blir koselig da - vi gleder oss masse!

Har tatt nytt magebilde og sammenligner med de andre gangene. Ganske markant forskjell på dem - tydelig hva en graviditet gjør Denne gangen har jeg mer polstring på magen nede - uten den hadde den nok vært mer like som den var forrige gang tenker jeg. Nr. 3 har alt begynt å tilføye sine egne sterker på mammas mage - så var det komplett, alle 3 har vært med og bidratt til det evige kunstverket