Det å ta med seg barna og flytte *samlivsbrudd*

Helt enig med deg! Hun som vi kjøpte huset av flyttet 2,5 time unna.. Synes det er for mye.. Faren har null sjans til å se han utenom helger og ferier.. Komme på skoleavslutning osv er helt uaktuelt..

Redd for hva som ville skjedd om det vart slutt mellom meg og mannen.. Han har ingen annen tilknytning til plassen her enn min familie og barna våre..
 
Mener at det ikke er lov lengre, dessverre var det lov tidligere. Heldigvis er fars rettigheter bedret.
 
Det er en utrolig vanskelig diskusjon. Kan bare sette meg og min familie i den...

Hvis vi hadde gått fra hverandre her, så hadde jeg ikke hatt råd til og bo her. Jeg har heller ingen familie her, eller noe særlig nettverk. Min familie bor 50 mil unna.

Jeg hadde ikke ønsket og ta med meg felles barn så langt unna faren. Han er en fantastisk far, like god forelder som meg, og hun er like knyttet til ham som meg. Men her hadde jeg ikke hatt råd til noen egnet bolig til oss. Og at hun hadde bodd hos faren det meste av tiden, siden han hadde hatt bedre økonomi, hadde ikke hjulpet på saken, da jeg hadde hatt enda dårligere råd, og knapt nok råd til bolig i det hele tatt.

Uansett om jeg hadde flyttet med henne til andre kanten av landet, eller hadde flyttet alene mens hun ble igjen hos faren, så hadde hun bodd 50 mil unna en av foreldrene sine.

Alle synes nok det optimale er om ingen flytter langt, men det er mye som spiller inn, slik som boligpriser, jobbmuligheter, familie og nettverk osv. Ting er ikke så enkle i praksis som de er i teori.
 
Jeg trodde ikke at det var lov jeg? Uansett en veldig vanskelig sak, heldigvis havner vi nok aldri i den situasjonen da vi er fra samme sted. Skjønner jo det blir vanskelig om man er fra hver sin kant av landet.
 
Enig med deg......
Her er det motsatt,jeg og ungene ble boende og pappaen flyttet til Sverige....

Sent from my GT-P7310 using BV Forum
 
Er helt enig.
Dog bør mor få bo hvor hun vil hvis far ikke har eller ønsker kontakt med barnet.
 
I min søsters tilfelle var forholdet så destruktiv at hun måtte bort. Han hadde psykisk overtaket på henne. Hun hadde ingen familie der de bodde. Hun flyttet 2 timer unna, til sin familie og støtte i et tøft brudd.

Og ja, det er lov. Men denne saken ender i retten pga. ingen vil oppgi foreldreretten.
 
Jeg er både enig og uenig.
Vi har jo de spesielle tilfellene hvor mannen driver med fysisk eller psykisk mishandling av mor og/eller barn, det er jo ikke bestandig så lett å bevise slikt, men best å komme seg unna. Klart, man kan vel gå via krisesenter, men hvis man ikke trenger det og har familie man vil til?

Så tenker jeg jo at når man blir alenemor er det kanskje mange jenter som trekker til familien sin hvis de bor langt unna, og det burde de jo få lov til. Kanskje man ikke trivdes i det hele tatt, men det var mannen som ønsket å bo der man bodde sammen? Har inntrykk av at mange jenter flytter til mannens hjemsted.

Jeg selv hadde en pappa som bodde 3-4 timer unna, jeg var der hver eneste ferie og langhelg fra jeg var baby, og jeg syns det var helt greit. Men nå er det vel noe annet for meg som har vokst opp sånn, i forhold til barn som er større når foreldrene går fra hverandre.
 
Jeg er helt enig at foreldrene burde tenke barna og ikke seg selv. Jeg tenker at å flytte 50 mil unna for at mor skal være sammen med familien er jo sikkert det beste for mor men for barnet som er vant til omgivelsene sine og se pappa vil ikke familien til mor kunne erstatte det.

Selv er jeg glad vi begge kommer herfra så det ikke er naturlig for noen av oss å flytte. Ingen av oss hadde hatt råd til å kjøpe nytt men det er en konsekvens dersom vi noen gang skilles.
 
toneany skrev:
Jeg er både enig og uenig.
Vi har jo de spesielle tilfellene hvor mannen driver med fysisk eller psykisk mishandling av mor og/eller barn, det er jo ikke bestandig så lett å bevise slikt, men best å komme seg unna. Klart, man kan vel gå via krisesenter, men hvis man ikke trenger det og har familie man vil til?

Så tenker jeg jo at når man blir alenemor er det kanskje mange jenter som trekker til familien sin hvis de bor langt unna, og det burde de jo få lov til. Kanskje man ikke trivdes i det hele tatt, men det var mannen som ønsket å bo der man bodde sammen? Har inntrykk av at mange jenter flytter til mannens hjemsted.

Jeg selv hadde en pappa som bodde 3-4 timer unna, jeg var der hver eneste ferie og langhelg fra jeg var baby, og jeg syns det var helt greit. Men nå er det vel noe annet for meg som har vokst opp sånn, i forhold til barn som er større når foreldrene går fra hverandre.
Klikk for å utvide …
eller mor driver med fysisk eller psykisk mishandling av faren. Faktisk mer fokus på det nå , for det skjer faktisk . Den som driver med slikt bør ikke ha mye omsorg for barnet etter min mening, enten der er far eller mor som utøver vold.
 
Er det ikke slik at man ikke har lov til å ta barnet ut av kommunen når man har delt omsorg?
At man da må ha godkjennelse fra den ene forelderen?
 
Hva med barns rett til å se foreldrene? Er det "greit" at far flytter 50 mil? Ofte så er det fokus på urettferdig det er for foreldre, men det er vel barnets beste som burde vært utg.pkt. Noen ganger kan det jo være best for barnet å flytte. Når det er sagt så ville jeg aldri ha flyttet så langt unna far og hvis han flyttet med bsrnet så langt unna så hadde jeg flyttet etter. ;)
 
småtrollene skrev:
Er det ikke slik at man ikke har lov til å ta barnet ut av kommunen når man har delt omsorg?
At man da må ha godkjennelse fra den ene forelderen?
Klikk for å utvide …

Jo det er sånn,jeg kan ikke flytte ut av kommunen bare rundt i kommunen.Om jeg ville ha flytta til en annen by så måtte jeg ha fått godkjenning,noe jeg aldri hadde fått og ikke faren heller.
 
Juble skrev:
eller mor driver med fysisk eller psykisk mishandling av faren. Faktisk mer fokus på det nå , for det skjer faktisk . Den som driver med slikt bør ikke ha mye omsorg for barnet etter min mening, enten der er far eller mor som utøver vold.
Klikk for å utvide …

Klart det går an, og det er selvsagt rett at uansett hvem det er så skal det ikke forekomme. Jeg skrev det slik fordi TS nevnte mødre som flyttet unna med barna. :)
 
Enig, meen noen ganger er det ikke svart/hvitt.

Sent from my HTC Sensation Z710e using BV Forum
 
man kan jo ikke bo nært far bare pga faren og barne skal se hverandre hver dag... mor(eller evt far) må jo og få lov til å bo et sted hvor h*n har mulighet til jobb, venner(evt familie) og trivsel... om jeg og gubben hadde gått fra hverandre hadde jeg flyttet til et sted jeg har råd til å bo+jobb og venner/familie... men hadde jo prøvd å fått ordnet det nermest mulig så klart:)

Men har ingen planer om å bli alenemor ;)
 
I vårt tilfelle så ønsker jeg ikke bo her vi bor nå... Jeg har ingen tilknytning til stedet annet enn han og hans familie og hvis det skulle bli slutt i morra så hadde ikke jeg blitt boende her må jeg bare ærlig innrømme. Jeg har sagt jeg vil flytte i over ett år da jeg opprinnelig gikk med på å bo her ett år som nå er blitt til 3 år.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp