Det å "lytte til sin egen kropp"..

L

*Labambie

Forumet er livet
Hvor ofte gjør dere det?
Om jeg setter meg ned og virkelig kjenner etter, så kjenner jeg at jeg er ekstremt sliten og trøtt. Jeg har vondt i hodet og litt småkvalm. Er sliiiten for tida rett og slett.. Men om jeg skulle kjent på det hele tida ville jeg jo etterhvert blitt sykemeldt, så må jo bare stagge det. Det går jo helt fint så lenge jeg ikke kjenner etter hele tida..
 
Er det bra eller ikke bra å bare lytte til sin egen kropp?
 
En ting e å lytt t sin egen kropp, nå anna e d å vit ka man ska gjør me d man "høre"..

Veit at æg må lær mæg å stress ned, ro ned kroppen helt, for d hjelpe på sykdommen min. Men koss æg ska gjør d, har itj æg peiling på.

Så enn så læng så bli kroppen overhørt. Sikkert veldi dumt, men..
 
Vel, om man ikke kjenner etter og henter seg inn så kommer man til slutt til å gå på en skikkelig smell og i verste fall bli langtidssykemeldt.
DET gidder ikke jeg, og hører heller på de små signalene underveis.

Jeg er ingen superhelt og har ingenting å bevise.
 
Selvfølgelig er det bra å kjenne / lytte til sin egen kropp - alltid.

Hvis man blir sykemeldt av å lytte til sin egen kropp så blir man ikke det fordi man lytter, men fordi noe er galt med f.eks kosthold, stress, altså noe man overbelaster kroppen/helsen med kontinuerlig. Løsningen da er ikke å slutte å lytte, men å gjøre noe med det. Det blir som å skyve støv under tepper, det forsvinner ikke av den grunn, og til slutt hoper det seg opp i så store mengder at det blir vanskelig å bli kvitt.

Her hjemme kaller vi det å ikke lytte til kroppen for "superkvinne"-komplekset. (Ettersom det er kun en i huset som ikke lytter til kroppen sin, og det er ikke meg).
 
ORIGINAL: hissigproppen MØMØ

Vel, om man ikke kjenner etter og henter seg inn så kommer man til slutt til å gå på en skikkelig smell og i verste fall bli langtidssykemeldt.
DET gidder ikke jeg, og hører heller på de små signalene underveis.

Jeg er ingen superhelt og har ingenting å bevise.

 
Ingen superhelt jeg heller. Men jeg har en jobb som er 100% avhengig at jeg er der 8 timer om dagen..
Og siden jeg elsker jobben min, må den stemmen stagges litt..
 
Litt av poenget mitt er vel at man kan kjenne kanskje litt for mye om man kjenner for mye etter?
 
Jeg har gått på flere smeller fordi jeg velgte å overhøre og ikke leggemerke til de signalene kroppen min ga meg.
 
Det er som Beckymams sier..  å lytte til kroppen sin, men også vite hva man bør gjøre, OG gjøre det!
 
Man bør lytte til kroppen sin, men det er en grense mellom det å tolke det man "hører"  og overtolke det! Man skal ik bli hypokonder heller..
 
Hadde først en smell, og jobbet meg opp igjen forsåvidt raskt. Men når neste smell kom...  da falt jeg langt ned, og har brukt flere år på å bygge meg opp igjen...  Kom meg tilbake på jobb etter 2 mnd, men jobbet bare 50%, og kom aldri mer tilbake i 100 % før jeg mistet jobben, netopp pga at jeg ikke kunne jobbe min fulle 100%-stilling.
 
ORIGINAL: Labambie

ORIGINAL: hissigproppen MØMØ

Vel, om man ikke kjenner etter og henter seg inn så kommer man til slutt til å gå på en skikkelig smell og i verste fall bli langtidssykemeldt.
DET gidder ikke jeg, og hører heller på de små signalene underveis.

Jeg er ingen superhelt og har ingenting å bevise.


Ingen superhelt jeg heller. Men jeg har en jobb som er 100% avhengig at jeg er der 8 timer om dagen..
Og siden jeg elsker jobben min, må den stemmen stagges litt..

Litt av poenget mitt er vel at man kan kjenne kanskje litt for mye om man kjenner for mye etter?

Jobben min er avhengig av meg også, men jeg dro ikke på jobb med omgangssyke likevel for å få siste rest av opplæring i ny stilling... Så jeg satt i romjula, så å si alene, med null erfaring og 1/4 opplæring, men gjorde det beste ut av det og spurte de som var der innimellom.
Man må bare gjøre det beste ut av det...

Snakket med pappa'n min om det å være syk for en stund tilbake, og han sa han syns det var så rart hvordan kroppen fungerte, for da søsteren min hadde kreft som barn var han aldri syk, for om han ble syk kunne han ikke besøke osv. (pga isolasjon).

Men da hun endelig ble frisk og hverdagen var tilbake ble han syk, ordentlig syk og var ute av arbeid i hvert fall 6 mnd.

Han hørte ikke kroppen fordi han på det tidspunktet ikke kunne, men det straffet seg jo i ettertid på en måte. Da kom alle reaksjonene i ettertid.

Jeg har selv jobbet i butikk der situasjonen var at om ikke jeg kom kl. 7 så kom ingen, og det ødela for alle. Man presser seg selv ekstra, men "in the long run" er man ikke direkte tjent med det. Mener jeg.
 
Jeg gjør det hele tiden. Ikke alltid relatert til sykdom, jeg går på jobb så langt jeg orker, men jeg går da ikke på jobb om jeg ikke orker å jobbe eller kan smitte andre med noe alvorlig.

Jeg lytter til kroppen min i forhold til fysisk aktivitet, mat jeg spiser, søvnmengder, døgnrytme, hva jeg drikker og mange andre ting. Så justerer jeg bevist hva enn det er som er galt for å endre det som ikke er så bra. F.eks liker ikke magen min melkeprodukter, så jeg har ikke drukket melk på et par år. Brus har få fordeler for meg, så det har vært svært redusert de siste .. 5 årene eller noe. Diverse andre lignende ting.

Trodde egentlig alle gjorde slikt[;)]
 
Må vel nesten finne en gylden midelvei, finne ut hva man skal kjenne etter. Jeg går til jeg stuper. Nekter å bli hjemme fra jobb, kan føle meg grusom om morran, men i løpe av dagen så blir jeg som regel mye bedre.
Er også frisør, så ofrer nok ganske mye for kundene.
Var en del sykmldt i svangerskapet og det gnager meg veldig mye nå
 
ORIGINAL: hissigproppen MØMØ
Snakket med pappa'n min om det å være syk for en stund tilbake, og han sa han syns det var så rart hvordan kroppen fungerte, for da søsteren min hadde kreft som barn var han aldri syk, for om han ble syk kunne han ikke besøke osv. (pga isolasjon).

Men da hun endelig ble frisk og hverdagen var tilbake ble han syk, ordentlig syk og var ute av arbeid i hvert fall 6 mnd.

Han hørte ikke kroppen fordi han på det tidspunktet ikke kunne, men det straffet seg jo i ettertid på en måte. Da kom alle reaksjonene i ettertid.

 
Interressant å lese!!
Det var noe lignende jeg opplevde og..  Da vi mistet sønnen vår, og kampen for tvillingsøsteren startet måtte jeg sette inn all fokus på henne, og på å bevare det positive fokuset.
Hun ble født i uke 28 og hadde mange start-problemer. Først når hun var 15 mnd gammel var ting så perfekt og rolig og stabilt som det kunne bli. 
I løpet av de  8 ukene jeg lå på sykehsuet mellom Iver sin fødsel og AS sin fødsel var jeg ikke veldig syk. Iløpet av hennes første liv var jeg heller ikke syk. Jeg måtte være frisk for hennes del!
Men da hun var 15 mnd gammel, slappet jeg av. beynte å psute igjen og DA bestemte min kropp seg for å reagere..
DA ble jeg veldig syk, både psykisk og fysisk... Oga har brukt frem til nå på å jobbe meg bedre.
 
 
ORIGINAL: Labambie

Hvor ofte gjør dere det?
Om jeg setter meg ned og virkelig kjenner etter, så kjenner jeg at jeg er ekstremt sliten og trøtt. Jeg har vondt i hodet og litt småkvalm. Er sliiiten for tida rett og slett.. Men om jeg skulle kjent på det hele tida ville jeg jo etterhvert blitt sykemeldt, så må jo bare stagge det. Det går jo helt fint så lenge jeg ikke kjenner etter hele tida..

Er det bra eller ikke bra å bare lytte til sin egen kropp?
Det er viktig å lytte til sin egen kropp, men ikke så lett når jobben presser på...
Jeg kjenner nå at nok er nok, er dau sliten, nettopp kommet hjem fra helgevakt, er så leeei... Er mangel med folk hver eneste helg, så det siste halvåret har jeg jobbet mer om helgene enn jeg har vært hjemme, kjenner det sliter på... så nå er det NEI fra min munn, kommer ikke til å ta noe helge jobbing før jeg har jobbehelg om 4 uker igjen(deilig) men ikke så lett når det er ett sinnsykt jobb presse om å ta vakter osv... Føler jeg har nok med stillingen jeg allede har (70%)
Har ikke helse til det generelt heller, har fibromylagi og dårlig rygg... så føler det kommer til å si stopp en dag om ting ikke roer seg.... Og legen sier gang på gang at jeg må roe ned, men ikke så lett.[:'(]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp