Det å bli mamma..

Jenny27

Jenny27

Forelsket i forumet
Hvordan oppleves det å bli mamma? Er det slik som dere forventet? Leste nemmelig i Aftenposten i dag at mange opplever det som et sjokk(?!!!) og bli mor..
 
Jeg synest det går over all forventning, og synes jeg blir mer og mer trygg på morsrollen..Selv om jeg ikke kunne noe særlig om bebiser fra før..[:)] ( dette er mitt første barn)
 
 
 
Her er det litt opp og ned...stortrives for det meste med den nye hverdagen og nurket, men av og til har jeg bare lyst å gå tilbake til det gamle. Tok noen uker før "morsfølelsen" kom...merker den blir sterkere jo mer tid som går. Men må innrømme at jeg går med litt dårlig samvittighet når jeg blir sint på han eller tenker ting jeg "ikke bør tenke"...men jeg er vel kanskje ikke den eneste?
Føler meg litt "fæl" når jeg skriver det, men er iallefall ærlig. Er vel mangel på søvn og mat som tar overhånd av og til. Var mest frustrert i begynnelsen..er mye bedre nå...føler at jeg er blitt bedre kjent med gutten vår..skjønner raskere hva det er som plager han. Han er jo bare kjempenydelig...kunne ikke vært heldigere!!
 
Jeg synes det er fantastisk å være mamma, fortsatt bittelitt uvant, men føler meg ganske trygg. Det går mye bedre enn jeg hadde sett for meg siden jeg ikke hadde noe erfaring med bebiser i det hele tatt. Jeg var redd jeg ikke skulle klare å kle på han he he[:)]
Og jeg synes det blir flottere for hver dag som går nå, ettersom ting stabiliserer seg mer og mer.
 
ORIGINAL: JanneJenta78

Her er det litt opp og ned...stortrives for det meste med den nye hverdagen og nurket, men av og til har jeg bare lyst å gå tilbake til det gamle. Tok noen uker før "morsfølelsen" kom...merker den blir sterkere jo mer tid som går. Men må innrømme at jeg går med litt dårlig samvittighet når jeg blir sint på han eller tenker ting jeg "ikke bør tenke"...men jeg er vel kanskje ikke den eneste?
Føler meg litt "fæl" når jeg skriver det, men er iallefall ærlig. Er vel mangel på søvn og mat som tar overhånd av og til. Var mest frustrert i begynnelsen..er mye bedre nå...føler at jeg er blitt bedre kjent med gutten vår..skjønner raskere hva det er som plager han. Han er jo bare kjempenydelig...kunne ikke vært heldigere!!

 
Kunne skrevet akkurat det samme.. [;)] 
 
stortrives, jeg! Var forberedt på å bli litt hønemor, selv om jeg ikke er typen...men det har jeg klart meg uten gitt. Tar alle lillegutts nykker med stoisk ro, og det er merkelig hvor lite søvn og sånn man klarer seg med når det er for sin lille skatts skyld[;)] Klart man er sliten og ønsker seg mer avlastning noen dager, men det går seg jo mer og mer til for hver dag som går[;)]
 
ORIGINAL: Sebastians`mamma

Jeg synes det er fantastisk å være mamma, fortsatt bittelitt uvant, men føler meg ganske trygg. Det går mye bedre enn jeg hadde sett for meg siden jeg ikke hadde noe erfaring med bebiser i det hele tatt. Jeg var redd jeg ikke skulle klare å kle på han he he[:)]
Og jeg synes det blir flottere for hver dag som går nå, ettersom ting stabiliserer seg mer og mer.

 
signerer denne[;)] Hadde heller aldri trodd at jeg skulle bli en riktig hønemor, må se til ham hele tiden....puster han o.l...[&:]vet ikke hva jeg skulle gjort uten junior, han betyr alt for oss begge, som noen skrev tidligere, samme hvor trøtt og sliten jeg er...så oppveies det når han ligger og ser på meg med sine store øyne og smiler....[:)][:)]
 
Det å bli mor er det største jeg noensinne har opplevd....
 
noe av det samme her..men innimellom når han bare griner og skriker så skulle jeg ønske at de snakket!!blir så lei meg når han griner..trodde aldri at jeg sku bli sånn.selvom det var kjempetøft med lite søvn pg det å stå opp flere ganger om netten...så uvant.en hel annen verden nå,og jeg har full energi når han trenger meg,uansett hvor sliten jeg er!!helt utrolig..er storforelska i Robin:)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp