Destiny85

[*Perlemor*]

Skjønner godt du gruer deg. Jeg synes det var helt pyton å gå og vente på operasjonen.
Nå hadde vi heldigvis blitt godt forberedt. Vært på to kontroller til han som skulle operere Magnus, og han var bare en fantastisk lege!! Rolig og oste trygghet [:D] Vi fikk med oss resept på emblaplaster og smertestillende (for det var lurt å ha i hus!)

Magnus tok mandler, polyper og fikk dren i begge øra. Vi kom inn fastende om morgenen. Hadde hatt på emblaplasteret på hendene hans. Når det ble vår tur kom vi inn på et forværelse, der snakket de litt med han og han viste frem håndleddene og de fikk satt venflonen inn. Så husker jeg plutselig ikke om de satt sprøyten med narkosen der eller om vi gikk inn på operasjonsalen og han fikk den der. Lurer på om det var det siste. Han satt iallefall i fanget mitt og når han fikk den gikk det utrolig få sekunder før han var helt vekke! UTROLIG EKKELT!!!! [:(] Så øynene rulle bakover og han ble helt slapp. Selvsagt begynte jeg og gråte da!!! [&o] Og fikk en klapp på skulderen av legen og som sa "alle mødre gråter når de går inn i narkose, dette går helt fint".

Så var det bare å sette seg på venteværelse igjen. TA MED NOE Å GJØRE!! For den timen/halvannen det tok var laaaang!! Satt og strikket og så på klokken hele tiden.

Når vi kom inn igjen var han lagt til oppvåkning. Våknet veldig fort, og var helt hysterisk!! Bare hylte (med en hes ekkel stemme) og ville ingen ting, fikk ikke ta på han og ikke ville han sitte på fang, ikke ville han ligge, og reise seg kunne han ikke enda. De måtte sette en dose beroligende på han to ganger for han han ikke skulle skade seg selv. Husker ikke hvor lang tid vi brukte, det var også helt grusomt å se ungen sin sånn. Men de var veldig flinke og forklarte at det var helt vanlig når små barn våknet opp.

Når han våknet 3. gangen var han fremdeles ganske krakilsk. Legen sa at alt hadde gått helt fint, og at han ville anbefale oss å reise hjem med han nå. De hadde god erfaring med at de roet seg lettere når de kom i kjente omgivelser. Og det stemte, vi fikk med oss en is og med en gang han satt i bilen var han helt rolig igjen og spiste is med stor lyst [:)]

vi var altså på vei hjem ca 4,5 time etter han ble lagt i narkose!! Hadde masse saftis i frysen og sov sammen han om natten. Legen ringte dagen etter (på en lørdag!) og spurte om alt var bra, og det var det jo. Etter to uker ringte han også. Vi hadde mobilnr. hans og kunne ringe når som helst.

Ble langt dette her!! Helt ærlig, det er GRUSOMT den dagen det pågår, men så går veldig bra med en gang de er hjemme igjen. Kommer til å være godt for Amalie å få gjort det nå.

 

[Destiny85]

Det gjør det nok ekstra ille for meg når jeg er så usikker som jeg er.. vi skulle få informasjon samme dag som operasjonen vi[&o]
I tillegg har jeg termin 2 uker etter datoen som er satt som fristen vi har rett til legehjelp innen..
 
Jeg sliter med bekkenet mitt og aner ikke om jeg har rett på at sambo er hjemme med oss den første tida etter operasjonen..
 
Fjernet selv mandlene som voksen og fikk blødninger, husker altfor godt hvor vondt det var og nå skal jeg utsette Amalie min for det samme[&o]
 
Hvor lang tid tok det før han ble seg selv og at dere anså han som frisk?

 

[*Perlemor*]

Magnus var 3,5 når han gjorde det.

Husker det var lenge vi skulle være hjemme med han, men ikke helt hvor lenge...Var det 3-4 uker? Og det var fordi barnehagebarn er så aktive, hadde han vært skolegutt kunne han vært fortere tilbake på skolen, men ikke hatt gym eller herjet i friminuttene.

Men han ble seg selv bare et par dager etterpå altså!! Nøt virkelig å få ubegrenset med is [;)] vi hadde besteforeldre over for å hjelpe oss en uke.

Så sant det ikke er noe som hindrer din samboer i å være hjemme så kan han det. Du kan få sykemelding og dermed ikke ha mulighet til å ta vare på barnet, da må den andre foreldre steppe inn.

Men, du, jeg synes du skal ringe og mase litt på informasjon på forhånd, jeg synes overhode ikke det er akseptabelt å få informasjon samme dag!! Og når det er litt frem i tid kan jeg ikke fatte og begripe at det ikke skulle la seg gjøre! Trenger jo ikke være den som skal operere som snakker med deg heller, kan være andre som kjenner inngrepet de skal gjøre. Og ikke minst gi deg resept på emblaplaster og smertestillende!!

Må forresten nevne at vi gjorde det privat. Kanskje du skulle oppsøkt en privat ønhklinikk og fått en second opinion? Det koster det samme å gjøre det der altså. Vi viste de var flinke der vi gikk, og spurte fastlegen vår om å få henvisningen dit, det var ikke noe problem!

Bekkenløsning er noe dritt!!!! [:@] Jeg gikk på krykker siste del av svangerskapet, og har stor sympapti med deg altså.