Desember en trist måned?

[Krösa Maja]

Jeg gleder meg til desember hvert eneste år, men hvert år blir jeg lei meg, gråter mye og føler det er mye konflikter rundt meg.
Desember lever liksom aldri opp til forventningene mine og jeg har begynt å tenke på hvorfor det er slik?
Jeg tror det er fordi dette er måneden der jeg har mistet mange, savnet er stort etter de som ikke er hos meg lenger, og jeg blir sentimental for enda ett år er straks over uten at jeg egentlig rakk å henge med på året som var, barna mine som gror i fra meg og livet som bare suser forbi.
Flere som føler det slik i den siste måneden?
Eller er desember kun kos, glede og sammen som en hel familie?

 

[Oh Dear]

Har lett for å bli vemodig og tenke på både dem jeg savner og hva jeg skulle ønske var bedre i livet, for ikke å snakke om alle dem i verden som har det sååå mye verre enn meg!

At forventningene noen ganger blir for store har jeg også brent meg på, men føler jeg har lært/roet meg litt der. Slapper bedre av nå, og føler jeg har lært fra tidligere og har mer realistiske forventninger nå.

Uansett elsker jeg førjulstida og forventnigene og kosen og tradisjonene, stemningen med film og musikk og lukter og smaker. Pleier å bli bra til slutt selv om ikke alt ble slik man planla

 

[Vesten]

har også ambivalent forhold til jula .
..noen mannfolk som er noen skikkelige grincher på jobb kaller jul "gøy-men surt! "
..jag etter gaver, juleopptog alle bauer og kanter, stress , høyt blodtrykk osv osv

prøver å IKKE være sånn, ungene gleder seg så..

men ja..er mange år siden sist eg fikk skikkelig julestemning

 

[Gullis!]

Jeg gleder meg til desember hvert eneste år, men hvert år blir jeg lei meg, gråter mye og føler det er mye konflikter rundt meg.
Desember lever liksom aldri opp til forventningene mine og jeg har begynt å tenke på hvorfor det er slik?
Jeg tror det er fordi dette er måneden der jeg har mistet mange, savnet er stort etter de som ikke er hos meg lenger, og jeg blir sentimental for enda ett år er straks over uten at jeg egentlig rakk å henge med på året som var, barna mine som gror i fra meg og livet som bare suser forbi.
Flere som føler det slik i den siste måneden?
Eller er desember kun kos, glede og sammen som en hel familie?

Mye kos og glede, men svært mye savn. De vi har mistet er savnet hele året, men i desember gjør det faktisk vondere! Man tenker på minner og tar seg selv i å kjenne på følelser man kanskje stuer litt vekk ellers. Også tenker jeg på alle som ikke har noen å feire med eller alle som føler de ikke har noe å feire.

 

[Veslejenta88]

Jeg elsker julen og desember. Har enda ikke mistet noen. Men min svigermor derimot er ikke morsom på denne tiden av året. Hu mistet faren sin på høsten når hu var 17 år og mistet en datter i romjula 1989. Så hu er vel egentlig unnskyldt. Men kan være ganske slitsomt for oss rundt hu siden hu endrer personlighet fullstendig. Hadde hu vært lei seg så hadde jeg skjønt det, men desverre så blir hu ganske agressiv og skal reise bort hele tiden. Vanskelig med barnevakt til julegavehandling men håper vi finner en dag. Hu elsker barnebarna og min datter er født 24 år og 364 dager etter hennes datter og de har samme navn, det har vel kanskje ikke akkurat gjort tiden bedre. Var verst det året min datter var like gammel som når hennes døde.

 

[Strikkefrue]

Jeg har gått fra å grue meg til å elske desember og jul Jeg vokste opp i et hjem hvor desember var preget av mye som ikke hører jula til.

Nå som jeg har egen familie, så storkoser jeg meg med førjulstiden og jula. Jeg skjønner allikevel hva du mener med at savnet etter noen man har mistet blir ekstra forsterket nå i jula. I tillegg kjenner jeg på at det fort kam bli litt mye mas fra familie og venner om å være med på noe hele tiden. Her setter vi med foten og blir med på det som vi føler for. Jula skal ikke være preget av et konstant jag og stress