Hei.
Nå har jeg vært alene siden jeg var gravid i 4 mnd, så er veldig vant til å ha ansvaret for en liten en alene. Jeg syns derfor det har gått overraskende bra. Får masse tid med bebsien og man slipper å irritere seg over at BF ikke står opp om morgenen/leker med bebisen nok etc. (Sikkert ikke alle som hvr det sånn i et forhold da, he he. men man må jo fokusere på det som er positivt ved å være alene). Det Kan være slitsomt når det gjelder søvn. Merker det er dager jeg gjerne skulle hatt en annen som kunne stå opp med Kasper slik at jeg kunen sovet ut. Men man bli vant til det.
Selv om bruddet var relativt stygt (BF var utro og forlot meg for hun andre...kastet meg mer eller mindre ut av leiligheten [&:]), så har jeg klart å samarbeide bra med han etter at Kasper kom til verden. Han besøker Kasper en gang i uken, tar en trilletur/avlaster meg en dag (dvs. 2 dager pr. uke) + at vi akkurat har innført overnatting hos BF annenhver helg. Det går strålende her. Jeg vet at Kasper koser seg maks hos BF og han er alltid i supert humør når han kommer hjem, i tillegg til at Jeg får ny energi og tid til å savne Kasper, så ikke npe problem her med å gi han fra meg en natt[:)]
Vi har ikke noe skriftlig samarbeid på papiret. Vi tester litt for å se hva som funker, og gjør vel en avtale etterhvert ved behov. (Forutsetning at man kan snakke sammen). Jeg har hovedansvaret.
Skal du kjøpe elelr leie leilighet? Dersom kjøp ( forutsetn. at du har fast jobb), er husbanken veldig behjelpelig med lån om man er i en litt vanskelig situasjon (som man jo er ved et plutselig brudd med barn involvert). Ellers har Nav støtteordninger. Du har minst krav på dobbel barnetrygd. Resten avhenger av inntekt, utgifter etc.
Jeg trives med å være alene. Fordelen er jo at man kan bestemme mye selv. Er litt ensomt noen kvelder når Kasper har lagt seg, men jeg prøver å kose meg i mitt eget selskap med en kopp te, god bok feks.
Håper dette gjalp litt. Lykke til med leilighet og tiden fremover. Det order seg sikkert [:)]
