Dersom lillesøster noen sinne begynner å snakke...

Sukkertopp

Forumet er livet
VIP
... så er jeg sikker på at det første ordet blir "Bæsj!". Den stakkars ungen hører storebror svare det på annenhvert spørsmål hele dagene. Vær så snill og fortell meg at flere novemberbarn går rundt og sier det hele dagene. Når slutter de med slik humor?
 
Hahaha! Kjenner til det gitt :) promp også, hysterisk morsomt! Jeg synger "det blir ikke hull i en tann som er ren" ved tannpuss på Teo, men i dag måtte han synge selv da han mente jeg sang feil; "det er flaut, det er flaut, det er flaut, flaut, flaut å bare kunne spise PROMP!" Etterfulgt av en ekstrem latter!
 
Nå får jeg plutselig ikke lese svar mer. Er de problemene der kommet tilbake?
 


Fru H skrev:
Hahaha! Kjenner til det gitt :) promp også, hysterisk morsomt! Jeg synger "det blir ikke hull i en tann som er ren" ved tannpuss på Teo, men i dag måtte han synge selv da han mente jeg sang feil; "det er flaut, det er flaut, det er flaut, flaut, flaut å bare kunne spise PROMP!" Etterfulgt av en ekstrem latter!


Haha, det høres nøyaktig ut som Felix. Det er ikke egentlig morsomt for noen andre, det er ikke i nærheten av å rime eller passe i sangene, men han synes det er så morsomt at han ruller på gulvet i latter.

Promp er også morsomt ja. I dag hadde vi besøk av tante, da han hørte en tullesang på cd. Han brukte lang tid på å forklare tante at "fis" er det samme som "promp", og han lo godt hele tiden.
 
Ha, ha, så morsomme:)
Regner med det kommer en sånn bæsj-, tiss- og promp-periode her og, men for øyeblikket sier hun ikke disse ordene særlig ofte. Men om hun blir sur på meg, sier hun "mamma, du er bare en baby". 
 
Hehe....hadde jo vært fint og skrevet i babyboka som første ord det :)


Ikke så veldig opptatt av det her, men hører det innimellom :)
 
Oh yeah, jeg er vistnok både bæsje-mamma og prompe-mamma om dagen ;))
 
A propos morsomme ting de sier, jeg spurte Alma hva hun ville ha på brødskiva (enda jeg visste hun ikke ville ha brødskive), og hun svarte at hun ville ha kos. "Jeg vil ha kos på brødskiva, mamma. Hahahahahha!" Jeg elsker den trillende latteren! Så ga hun meg en laaang kos!

Litt etterpå sparket hun Luna fordi hun var VELDIG trøtt, satt på fanget mitt, og Luna begynte å dra meg i buksebeinet og ville opp hun og. Hun ville ha meg for seg selv. Jeg ropte ut: "Du må ikke sparke lillesøstera di!!" 
Etterpå bekreftet jeg for henne den følelsen hun hadde hatt, og ba henne om heller å fortelle meg at hun ville ha meg for seg selv neste gang. 
Litt fortvilende situasjon synes jeg, jeg reagerer så spontant og blir så sint, noen som har forslag til noe annet jeg kan gjøre? Jeg vil jo ikke at hun skal sparke Luna! Det er ikke første gangen, heller..
 
Beklager fullstendig avsporing av tråden. Jeg tenker på noe, som fører meg videre til neste tanke, neste hendelse, og vips så snakker jeg om noe helt annet enn det som var utgangspunktet..! 
 
He he.. Her hender det hun snakker slik.. Men svært sjelden.. Er mer storebror som kommer med slike utsagn.. Så ler hun av han.
 
Begynner å komme seg. Hun har stort sett kalt andre for bæsj. Jeg er helt for bæsj, tiss, promp humor, men syns ikke det er greit å kalle andre mennesker for bæsj. Så begynner å bli bra nå. Men lillesøster sier mye bæsj. Alt som er ekkelt er bæsj. Også er hun veldig opptatt av når hun har bæsjet. 
 


almara skrev:
Ha, ha, så morsomme:)
Regner med det kommer en sånn bæsj-, tiss- og promp-periode her og, men for øyeblikket sier hun ikke disse ordene særlig ofte. Men om hun blir sur på meg, sier hun "mamma, du er bare en baby". 


Nei da, barn med bæsj-humor er ikke morsomme. "Mamma du er bare en baby" er morsomt. Samtaler som "Hva vil du ha på brødskiva?" "Bæsj" "Vil du ha melk eller vann?" "Bæsj", er bare morsomt for 3-åringer med dårlig humor. :P
 


almara skrev:
A propos morsomme ting de sier, jeg spurte Alma hva hun ville ha på brødskiva (enda jeg visste hun ikke ville ha brødskive), og hun svarte at hun ville ha kos. "Jeg vil ha kos på brødskiva, mamma. Hahahahahha!" Jeg elsker den trillende latteren! Så ga hun meg en laaang kos!

Litt etterpå sparket hun Luna fordi hun var VELDIG trøtt, satt på fanget mitt, og Luna begynte å dra meg i buksebeinet og ville opp hun og. Hun ville ha meg for seg selv. Jeg ropte ut: "Du må ikke sparke lillesøstera di!!" 
Etterpå bekreftet jeg for henne den følelsen hun hadde hatt, og ba henne om heller å fortelle meg at hun ville ha meg for seg selv neste gang. 
Litt fortvilende situasjon synes jeg, jeg reagerer så spontant og blir så sint, noen som har forslag til noe annet jeg kan gjøre? Jeg vil jo ikke at hun skal sparke Luna! Det er ikke første gangen, heller..


Hehe, Alma er jo faktisk morsom hun. Håper hun fortsetter med så søt humor. :)

Jeg har ikke egentlig noen forslag til hva man kan gjøre med slikt. Vi hadde litt problemer med at Felix slo eller dyttet lillesøster, det er det som provoserer meg mest også. Slik som du gjorde så pleier jeg å se etter årsaken til det han gjør, og så ser jeg etter hva han kan oppnå med det. Første gang fokuserer jeg på årsaken, men gjentar det seg fokuserer jeg på at han ikke skal oppnå noe. Hvis han f.eks. slår henne for å få tilbake akkurat den togskinnen hun har tatt, så tar jeg fra ham hele togbanen. Dytter han henne overende fordi hun ikke gjør som han sier i leken, så får han ikke leke med henne overhode. (Grusom straff)  Han får leke med hva som helst annet, bare ikke det han prøvde å oppnå. Jeg bruker bare si veldig bestemt at det ikke er lov til å gjøre vondt til noen, og så flytte ham eller leken vekk. Gir lite oppmerksomhet på det, og diskuterer ikke i situasjonene mer. 

Etter at alt har roet seg, så øver vi på hva han bør gjøre i lignende situasjoner. Hvis han er villig til det, så snakker vi også om hvorfor det skjedde. Øver på at han kan rope på meg dersom hun tar fra ham noe, øver på at han kan ta tilbake eller holde hardt på leken uten å gjøre vondt til henne, snakker om at dersom hun f.eks. ikke skal få røre noe av togbanen så må han bygge alene på rommet osv. Jeg skryter masse av ham når han husker det i kampens hete. :P

De siste par ukene har vært veldig fredelige her, men jeg aner ikke hva som har virket. Jeg er blitt raskere og snakker mindre når han gjør noe mot henne, men samtidig har jeg fokusert mye mer på at han skal se reaksjonene hennes også. Kommenterer "se som hun smiler, nå ble hun glad" hver gang han gjør henne glad. Spør Felix om forslag til hva vi skal gjøre når hun er misfornøyd osv. Spør ham mye om hva han tror hun vil, slik vi gjorde det da hun var nyfødt. Ber ham om å hjelpe meg med å distraherer henne vekk når jeg skal gjøre noe, og sier takk for hjelpen dersom han har passet på at hun ikke gråt mens jeg fikk gjort noe. (Sier "takk for at du passet på så hun ikke gråt", ikke "takk for at du ikke slo henne". :P) 
 


*TryllTryll* skrev:
He he.. Her hender det hun snakker slik.. Men svært sjelden.. Er mer storebror som kommer med slike utsagn.. Så ler hun av han.


Hvor gammel er storebror nå? Jeg lurer så fælt på hvor lenge det varer... :P
 


Zol80 skrev:
Begynner å komme seg. Hun har stort sett kalt andre for bæsj. Jeg er helt for bæsj, tiss, promp humor, men syns ikke det er greit å kalle andre mennesker for bæsj. Så begynner å bli bra nå. Men lillesøster sier mye bæsj. Alt som er ekkelt er bæsj. Også er hun veldig opptatt av når hun har bæsjet. 


Hmm, nei, jeg synes heller ikke det er helt greit å begynne å kalle andre for noe som helst, men jeg regner med at han kommer på det også etterhvert likevel. Ennå er bæsj på en bisarr måte noe positivt her, så det er mest han selv som heter bæsj.
 
Takk, Sukkertopp! Du skriver alltid gode svar, og så er dere jo i en del lignende situasjoner selv. Det med togbanen, f.eks.- her blir Alma veldig frustrert når Luna river ned eller ødelegger noe hun har bygget. Jeg prøver å holde Luna litt unna noen ganger, så Alma får leke litt i fred. Godt poeng å ikke la henne oppnå noe ved å slå/dytte. Her oppnådde hun jo oppmerksomheten hun ønsket da hun sparket, men først ble hun veldig lei seg da jeg ropte. Det er den "kjeftingen" jeg selv får dårlig samvittighet for. Til slutt fikk hun jo sitte på fanget, og fikk det hun ville ha (meg for seg selv), men jeg klarer ikke nekte henne akkurat det. Jeg hadde jo og en grunn til å si unnskyld. Men snakket veldig nøye med henne om at hun heller må snakke med meg enn å sparke Luna. Og i dag ble jeg veldig positivt overrasket, for i en lignende situasjon, sa hun "mamma, jeg vil sitte hos deg alene". Da tok pappaen Luna, mens jeg forklarte at det gikk greit nå, men når pappaen ikke er der, må jeg ta Luna på fanget og dersom hun vil det. 

Vanskelig det der, jeg skjønner jo at hun har behov for å få være bare hun på mitt fang f.eks., men det går jo ikke alltid. I dag viste hun at hun hadde forstått hva jeg sa, og hun viser jo så ofte vilje til å hjelpe og også til å være god og snill mot Luna. God idé det der med å øve. Det skal jeg jammen gjøre med henne en gang. Øve på hva hun kan gjøre hvis det og det. Utrolig verdifullt da, for en god veiledning Felix og Anna får i livet! 

Jeg må nok jobbe mest med den spontane kjeftingen, det med at jeg hever stemmen, når jeg burde være rolig og rasjonell. Hørtes lurt ut å gi korte beskjeder og være rask i situasjonene. Vi lærer jo litt av alle situasjoner, og jeg er sikker på at Alma og lærer mye. Men hun trenger mye oppmerksomhet og det å bli sett alene, uten Luna noen ganger. Jeg roser henne forresten også veldig når hun hjelper, kommenterer når de leker supert sammen, når Alma viser omsorg, osv. For det gjør hun jo og. Hun er ei utrolig god storesøster på tross av enkelte vanskelige situasjoner. 
 
Back
Topp