BlåBobler
Forumet er livet
[hr]
Derfor må man drikke vann for å forbrenne fett!
Næringsstoffene protein og fett er store molekyler satt sammen av mindre byggesteiner.
Når vi spiser mat, spalter/deler kroppen opp protein og fett i slike små byggesteiner i magesekken og tynntarmen, hvor de så tas opp av kroppen vår.
Disse byggesteinene settes så sammen til store molekyler i form av kroppsfett, muskelvev eller bindevev/ hud. Når kroppen på denne måten lager nye fett- eller proteinmolekyler, frigjøres det vann (se illustrasjon).
Når vi så skal forbrenne fett eller bytte ut proteiner i musklene eller huden vår, reagerer disse fett- og proteinmolekylene med vann ved hjelp av enkelte enzymer. De blir da spaltet/delt opp i de ulike byggesteinene igjen, som så brukes i stoffskiftet/ fordøyelsen vår. Denne prosessen er derfor avhengig av at vi tilføyer kroppen nok vann (se illustrasjon).
Får ikke kroppen vår nok vann, virker det som om den søker å hindre nedbryting av kroppsfett og proteiner, for på den måten å "spare" på det vannet som er i kroppen, eller den kan søke å lagre mer fett, for på den måten å frigjøre vann til kroppens livsnødvendige funksjoner og prosesser.
I tillegg antas det at den heller ikke bryter ned proteiner som burde bli ”skiftet” ut, en prosess som krever tilførsel av rent vann. Dette kan da også være noe av forklaringen på hvorfor huden blir så mye bedre, mer fleksibel og "ren" når man drikker mye rent vann.
Vannet er videre viktig for at nyrene skal fungere så godt som mulig. Det er nemlig slik at hvis nyrene ikke får nok vann, så overføres noe av nyrenes funksjon til leveren. Problemet med dette er at leveren har mer enn nok å gjøre med sine egne oppgaver, som bl.a. det å omsette fettet i kroppen vår, og når så leveren i tillegg nå må utføre en del av nyrenes funksjon, ja så avtar eller slutter fettforbrenningen i leveren helt opp.
Resultatet av alt dette er at man ikke går ned i vekt som man ellers burde ha gjort når man ser på selve kostholdet. Det er derfor man må drikke mye rent vann for å hjelpe kroppen til å forbrenne fett.
Generelle anbefalinger om antatt væskebehov pr. døgn
Hvor mye må man så drikke? Vel, dette avhenger av både kroppsvekt og aktivitetsnivå. Her skal jeg sette opp anbefalinger beregnet for personer med et stillesittende eller gjennomsnittlig aktivitetsnivå.
Kilo Stillesittende Gj.snittlig
60 kilo 1,72 liter 1,98 liter
65 kilo 1,86 liter 2,15 liter
70 kilo 2,01 liter 2,31 liter
75 kilo 2,15 liter 2,48 liter
80 kilo 2,29 liter 2,65 liter
85 kilo 2,44 liter 2,81 liter
90 kilo 2,58 liter 2,98 liter
95 kilo 2,72 liter 3,14 liter
100 kilo 2,87 liter 3,31 liter
105 kilo 3,01 liter 3,47 liter
110 kilo 3,15 liter 3,64 liter
115 kilo 3,30 liter 3,80 liter
120 kilo 3,44 liter 3,97 liter
125 kilo 3,58 liter 4,13 liter
130 kilo 3,73 liter 4,30 liter
135 kilo 3,87 liter 4,46 liter
140 kilo 4,01 liter 4,63 liter
Her er det vel mange som fikk seg en overraskelse. De fleste av oss har jo vent oss til at man skal drikke ca 2- 2,5 liter vann pr. dag. Poenget her er at det er behovet av væske er induviduelt alt etter hvor mye kroppsmasse man har. Derfor har en person på 135 kilo et helt annet væskebehov enn en person på 65.
Problemet er at dagens anbefalinger ikke reflekterer dette problemet, og her kan man da også som sagt finne en av årsakene til at mange med stor kroppsmasse har problemer med å gå ned i vekt, som det fremgår tidligere i denne artikkelen.
Og en ting til... disse verdiene er bare basisbehovet. Trener man, bør man drikke enda mere alt avhengig av aktivitetens varighet og intensitet.
Her er det gjerne snakk om mellom 0,2 til 0,5 liter ekstra pr time for lette aktiviteter, og enda mere om man øker intensiteten på treningen...
Hvofor trenger man mere vann på et lavkarbokosthold, og ikke minst når man ønsker å gå ned i vekt?
Det er enkelte som tror at vi trenger å drikke mindre på et lavkarbokosthold enn på et vanlig, tradisjonellt blandignskosthold. Dette stemmer ikke. Kroppens signaler for væskeunderskudd/dehydrering og tørste er de samme uansett hva slags kosthold man følger, og kroppens biokjemiske behandling av de ulike næringsstoffene er også de samme. Forskjellen ligger i hvor mye av de enkelte næringsstoffene vi som følger et lavkarbokosthold faktisk tilfører kroppen, og hvordan vi ønsker at kroppen skal behandle disse.
Jeg vil her derfor ta for meg de to næringsstoffene som vi alle her inne er mest opptatte av, nemlig fett og proteiner. Karbohydrater i sin grunnform er ikke å anse for annet enn ren energi, og jeg vil derfor ikke komme inn på behandlingen av det her.
Fett er bygd opp av alkoholen glyserol og tre like eller ulike fettsyrer. Glyserol er en alkohol med 3 OH- grupper, og på hver av dem kan det binde seg en fettsyre hvor det samtidig avspaltes vann. Det dannes så et triglyserid som så kan lagres.
Fettsyrenes karboksylgruppe, COOH, blir således bundet til OH gruppen på glycerolmolekylet, og frigjør i denne prosessen vann når det dannes fett i kroppen.
Og skal så denne prosessen reverseres, dvs. at fettsyrene skal brytes ned for å inngå i kroppens stoffskifte og energiomsetning, ja så bryter enkelte enzymer ved hjelp av vann esterbindingen mellom fettsyrenes karboksylgruppe og glycerolmolekylet.
Proteinene på sin side består av store molekyler som er bygd opp av mindre byggesteiner, aminosyrer, til lange kjeder. En aminosyre er en organisk syre med formel NH2-CH(R)-COOH, der sidegruppen (R) varierer.
Det som skjer, er at aminosyrene hektes sammen ved at NH2-gruppen (aminogruppen) på den ene aminosyren reagerer med COOH-gruppen (syregruppen) på den andre aminosyren. Når så aminosyrene på denne måten settes sammen til større proteinmolekyler, spaltes det vekk vann, H2O, som fjernes fra det nydannede proteinet. Denne bindingen mellom aminosyrene kalles for en Peptidbinding, og dannes mellom C(O) - N(H) gruppene hos de ulike aminosyrene.
For at proteinmolekylene igjen skal kunne deles opp i sine respektive aminosyrer for å inngå i kroppens stoffskifte og energiomsetning, går enkelte enzymer inn og bryter bindingene mellom molekylene ved hjelp av vann, slik at hydrogen- og oksygenatomene igjen binder seg med de frigjorte aminosyrene.
Det er derfor vi på et lavkarbokosthold med mye proteiner og fett faktisk bør drikke mye vann om vi ønsker å gå ned i vekt og sørge for at kroppens ulike biokjemniske prosesser skal fungere så optimalt som mulig.
Jeg vet at dette sikker er "gresk" for mange, men legger allikevel inn her en noe forenklet biokjemisk forklaring på bakgrunnen for kroppens økte behov for vann i forbindelse med at man ønsker å øke kroppens fettomsetning, og derigjennom også gå ned i vekt, da flere har stilt spørsmål om hva som er bakgrunnen for akkurat dette.
*Skulle ha lagt inn bilder av de kjemiske formlene og illustrasjon av prosessene her, men får ikke konvertert bildene slik at jeg får lagt dem inn, desverre...*
En presisering ovenfor leserene av debatten i denne tråden...
Jeg føler det nødvendig å komme med en presisering for de fleste som leser enkelte meningsytringer i denne tråden. De mengdene med vann oppgitt i denne artikkelen er kun oppgitt som anslag og anbefalinger, og det presiseres i artikkelen at det er induviduelle forskjeller, og ikke et form for "påbud" som enkelte har fremstilt disse generelle anslagene som.
Tallene er oppgitt for at hver enkelt kan få en pekepinn på hvordan man ligger an opp mot anbefalt væskeinntak pr. dag, og baseres på anslag for tap av kroppsvæske gjennom forbrenning, tranpirasjon, respirasjon, urin og avføring, samt antatt aktivitetsnivå, for at kroppen ikke skal bli dehydrert.
Alle er berettiget til å ha sine egne teorier, meninger og ideer om dette, men her har jeg holdt meg til tilgjengelig faglitteratur og anbefalinger fra medisinske tidsskrifter.
Enhver er ansvarlig for egen kropp og helse, men jeg anbefaler de fleste her inne å holde seg til informasjon og kunnskap formidlet av fagpersoner som Bernstein, Atkins, Eades, Lutz og ikke minst vår egen Torkil Andersen her inne m.fl, for å sikre seg at man ikke utsetter vitale organer i kroppen for unødig belastning.
