Dere som venter nummer to...

[KatBra]

...er dere klar for å bli tobarnsmødre? Hvor gammel er kommende storebror/storesøster? Viser de mye interesse for magen og det å skulle bli storesøsken? Noen som trasser?

Kjenner jeg begynner å få litt angst her jeg sitter, for at jeg ikke skal takle den oppgaven
Er så innmari redd for ikke å strekke til. Babyen skal jeg alltids klare, men er så redd for at storesøster skal føle seg tilsidesatt. Hun er jo fortsatt ganske liten selv (18 mndr), og har ingen aning om hva som skal skje.
Hun har siden i sommer også begynt å trasse - det er mye skrik og skrål, tramping i gulvet, slenge seg i gulvet om hun ikke får viljen sin osv. Er redd det kommer til å bli mye dramatikk når lillebroren kommer i hus! Hun er også ekstremt eiesyk ovenfor meg - på det værste så takler hun ikke at jeg og pappaen gir hverandre en klem en gang. Jeg er jo hennes!

Hører gjerne fra dere som allerede har to eller flere også. Del gjerne hvilke erfaringer dere hadde med å gå fra 1 til 2

 

[UneMi]

...er dere klar for å bli tobarnsmødre? Hvor gammel er kommende storebror/storesøster? Viser de mye interesse for magen og det å skulle bli storesøsken? Noen som trasser?

Kjenner jeg begynner å få litt angst her jeg sitter, for at jeg ikke skal takle den oppgaven
Er så innmari redd for ikke å strekke til. Babyen skal jeg alltids klare, men er så redd for at storesøster skal føle seg tilsidesatt. Hun er jo fortsatt ganske liten selv (18 mndr), og har ingen aning om hva som skal skje.
Hun har siden i sommer også begynt å trasse - det er mye skrik og skrål, tramping i gulvet, slenge seg i gulvet om hun ikke får viljen sin osv. Er redd det kommer til å bli mye dramatikk når lillebroren kommer i hus! Hun er også ekstremt eiesyk ovenfor meg - på det værste så takler hun ikke at jeg og pappaen gir hverandre en klem en gang. Jeg er jo hennes!

Hører gjerne fra dere som allerede har to eller flere også. Del gjerne hvilke erfaringer dere hadde med å gå fra 1 til 2

Har endelig forstått at det kommer en til, så nå er jeg veldig klar Storesøster ble 4 i juli, så hun skjønner ganske godt hva som skal skje. Noen ganger føler vi at hun gleder seg mer en oss Hun har rutine på å komme inn i sengen min om morgenen for å kose med magen. Hun snakker, synger og leker med den hver eneste dag, så fort hun får sjans. Hun kan plutselig sitte med en hånd på magen min bare for å kjenne, selv om hun på en måte ikke er helt klar over det... Hun forteller gjerne til alle andre at hun skal få lillebror og hun vil gjerne vise alle at mamma har fått stor mage

Hun har vært med på babyhandel noen ganger og finner stadig ting hun vil kjøpe. Hun har selv valgt ut pakke som han skal få og det var hun veldig kry over. Er vi i klesbutikker, løper hun alltid bort til babyklærne å finner klær hun må vise oss, som hun syns lillebror kan få. Hun er også veldig opptatt på å si at hun vil hjelpe til med alt når han kommer. Hun vil bade, bære, leke, kose, synge, mate, skifte bleier og alt som kan gå an.

I går skrudde hun sammen lekegrinden. Jeg puttet skruene i hullene, men hun sto å skrudde for harde livet. Det tok sin tid, men hun klarte det jammen. Jeg gikk bare over til slutt for å stramme de litt. Selv om den skal males, var det veldig viktig for henne å få gjøre det, for hun måtte legge teppe og bamser oppi der også som lillebror kunne leke med

Jo mer hjelp jeg har trengt med ting, jo mer mammadalt har jentungen blitt. Til tider så er det kun jeg som får lov til å gjøre noe. Hun er veldig på mamma, mamma, mamma. Hun hyler og skriker til hun blir hes hvis hun ikke får det som hun vil, og hun setter seg fast ved f.eks å rope på mamma, si at hun skal si noe og rett og slett bare gjenta seg selv konstant. Det er kjempe slitsomt, men jeg kan ikke akkurat skru av trassen hun har, så vi får bare håpe det ikke blir for ille når den lille kommer.

 

[Sphynx]

Her blir det 2 år og 10 mnd mellom to gutter. Han koser med magen og snakker om at det er en baby inni der. Jeg tror ikke egentlig han skjønner hva som skal skje. Han er ikke veldig trassete, heldigvis. Han liker ikke å ikke få viljen sin, men ikke mer enn det. Han har mye godhet i seg, så jeg tror han kommer til å være snill med han. Han er omtrent like glad i pappan som i meg, så jeg tror ikke han kommer til å bli eiesyk. Vi har gjort forandringene med rom, seng og hvor klærne hans er allerede før sommeren. Vi gjør ingen forandringer nå, feks så har jeg sluttet å prøve å få han til å slutte med bleie/sutt/koseklut. Han får beholde alle disse fremover, og vi tar det senere når han er mer klar og situasjonen med lillebror ikke er så ny lengre.

Jeg tror veien blir til mens man går! Jeg skal prøve å være oppmerksom på han og beholde på flest mulig av hans rutiner.

Det blir iallefall spennende å se hvordan verdens midtpunkt reagerer når han må dele oppmerksomhet

 

[bama]

Håper det bedrer seg med trassen til den største, KatBra. Det er kanskje ikke like enkelt bestandig med to tette, men på sikt tror jeg det er kjempekoselig med tette barn som får stor glede av hverandre i lek og utfordringer senere i livet

Storesøster blir fire i november så hun skjønner veldig godt hva som er forestående, til hennes store fortvilelse virker svangerskapet som en evighet Hun er mer enn klar for å bli storesøster, hun er veldig opptatta av babyer og koser masse med andres om hun får muligheten når vi er på besøk osv. Hun er også veldig opptatt av magen min, koser med den, synger og prater til den flere ganger om dagen. Vi har involvert henne mye i forberedelsene, som å handle inn til babyen, der hun har vært med å velge ut klær og gaven hun skal ha med når hun kommer for å treffe lillesøsteren for første gang.

Ut fra sånn som hun snakker om lillesøsteren (barnehagen sier hun av og til prater om babyen som om den skulle være kommet), forteller alle om at mamma har baby i magen (våres baby er hun også opptatt av at det er, ikke mamma sin, så er jeg ikke bekymret for den store endringen. Men man vet jo aldri hvordan de reagerer

Selv er jeg veldig klar for å bli tobarnsmor og har ventet lenge på det. Jeg tenkte mye i starten på at det ikke kom til å bli like mye kos i spedbarnstiden siden man har en til som trenger mye oppmerksomhet, men jeg tror bare det blir minst like mye stas å dele dette med storesøsteren, ikke bare pappan slik det var med det første barnet. I hvert fall om storesøster er forblir like begeistret for lillesøsteren som hun gir uttrykk for per i dag.

 

[Ajja]

Satt med samme følelse som deg da eg venta nr 2, storesøster i huset var da 16 mnd da lillebror kom til verden, gikk seg til med god hjelp fra mannen
Men hun taklet ikke å se at jeg ammet lillebror, ikkje fordi puppen var hennes eller sånt for hadde slutta å amme før jeg ble gravid me han!
Men hun bare taklet det ikkje!
Heldigvis var folk rundt oss som kom på besøk før å se den lille nesten mer opptatt av henne
Og alle som hadde gave me til lillebror hadde også en gave me til henne så trur aldri hun følte seg tilsidesatt!
Og lillebror hadde kjøpt gave til henne siden hun måtte være alene hjemme uten mamma og da syns hun han var verdens snilleste

 

[FruA]

Når vi fikk nr to var førstemann 2 år og 1 mnd (på dagen ). Vi fikk et godt råd av jm: Babyen tenker ikke over om den får oppmerksomhet (utenom mat og stell osv), men det gjør eldre søsken. Si hei til de eldste først, kos og la babyen ligge litt (skal jo ha kos og oppmerksomhet, men det går stort sett av seg selv ) og ta deg av de store først. Samme med når det flakser inn gaver og oppmerksomhet fra venner og familie til babyen, kanskje storesøster/bror kan hjelpe til med å pakke opp osv? Babyen bryr seg jo ikke Husarbeid, besøk osv som evnt går utover hva man orker med de eldste er jo noe man kan kutte ned på til man kommer seg ovenpå igjen etter fødsel. Familien er viktigst


Når man har flere enn en er det også viktig at man finner på noe med alle ungene en og en innimellom, at mammaen også kan legge og kose osv som normalt, at ikke all tid går til amming, kos med babyen osv.. (pappaen kan jo benytte anledningen til å ha babykos, mens mamma koser med de store, og omvendt).

Ikke fortvil, ja, det er en tilpasning - både for foreldre og barn, men det går seg veldig fort til, fortere til yngre søskenene er, din lille kommer nok ikke til å huske et liv uten lillebror etter ganske kort tid

 

[KatBra]

Når vi fikk nr to var førstemann 2 år og 1 mnd (på dagen ). Vi fikk et godt råd av jm: Babyen tenker ikke over om den får oppmerksomhet (utenom mat og stell osv), men det gjør eldre søsken. Si hei til de eldste først, kos og la babyen ligge litt (skal jo ha kos og oppmerksomhet, men det går stort sett av seg selv ) og ta deg av de store først. Samme med når det flakser inn gaver og oppmerksomhet fra venner og familie til babyen, kanskje storesøster/bror kan hjelpe til med å pakke opp osv? Babyen bryr seg jo ikke Husarbeid, besøk osv som evnt går utover hva man orker med de eldste er jo noe man kan kutte ned på til man kommer seg ovenpå igjen etter fødsel. Familien er viktigst


Når man har flere enn en er det også viktig at man finner på noe med alle ungene en og en innimellom, at mammaen også kan legge og kose osv som normalt, at ikke all tid går til amming, kos med babyen osv.. (pappaen kan jo benytte anledningen til å ha babykos, mens mamma koser med de store, og omvendt).

Ikke fortvil, ja, det er en tilpasning - både for foreldre og barn, men det går seg veldig fort til, fortere til yngre søskenene er, din lille kommer nok ikke til å huske et liv uten lillebror etter ganske kort tid

Takk for veldig oppmuntrende svar og gode tips
Jeg tror og håper at det kommer til å gå seg fint til, men får bare denne angsten kastende over meg innimellom.
Både familie og venner er heldigvis veldig obs på at det er storesøster som skal ha hoveddelen av oppmerksomheten når de kommer på besøk, så det tror jeg ikke kommer til å bli noe problem. Er igrunn aller mest bekymret over denne eiesyken hun har ovenfor meg, lurer på hvordan den kommer til å utarte seg med tanke på amming, byssing osv. av lillebror. Krysser fingrene for at jeg er mer bekymret enn nødvendig. De er jo, som du sier, veldig tilpasningsdyktige disse små

 

[KatBra]

Håper det bedrer seg med trassen til den største, KatBra. Det er kanskje ikke like enkelt bestandig med to tette, men på sikt tror jeg det er kjempekoselig med tette barn som får stor glede av hverandre i lek og utfordringer senere i livet

Storesøster blir fire i november så hun skjønner veldig godt hva som er forestående, til hennes store fortvilelse virker svangerskapet som en evighet Hun er mer enn klar for å bli storesøster, hun er veldig opptatta av babyer og koser masse med andres om hun får muligheten når vi er på besøk osv. Hun er også veldig opptatt av magen min, koser med den, synger og prater til den flere ganger om dagen. Vi har involvert henne mye i forberedelsene, som å handle inn til babyen, der hun har vært med å velge ut klær og gaven hun skal ha med når hun kommer for å treffe lillesøsteren for første gang.

Ut fra sånn som hun snakker om lillesøsteren (barnehagen sier hun av og til prater om babyen som om den skulle være kommet), forteller alle om at mamma har baby i magen (våres baby er hun også opptatt av at det er, ikke mamma sin, så er jeg ikke bekymret for den store endringen. Men man vet jo aldri hvordan de reagerer

Selv er jeg veldig klar for å bli tobarnsmor og har ventet lenge på det. Jeg tenkte mye i starten på at det ikke kom til å bli like mye kos i spedbarnstiden siden man har en til som trenger mye oppmerksomhet, men jeg tror bare det blir minst like mye stas å dele dette med storesøsteren, ikke bare pappan slik det var med det første barnet. I hvert fall om storesøster er forblir like begeistret for lillesøsteren som hun gir uttrykk for per i dag.

Jeg tror også at det på sikt er helt supert med to tette, men at innkjøringsfasen gjerne er litt tøffere enn med større aldersforskjell mellom søsknene. Krysser fingrene for at det går seg fort til og at trassen hos storesøster går over

 

[KatBra]

Satt med samme følelse som deg da eg venta nr 2, storesøster i huset var da 16 mnd da lillebror kom til verden, gikk seg til med god hjelp fra mannen
Men hun taklet ikke å se at jeg ammet lillebror, ikkje fordi puppen var hennes eller sånt for hadde slutta å amme før jeg ble gravid me han!
Men hun bare taklet det ikkje!
Heldigvis var folk rundt oss som kom på besøk før å se den lille nesten mer opptatt av henne
Og alle som hadde gave me til lillebror hadde også en gave me til henne så trur aldri hun følte seg tilsidesatt!
Og lillebror hadde kjøpt gave til henne siden hun måtte være alene hjemme uten mamma og da syns hun han var verdens snilleste

Det er det med ammingen som bekymrer meg mye også, nettopp fordi hun er så eiesyk ovenfor meg.
Blir spennende å se. For alt jeg vet så takler hun det helt supert

 

[Ajja]

Det er det med ammingen som bekymrer meg mye også, nettopp fordi hun er så eiesyk ovenfor meg.
Blir spennende å se. For alt jeg vet så takler hun det helt supert

Eg hadde nåen lamme meg heile tia de første uken (pappa'n eller mor) sia eg ikkje kunne løfte etter KS, så dem tok å aktivisere ho når eg amma
Men det gikk seg fort tel, før ho va ikkje nå gla i at lillebror gråt sånn at ho skjønte fort at om han ikke skulle gråte måtte han ha pupp

De små babyene søv jo masse (de fleste i allefall) sånn at eg hadde masse tid tel ho
Eg va veldig redd før at eg ikkje skulle bli like gla i den lille som eg va i ho og redd før å bli meir gla i den lille....
Men alt gikk seg tel og følelsen og kjærligheita te ungan blei bærre større og større <3

 

[megbaremeg!]

Her blir det 6 år mellom og tror det skal gå bra! Han er jo ganske stor og forstår godt hva som skal skje snart og gleder seg masse! Men lurer jo litt på hvordan det blir når babyen er i hus

 

[KatBra]

Eg hadde nåen lamme meg heile tia de første uken (pappa'n eller mor) sia eg ikkje kunne løfte etter KS, så dem tok å aktivisere ho når eg amma
Men det gikk seg fort tel, før ho va ikkje nå gla i at lillebror gråt sånn at ho skjønte fort at om han ikke skulle gråte måtte han ha pupp

De små babyene søv jo masse (de fleste i allefall) sånn at eg hadde masse tid tel ho
Eg va veldig redd før at eg ikkje skulle bli like gla i den lille som eg va i ho og redd før å bli meir gla i den lille....
Men alt gikk seg tel og følelsen og kjærligheita te ungan blei bærre større og større <3

Storesøster har barnehageplass da, så på dagtid går det nok greit. Tenker at det er bra for henne å følge sine vante rutiner og gjøre det hun pleier å gjøre. Å snu opp ned på hele hverdagen hennes vil i alle fall ikke være gunstig.
Pappaen skal være hjemme de to første ukene, så da vil vi ha muligheten til å hente henne tidlig innimellom og ta tilvenningen til lillebror litt sånn gradvis.

Storesøster var en slik baby som aldri sov (med unntak av de 2-3 første ukene), så jeg kjenner på en måte ikke til annet. Forbereder meg på en til som må konstant bæres og bysses, så får jeg heller bli positivt overrasket dersom det skulle bli en sove-baby

 

[Ajja]

Storesøster har barnehageplass da, så på dagtid går det nok greit. Tenker at det er bra for henne å følge sine vante rutiner og gjøre det hun pleier å gjøre. Å snu opp ned på hele hverdagen hennes vil i alle fall ikke være gunstig.
Pappaen skal være hjemme de to første ukene, så da vil vi ha muligheten til å hente henne tidlig innimellom og ta tilvenningen til lillebror litt sånn gradvis.

Storesøster var en slik baby som aldri sov (med unntak av de 2-3 første ukene), så jeg kjenner på en måte ikke til annet. Forbereder meg på en til som må konstant bæres og bysses, så får jeg heller bli positivt overrasket dersom det skulle bli en sove-baby

Her hadde ikkje storesøster bhg plass!
Ja trur det e lurt at dem følg sine vante rutine...
Her e storesøster 6år og bror i huset snaaaart 5år når lillesøster kjem, bror i huset skal følge sine bhg rutine
Søster går på skolen så ho må

 

[mamma10&13]

Jeg er vel egentlig klar, men skummelt er det å bli tobarnsmor uansett

gutten min er jo litt eldre, han er nå 2 år og 10 mnd og midt i verste 3 årstrassen, så ja trass har vi haugevis av her i huset hehe han begynte forresten delvis med trass da han var yngre enn dattera di og det har ikke vært pause, bare ekalert så kan være litt naturlig etter alderen også hos dere...

Her bytter han ofte på å være mammadalt og pappadalt så tror ikke den biten skal være så stort problem her. Nå er jo han snart 3 år så han skjønner hva som skjer, men hvordan det kan "påvirke" livet hans skjønner han nok ikke. er spent på hvordan det blir når baby kommer i hus han er veldig omsorgsfull med babyer og mindre barn både i bhg og ellers så jeg er spent og GLEDER meg

 

[KatBra]

Jeg er vel egentlig klar, men skummelt er det å bli tobarnsmor uansett

gutten min er jo litt eldre, han er nå 2 år og 10 mnd og midt i verste 3 årstrassen, så ja trass har vi haugevis av her i huset hehe han begynte forresten delvis med trass da han var yngre enn dattera di og det har ikke vært pause, bare ekalert så kan være litt naturlig etter alderen også hos dere...

Her bytter han ofte på å være mammadalt og pappadalt så tror ikke den biten skal være så stort problem her. Nå er jo han snart 3 år så han skjønner hva som skjer, men hvordan det kan "påvirke" livet hans skjønner han nok ikke. er spent på hvordan det blir når baby kommer i hus han er veldig omsorgsfull med babyer og mindre barn både i bhg og ellers så jeg er spent og GLEDER meg

"Godt" å høre at det er andre som trasser også. Legen min mente også at det var en ganske naturlig alder å begynne å trasse i, så vi får bare ta det for det det er og prøve å ikke koke over når det står på som værst

Bra gutten din er omsorgsfull med babyer og de små i bhg, det lover jo godt

 

[mamma10&13]

hehe ja den trassen tærer en smule på tålmodigheten og den er ikke stor for øyeblikket hehe så det er godt han er veldig sjarmerende i mellom hehe