Dere som venter nr 3..

Skal ikke si at det gikk knirkefritt;) Litt sjalusi, som nok er helt normalt, men også det at hun var litt skuffet over at når broren endelig kom så var det ikke en hun kunne leke med med en gang. Litt vanskelig til å begynne med - måtte passe på konstant følte jeg. Men, plutselig virket det som at hun glemte at han ikke alltid hadde vært der og de ble skikkelig sammensmeltet. Hadde akkurat 2 år mellom de.
 
Har 3 år mellom våre. Aldri hatt noe særlig sjalusi. Men vi hadde veldig stort "fokus" på eldstemann fra før og tiden etter fødsel, pga spesielle behov.
Mange "glemmer" storebror/-søster (besøkende særlig). Vi ville ikke ha noe til babyen, men ba heller om litt ekstra oppmerksomhet til storebror.
Vår 3-åring var veldig "flink" til å leke alene og likte seg heller godt alene innimellom.
Nå har de et helt "normalt" søskenforhold (snart 5 og 8) og de både krangler så busta fyker og er verdens beste venner❤
 
Sønnen min var nesten 4 når han fikk en lillesøster og har aldri vært sjalu på ho og alltid passa på ho som en hauk;) Det gjør han enda, 13 og 9 år❤️
 
Her er det 2 år og 3 mnd i mellom de, og det har aldri vært noe sjalusi :) de er begge gutter da om det har noe å si, så de er som bestevenner nå :) nå er de snart 4 og 1,5 :)
 
Her er de 6 og 8 år, eldste jente og minste gutt. Var ikke så mye sjalusi når de var små. Men storesøster forsto ikke så mye at det hadde kommet en til hun måtte dele oppmerksomheten med, og det skar meg litt i hjertet.. Ville nok hatt større aldersforskjell om jeg kunne valgt igjen ;) I dag er de mest kranglete, veldig mye herjing som ender med grining. Men de kan være bestisser også ❤️
 
4 år mellom mine. Aldri vært noe sjalusi der. De er bestevenner fremdeles :) Selvfølgelig er det litt krangel og uenigheter mellom de nå, og lillesøster kan bli sjalu på ting som storesøster får lov til osv.. Men ikke noe sjalusi mellom de :) Tror aldrsforskjellen kan ha litt og si her..
 
Nr 1 Hadde hatt meg alene mesteparten av tiden, da det ble slutt med meg og bf når han var 2 år. Han var nesten 6 år da han ble storebror. Det har gått superfint! Vi har hatt et stort fokus på han, og konsekvent delt oss en del. Lagt hvert vårt barn annenhver kveld, selv da jeg ammet. Da fikk hun heller gråte litt sammen med pappan. Har prioritert at eldste skal føle seg viktig. Vi har også begge hatt med han alene på kino, fotball svømming ol. Tror det er viktig med alenetid med begge voksne i huset, samtidig som vi gjør masse sammen som en familie :)
 
Takk for svar <3 godt at det ikke er et problem med søskensjalusi. Mine barn blir det nesten tre år mellom. Satser på at det skal gå bra :) men kjenner jeg gruer meg litt til måtte dele oppmerksomheten med to. Er veldig redd for å gjøre forskjell. Lillebror vil jo kreve litt i starten. Men jeg tenkte å innvolvere storesøster så mye jeg kan. La henne få delta med babyen :)
 
3 år mellom her også. Og ikke noe sjalusi. Men som de andre sier, så var det viktig å ha fokus på storesøster også. Det var hun som forsto litt. Babyen forsto jo ikke noe. Nå er de 9 og 6 når minstemann blir født. Og jeg er faktisk mest spent på eldste. Ho gleder seg så enormt, og har lyst å gjøre alt. Men tror det er vanskelig å forstå hvordan en baby egentlig er. Dette var jo noe hun ikke forsto når hun var 3 år. Og derfor gikk det så fint. Bytt litt på å få alenemor med eldste også. Det tror jeg er viktig.
 
Gjør som du sier involver henne ved bleieskift osv.
La henne hjelpe der hun hjelpe til kan.
Hente bleie, vaske litt, hente smokken osv. Og få skryt for hvor god hjelper hun er og god storesøster.

Til familie/barnefar/venner kan du si i fra at de alltid skal vie største oppmerksomhet først (Hilse på henne først) når de kommer på besøk, eller dere kommer på besøk. DET har veldig mye å si for Største minste vil jo ikke legge merke til det.

Jeg la ofte baby i vogna, og tok storesøster og dukkevogna hennes med ut på lekeplassen, eller på trilletur.
Sånn fikk jo vi mye kvalitetstid sammen.
Hun hadde sin egen baby å trille på :)

Hun fikk også låne ekte babybleier til dukken sin, og babytøy til dukken.
Sånn at hun byttet på sin baby samtidig som jeg byttet på Lillesøstera noen ganger :)
 
Gjør som du sier involver henne ved bleieskift osv.
La henne hjelpe der hun hjelpe til kan.
Hente bleie, vaske litt, hente smokken osv. Og få skryt for hvor god hjelper hun er og god storesøster.

Til familie/barnefar/venner kan du si i fra at de alltid skal vie største oppmerksomhet først (Hilse på henne først) når de kommer på besøk, eller dere kommer på besøk. DET har veldig mye å si for Største minste vil jo ikke legge merke til det.

Jeg la ofte baby i vogna, og tok storesøster og dukkevogna hennes med ut på lekeplassen, eller på trilletur.
Sånn fikk jo vi mye kvalitetstid sammen.
Hun hadde sin egen baby å trille på :)

Hun fikk også låne ekte babybleier til dukken sin, og babytøy til dukken.
Sånn at hun byttet på sin baby samtidig som jeg byttet på Lillesøstera noen ganger :)
Takk for tips! Skal gi beskjed til folk som skal komme på besøk at de skal gi oppmerksomheten til storesøster først. Det vil nok hjelpe mye på. Og få henne til å føle at hun har en viktig rolle som storesøster :) Hun øver seg nå på å gi dukken melk fra flaske :)
 
Takk for tips! Skal gi beskjed til folk som skal komme på besøk at de skal gi oppmerksomheten til storesøster først. Det vil nok hjelpe mye på. Og få henne til å føle at hun har en viktig rolle som storesøster :) Hun øver seg nå på å gi dukken melk fra flaske :)

Herlig :)

Ja det er viktig at de kjenner på at de er viktige selv om et nytt familiemedlem som trenger mye oppmerksomhet er kommet til familie. Så lenge vi foreldre har det i bakhodet så går det seg til. Vi finner fort ut hvordan vi kan få gitt litt ekstra oppmerksomhet og tid. Vi må liksom bare få inn rutinene :) Far har jo en viktig rolle med å hjelpe til når han er hjemme. Ta baby når den er mett, og fornøyd. Eller gjøre noe spessielt for Storesøsken når Baby kun vil ha Mamma ;)
 
Back
Topp