Dere som venter deres tredje, fjerde, femte…

[mammanja]

Jeg er gravid med mitt andre barn nå, og det er så mye jeg lurer på. Å være mamma til en er fantastisk, men det er jo en del jobb også… Hvordan var det for dere å få nummer to? Kjempetravelt? Er det i det hele tatt mulig?? Jeg kan liksom ta meg selv i å tenke at jeg ikke kommer til å klare det! Så tenker jeg på min egen mor som hadde fem barn, og skjønner virkelig ikke hvordan det går an! Og noen av dere venter jo sikkert også nummer tre, fire, fem, seks… Hvordan tenker dere nå, når dere allerede har gått gjennom det å øke familien til flere barn? Hva er enklere enn man tror, og hva er vanskeligere?

 

[Lykkepåstrimmel]

Jeg er gravid med mitt andre barn nå, og det er så mye jeg lurer på. Å være mamma til en er fantastisk, men det er jo en del jobb også… Hvordan var det for dere å få nummer to? Kjempetravelt? Er det i det hele tatt mulig?? Jeg kan liksom ta meg selv i å tenke at jeg ikke kommer til å klare det! Så tenker jeg på min egen mor som hadde fem barn, og skjønner virkelig ikke hvordan det går an! Og noen av dere venter jo sikkert også nummer tre, fire, fem, seks… Hvordan tenker dere nå, når dere allerede har gått gjennom det å øke familien til flere barn? Hva er enklere enn man tror, og hva er vanskeligere?

Tenkte det samme som deg når jeg var gravid med andre. Gravid med fjerde nå. Jeg kan jo bare svare for meg selv da, men så lenge man har gode rutiner og sånt, så blir det bare naturlig at resten av flokken også bare flyter inn i de rutinene man allerede har. som igjen gjør det mindre slitsomt. Man vokser liksom bare med oppgaven og jeg synes det å gå fra 0-1 barn var mer slitsomt enn 1-2 og 2-3 barn Travelt ja, men herregud så mye glede dem har i hverandre Også tror jeg det kommer litt an på hvordan foreldrene er. Jeg har veldig rolig og avslappet personlighet, det samme med barna. Personlighet er veldig arvelig. Om det ga mening?

 

[HCS]

Jeg er gravid med mitt andre barn nå, og det er så mye jeg lurer på. Å være mamma til en er fantastisk, men det er jo en del jobb også… Hvordan var det for dere å få nummer to? Kjempetravelt? Er det i det hele tatt mulig?? Jeg kan liksom ta meg selv i å tenke at jeg ikke kommer til å klare det! Så tenker jeg på min egen mor som hadde fem barn, og skjønner virkelig ikke hvordan det går an! Og noen av dere venter jo sikkert også nummer tre, fire, fem, seks… Hvordan tenker dere nå, når dere allerede har gått gjennom det å øke familien til flere barn? Hva er enklere enn man tror, og hva er vanskeligere?

Kjenner på akkurat det samme som deg! Føler at nummer én tar all tid og overskudd, så hvordan skal det gå med to

 

[Veivalsa]

Jeg er gravid med mitt andre barn nå, og det er så mye jeg lurer på. Å være mamma til en er fantastisk, men det er jo en del jobb også… Hvordan var det for dere å få nummer to? Kjempetravelt? Er det i det hele tatt mulig?? Jeg kan liksom ta meg selv i å tenke at jeg ikke kommer til å klare det! Så tenker jeg på min egen mor som hadde fem barn, og skjønner virkelig ikke hvordan det går an! Og noen av dere venter jo sikkert også nummer tre, fire, fem, seks… Hvordan tenker dere nå, når dere allerede har gått gjennom det å øke familien til flere barn? Hva er enklere enn man tror, og hva er vanskeligere?

Jeg er ikke gravid nå, men har to stykk. Jeg synes overgangen fra 1-2 var mye verre enn 0-1. Men man blir vandt til det også tenker man da at å ha 1 barn var jo rene ferien i forhold. Men da jeg hadde bare 1 synes vi absolutt at det var mye jobb altså
Vår nummer 2 var veldig krevende med kolikk og sov ikke for seg selv på dagtid i vogn, bilstol eller seng, sov alltid dårlig på nettene. Så det var mye bæresele de første 6-7 månedene, og hun kunne ikke følge med på lasset eller de rutinene vi allerede hadde. Så hele familien måtte rette seg etter henne rimelig lenge. Det hadde jeg ikke sett for meg
For vår del førte det til at vi delte oss veldig mye, sånn at 3-åringen kunne få oppleve litt andre ting enn bare stua. Og det hjalp nok litt at han var 3 år, for han skjønte at babyen hadde det vondt osv.
Jeg vil ikke skremme, men skulle selv ha ønsket meg flere sånne her beretninger om å få baby nummer 2, for jeg ble så skuffet over å forvente at overgang fra ingen barn til ett barn var størst og at den minste passer inn i familiens hverdagsliv. Da det var ca det motsatte som skjedde, haha! For oss var 1 som 1 og 2 som 10 MEN det gikk seg til og nå kjennes det jo veldig greit ut, minste er 20 mnd nå - og det kjennes ut som jeg har 2 barn og heldigvis ikke 10 lenger
I en verden der boligprisene ikke var så høye (vi må bo i byen grunnet arbeidsmarked), ikke alt av mat og strøm var kjempedyrt og man kunne klart seg fint med at èn av foreldrene kun jobba 50%, ville vi vurdert flere. Men som det er nå kommer vi ikke til å planlegge å få flere barn

 

[Comatose]

Åh, jeg er også skikkelig spent på dette. Dette blir min tredje men det er 13 år mellom 1 og 2 så det kan ikke sammenlignes når jeg nå får 3 år mellom barn 2 og 3

Jeg er egentlig forberedt på det «verste». Jeg har også en kronisk syk mann så det meste av ansvar kommer på meg. Så lenge man er forberedt på lite/ingen alenetid, rotete hus og litt kaos i en periode tror jeg det vil gå helt greit Fokuset må styres helt over på barna og legge det meste av egoisme til side og alltid tenke at det går over. For det gjør det! Men gud som jeg også gleder meg!! Smelter helt av tanken av at han på 2 blir storebror

Nå blir det et par tøffe år men jeg har resten av livet på meg til andre ting. De vokser så utrolig fort!

 

[Villblomsten]

Jeg venter og nr 4 og kjenner meg veldig igjen i det lykkepåstrimmel skriver.

For oss var det mest overgang fra 0-1 og etter det har resten bare glidd inn i gjengen, spesielt nr 3. jeg syns det er lettere for hver gang, samtidig som det selvfølgelig er mer og mer travelt da.

Stiller meg og under den at det føles som ferie å bare ha med seg en eller to

Det er heftig, men som og ble skrevet over her er det ikke lange stunden de er små og krevende. Vi er ganske unge og, og jeg tenker vi har masse tid til å gjøre andre ting når de blir større, mens nå er fokuset fullt og helt barna og vi er begge innstilt på at sånn vil det være noen år.

Vi ønsket oss en liten flokk og er veldig familieorienterte begge to, og trives egentlig best med å ta med oss ungene på fjellet og turer osv i helgene og finne på ting med dem.
Ingen av oss har noe særlig ønske og behov for å reise mye, eller gjøre ting utenom familien, så vi valgte å bosette oss på bygda på gård, med stort hus og uteområde. Og da passer det jo godt med mange barn, som alltid har vært min drøm.


Jeg er fra by og har venninner der hvor paret liker å reise mye hver for seg, feste og dra på helgeturer med venner til utlandet etc, da skjønner jeg godt at det passer best med 1-2 barn.

 

[Skillz]

Venter barn nummer 4. Overgangen var absolutt størst fra 0-1. Det ble lettere for hvert barn. Nå er de andre 11,9 og 7 slik at det som er mest krevende er å få timeplan med kjøring til venner og trening til å gå opp

 

[Lillafrosk]

Sniker litt her, mens jeg venter på at testene skal bli sterkere
Om denne spiren sitter til mål, blir det vår nr 4..
Og jeg nå ærlig si at ingen overgang (0 til 1, 1 til 2, 2 til 3) har vært *overraskende* stor.
Eneste er at det kan bli litt travelt med småbarn, rutiner og de eldre ungene sine fritidsaktiviteter.
Men, nå har jeg aldri prøvd to tette da. 1&2 er det type 8 år mellom, og 4 år mellom 2&3. Blir litt over halvannet mellom 3&4, så er litt spent på hvordan dette går.

 

[mammanja]

Wow, så gode svar dere har! Jeg skjønner at foreldrene, familie-hverdagen og såklart det nye barnet har såå mye å si for hvordan alt blir.
Akkurat nå er det litt kaos i hverdagen vår (jeg er student og mannen min er frilanser) så jeg kan se for meg at det kan bli hektisk… Tar med meg tipset om å holde på de rutinene vi har! Det gir veldig mening at det har mye å si.
Og aaah ja, Comatose, jeg også smelter sånn av tanken på eldste min som storesøster. Og jeg ville uansett veldig gjerne ha mer enn ett barn, så da får det faktisk bare ordne seg på et vis!
Flinke dere, Veivalsa! Håper vi også takler det som dere hvis det blir en tøff overgang her.

 

[HildeFraNordSør]

Jeg venter forhåpentligvis nr tre! Mine nåværende er 4 og 2 år, og jeg føler vi er på vei inn i en periode hvor det er lettere og føles mindre travelt, fordi de er litt selvstendige (altså ikke lager middag og vasker huset , men leker mer for seg selv eller med hverandre). Jeg tror og håper det vil gå veldig greit at de er 5 og 3 år når den eventuelle babyen kommer.
Men jeg tenker litt på hvordan jeg skal balansere det. Da jeg fikk nr to var jeg veldig obs på at det ikke skulle gå ut over forholdet mitt til nr en. Som kanskje førte til at det gikk ut over forholdet til nr to isteden. Eller, det blir litt feil å si, men forholdet vårt ble ikke så inderlig fra starten, siden det var flere som måtte dele på meg da. En 2/3/4-åring kan ta myyye plass og oppmerksomhet, og som voksen må man kanskje bare være litt klar over det, og passe på at man får alenetid både med storesøsken, men også den lille babyen som trenger rolig blikkontakt og rolige samtaler om livet.

 

[Stjernelill]

Vi venter nr 4 å jeg tror ikke overgangen fra 3 til 4 kommer til å bli så ille. Jeg syns overgangen fra 0-1 var værre enn de andre gangene for da visste jeg ikke hva jeg gikk til, men samtidig så hadde nr 2 kolikk så den første tiden var tøff med to barn, men det gikk seg til ganske fort å det er utrolig hvor fort man glemmer Vi har gode rutiner å jeg tror det er viktig for å få hverdagen til å fungere med mange barn!