Dere som samsover med flere barn

[Vivaliva]

Jeg har en gutt på 4 mnd og ei jente på snart 3. Yngste sover i bedsidecrib og spiser 2-3 ganger om natten, mens eldste sover på rommet sitt sammen med pappa på madrass ved siden av.

Vi har hatt en ganske slitsom desember med forkjølelser på oss voksne, smokkeslutt på eldste og "julestria". Merker veldig på jenta mi at hun trenger nærhet fra mammaen sin som ikke alltid er så lett å gi i løpet av dagen. Siden lillebror også har vært veldig urolig på kveldene, gjerne rundt hennes leggetid, så har pappa måttet legge i ganske lang tid nå.

I kveld var en av kveldene der hun roper at hun vil ha mammaen sin. Det river jo i hjertet mitt når jeg hører det mens jeg legger yngste, som ammes før han legges for kvelden. Heldigvis sovnet han ganske raskt og forble sovende lenge nok til at jeg kunne legge meg med storesøster til hun sovnet (har prøvd andre kvelder også, men da har lillebror gjerne våknet og krevet påtår.... Det har bare gjort situasjonen enda mere sår for storesøster).

Kjenner jo hvordan hele kroppen hennes roer seg ned og at pulsen hennes går ned også, når jeg ligger sammen med henne.

Hun har aldri vært særlig vanskelig å legge, men ingen tvil om at smokkeslutt (for snart to uker siden) har gjort tingene litt mere trøblete. Vært vondt for meg å ikke kunne være der for henne i den prosessen, selv om pappaen har gjort en kjempejobb! Likevel, alt i alt har det gått seg bra til.

Litt lang smørje dette her merker jeg men, nå til saken:

Jeg vil så gjerne gi henne muligheten for å sove sammen med meg, hvis det kan gjøre at den lille kroppen roer seg bedre med det. I hvert fall for en periode. Men, hvordan gjøre dette i praksis når jeg også har lillebror? Begge barna sover ganske lett (arvet fra meg), så jeg er litt redd for at de vil vekke hverandre. Hun når han skal spise og han når hun skal legges.

Hvordan gjør dere som samsover med flere barn det i praksis? Noen tanker og input til et blødende mammahjerte?

 

[Veivalsa]

Vi har også hatt det litt sånn hos oss. Pappen sover inne hos storebror, de har hver sin seng inne på rommet.
Vi har avtalt at jeg kan lese bok sånn at vi får den tida sammen når jeg må legge minste samtidig som han all legges. Også snakket om at han skal få spesiell Mamma og han-tid dagen etter i stedet hvor vi gjør noe alene og som regel går tur sammen, til lekeplass eller skog og kjøper en bolle eller klemmepose fra butikken. Så snakker vi litt om at dette er vår tid og at babyen er for liten til å spise bolle osv.
Det virker som det har hjulpet bra her hvertfall, han spør sjelden etter meg ved legging. Og to dager i uka har jeg forsåvidt begge alene så da legger jeg han enten med eller uten baby på slep avhengig om hun he sovna eller ikke. Han sovner alene på rommet nå da, begynte med det når han var 3 år og noen måneder.
Her har han også sagt litt sånn halvveis på tull, men sikkert noe sant i det, at han vil sove med meg hn også. Men da har jeg sagt at det gjorde han da han var baby og at nå er det gutterom med han og pappa. Jeg hadde ikke klart å ha begge i senga da eldste kn sove litt urolig og sannsynligvis meg.

lykke til uabsett hva du velger Det er sårt å ikke kunne dele seg i to når begge ungene trenger en!

 

[Vivaliva]

Vi har også hatt det litt sånn hos oss. Pappen sover inne hos storebror, de har hver sin seng inne på rommet.
Vi har avtalt at jeg kan lese bok sånn at vi får den tida sammen når jeg må legge minste samtidig som han all legges. Også snakket om at han skal få spesiell Mamma og han-tid dagen etter i stedet hvor vi gjør noe alene og som regel går tur sammen, til lekeplass eller skog og kjøper en bolle eller klemmepose fra butikken. Så snakker vi litt om at dette er vår tid og at babyen er for liten til å spise bolle osv.
Det virker som det har hjulpet bra her hvertfall, han spør sjelden etter meg ved legging. Og to dager i uka har jeg forsåvidt begge alene så da legger jeg han enten med eller uten baby på slep avhengig om hun he sovna eller ikke. Han sovner alene på rommet nå da, begynte med det når han var 3 år og noen måneder.
Her har han også sagt litt sånn halvveis på tull, men sikkert noe sant i det, at han vil sove med meg hn også. Men da har jeg sagt at det gjorde han da han var baby og at nå er det gutterom med han og pappa. Jeg hadde ikke klart å ha begge i senga da eldste kn sove litt urolig og sannsynligvis meg.

lykke til uabsett hva du velger Det er sårt å ikke kunne dele seg i to når begge ungene trenger en!

Takk for dine erfaringer!

Jeg har også mast en del på barnefar om at jeg må få muligheter til alenetid med eldste. Men, jeg tror han tenker at det er viktigere at jeg blir avlastet med at han tar med seg eldste ut på noe når han har mulighet. Og det har jeg vel egentlig trengt også. Men, nå som lillebror har blitt litt større blir det jo litt lettere å kunne være borte litt tid.

Nå skal det sies at under lillebrors lange ettermiddagslur så pleier å få til at vi spiller et spill eller kanskje ser en film hvis jeg ikke har så mye overskudd, men merker på henne at hun blir frustrert når vi blir avbrutt hvis han våkner tidlig f. eks. Hun blir stille og mutt.

Det sies jo at det er en gave å få søsken, men akkurat nå føler jeg jo litt at vi har skapt kaos i livet hennes (og vårt også sånn sett). Likevel, hun forguder lillebroren sin. Første hun løper og hilser på om morgenen og når hun kommer hjem fra barnehage. Viser han alltid frem når vi er ute eller får besøk. Hun har aldri avreagert på han på noe vis.

Kanskje det like mye er meg som må akseptere at jeg ikke kan dele meg i to. Det er jo kanskje litt lærdom i at hun ikke kan ha meg for seg selv hele tiden, selv om jeg synes det er litt hard lærdom da....

Nå har jeg avtalt med pappaen at under lange luren i morgen, så skal storesøster og jeg på butikken sammen uten lillebror. Hun eeeelsker å kjøre den lille handlevogna. Liten utflukt det da hehe

 

[JaneB]

Slettet av innsender.

 

[Vivaliva]

Hele familien endte opp i samme seng i nesten et år. Det ble løsningen for oss slik at alle fikk ok søvn. Selvfølgelig vekte én skrikende unge den andre en gang iblant, men totalt sett fikk alle bedre livskvalitet.

Legging gikk også lettere da én forelder (Les. Mor) kunne legge begge barna. Da ammet jeg minsten i armhulen i søvn mens jeg leste til elste

Det eneste som jeg merket var at jeg ble en del "touched out" da begge barna skulle ligge helt inntil og holde rundt meg hele natten...

Har prøvd å legge begge noen ganger nå og det har dessverre blitt helt rot, for lillebror kan kun ammes i søvn i mørkt og stille rom ved kveldslegging. Han blir så opptatt av storesøster at han ikke vil spise og så blir han bare overtrøtt og sur til sist. Og så blir storesøster sur/lei seg fordi lillebror skriker og ødelegger lesestunden.... Og så blir mamma sur/lei seg fordi det ikke funker å legge begge på samme tid men, kan hende det er noe som kan gå når han blir litt eldre kanskje. Akkurat nå er han jo litt i den fasen hvor alt distraherer

 

[Veivalsa]

Takk for dine erfaringer!

Jeg har også mast en del på barnefar om at jeg må få muligheter til alenetid med eldste. Men, jeg tror han tenker at det er viktigere at jeg blir avlastet med at han tar med seg eldste ut på noe når han har mulighet. Og det har jeg vel egentlig trengt også. Men, nå som lillebror har blitt litt større blir det jo litt lettere å kunne være borte litt tid.

Nå skal det sies at under lillebrors lange ettermiddagslur så pleier å få til at vi spiller et spill eller kanskje ser en film hvis jeg ikke har så mye overskudd, men merker på henne at hun blir frustrert når vi blir avbrutt hvis han våkner tidlig f. eks. Hun blir stille og mutt.

Det sies jo at det er en gave å få søsken, men akkurat nå føler jeg jo litt at vi har skapt kaos i livet hennes (og vårt også sånn sett). Likevel, hun forguder lillebroren sin. Første hun løper og hilser på om morgenen og når hun kommer hjem fra barnehage. Viser han alltid frem når vi er ute eller får besøk. Hun har aldri avreagert på han på noe vis.

Kanskje det like mye er meg som må akseptere at jeg ikke kan dele meg i to. Det er jo kanskje litt lærdom i at hun ikke kan ha meg for seg selv hele tiden, selv om jeg synes det er litt hard lærdom da....

Nå har jeg avtalt med pappaen at under lange luren i morgen, så skal storesøster og jeg på butikken sammen uten lillebror. Hun eeeelsker å kjøre den lille handlevogna. Liten utflukt det da hehe

AKKURAT sånn har jeg kjent det mange ganger. Man får et barn til fordi man vil selv såklart men også fordi man tenker at det skal bli fint med søsken for den eldste. Men tidvis har jeg kjent på at jeg egentlig bare ødela livet til storebror som han jo var fornøyd med. Sånn om man skal være litt dramatisk
Men han vokser masse på å ha søsken, og nå som hun kan sitte og krabbe har det såvidt begynt en ny dynamikk med de to og ikke minst kan vi sitte sammen på gulvet alle tre og holde på med noe.
Vesla her sov ikke for seg selv på dagtid før hun var 6,5 mnd så hvis vi var alene uten pappaen var det tv på storebror og jeg sto på kjøkkenet med white noise på telefonen og tok knebøy til hun sov i bæretøy. Også måtte jeg sitte på kjøkkenet mens hun sov på meg ellers våkna hun av TV-en. Så han hadde ingen reell tid hvor både pappa og jeg var med han uten baby før hun var nærmere 7 mnd. I tillegg har hun skreket utrolig mye hvor bare jeg kunne roe henne og vært veldig krevende så føler han fikk snudd ting skikkelig på huet og at han var mer utenfor tolleransevinduet sitt enn innenfor i perioder.
Men alt blir bedre, og han gikk senest i dag bort til henne på gulvet og klemte henne mens han sa «jeg er så glad i deg» Så de vil helt sikkert få et bånd dem i mellom etterhvert som lillebroren blir eldre og de kan holde på litt på gulvet sammen. Tenker 4-5 mnd fortsatt er så tidlig at omveltningen fra å dele mamma og pappa ikke har satt seg helt enda. Og de første månedene var det forresten også mer sånn at pappa tok eldste med på utflukter. Så etterhvert har vi kunnet dra ut på ting alene noen timer, og det er veldig koselig. Nå vet han hva konseptet heter og spurte om vi kunne ha han og mamma-tid i morgen. Litt fint for da kan han uttrykke at han trenger mer tid med meg alene også.

Oppsummert: helt sikker på at dette går seg til for dere Og blir bra med en butikktur alene med mamma!

 

[Stolt mamma]

Takk for dine erfaringer!

Jeg har også mast en del på barnefar om at jeg må få muligheter til alenetid med eldste. Men, jeg tror han tenker at det er viktigere at jeg blir avlastet med at han tar med seg eldste ut på noe når han har mulighet. Og det har jeg vel egentlig trengt også. Men, nå som lillebror har blitt litt større blir det jo litt lettere å kunne være borte litt tid.

Nå skal det sies at under lillebrors lange ettermiddagslur så pleier å få til at vi spiller et spill eller kanskje ser en film hvis jeg ikke har så mye overskudd, men merker på henne at hun blir frustrert når vi blir avbrutt hvis han våkner tidlig f. eks. Hun blir stille og mutt.

Det sies jo at det er en gave å få søsken, men akkurat nå føler jeg jo litt at vi har skapt kaos i livet hennes (og vårt også sånn sett). Likevel, hun forguder lillebroren sin. Første hun løper og hilser på om morgenen og når hun kommer hjem fra barnehage. Viser han alltid frem når vi er ute eller får besøk. Hun har aldri avreagert på han på noe vis.

Kanskje det like mye er meg som må akseptere at jeg ikke kan dele meg i to. Det er jo kanskje litt lærdom i at hun ikke kan ha meg for seg selv hele tiden, selv om jeg synes det er litt hard lærdom da....

Nå har jeg avtalt med pappaen at under lange luren i morgen, så skal storesøster og jeg på butikken sammen uten lillebror. Hun eeeelsker å kjøre den lille handlevogna. Liten utflukt det da hehe

nå har jeg ikke noe erfaring med samsoving med flere barn, men vil bare støtte oppunder det veivalsa skriver om viktigheten med alenetid med mamma. Har 3 tette barn og alenetid har vært viktig her for at de store skulle føle seg sett. Hadde minimum 30 min alenetid hver dag. Når nr 3 kom hadde jeg alenetid med de to eldste sammen (de ville det). Trengte ikke å gjøre store ting. At mamma leker i 30 min uten baby avbrytelser er nok. Pappaen tok gjerne babyen ned på badet for et bad eller en liten trilletur. Noe som også var super kvalitetstid for de to. Min erfaring, som veivalsa, er at når de får litt alenetid så er det mye lettere å akseptere baby avbrytelser resten av dagen. Det blir forøvrig lettere nå babyen mer sosial og storesøsken kan se «nytten» av småsøsken.

 

[Apekatter]

Jeg hadde begge i dobbeltsengen fra lillebror ble fem mnd til eldste var rundt 3-4 år, det vil si i omtrent to år. Pappa sov på gjesterommet. Begge ville ha mamma, og yngste ammet en del på natta. Det fungerte helt fint å flytte dem begge ut igjen, men jeg husker ikke helt når det var. Tror de var 2 og 3 år. Vi flyttet dem ut samtidig.

 

[:)Solsikke:)]

Jeg har de på hver side av meg i sengen og far er sammen med han eldste. De skriker ikke på nettene når jeg er såpass nærme så da fungerer det fint

 

[GladPus]

Vi hadde storebror på 4,5 i senga med oss lenge fordi han ikke hadde eget rom (oppussing). Da lillesøster kom gikk det to netter før han og pappan måtte ut, han våknet når baby våknet, og jeg sov fint lite med 4 folk på rommet.
Stort sett legger jeg storebror mens pappan tar seg av lillesøster. Men hun har fått pumpemelk på flaske siden fødsel, så hun har ikke vært avhengig av meg på samme måte som han var da han ble ammet. Så jeg ser utfordringen.
Noen ganger har jeg lagt begge om jeg har vært alene med dem, men det har jeg ikke fått særlig taket på Lettest å la storebror være oppe til søster sover, og så legge han etterpå. På hvert sitt rom. Har forsøkt et par ganger å legge begge sammen, men det er 50/50 suksess eller totalt kaos.

 

[Vivaliva]

AKKURAT sånn har jeg kjent det mange ganger. Man får et barn til fordi man vil selv såklart men også fordi man tenker at det skal bli fint med søsken for den eldste. Men tidvis har jeg kjent på at jeg egentlig bare ødela livet til storebror som han jo var fornøyd med. Sånn om man skal være litt dramatisk
Men han vokser masse på å ha søsken, og nå som hun kan sitte og krabbe har det såvidt begynt en ny dynamikk med de to og ikke minst kan vi sitte sammen på gulvet alle tre og holde på med noe.
Vesla her sov ikke for seg selv på dagtid før hun var 6,5 mnd så hvis vi var alene uten pappaen var det tv på storebror og jeg sto på kjøkkenet med white noise på telefonen og tok knebøy til hun sov i bæretøy. Også måtte jeg sitte på kjøkkenet mens hun sov på meg ellers våkna hun av TV-en. Så han hadde ingen reell tid hvor både pappa og jeg var med han uten baby før hun var nærmere 7 mnd. I tillegg har hun skreket utrolig mye hvor bare jeg kunne roe henne og vært veldig krevende så føler han fikk snudd ting skikkelig på huet og at han var mer utenfor tolleransevinduet sitt enn innenfor i perioder.
Men alt blir bedre, og han gikk senest i dag bort til henne på gulvet og klemte henne mens han sa «jeg er så glad i deg» Så de vil helt sikkert få et bånd dem i mellom etterhvert som lillebroren blir eldre og de kan holde på litt på gulvet sammen. Tenker 4-5 mnd fortsatt er så tidlig at omveltningen fra å dele mamma og pappa ikke har satt seg helt enda. Og de første månedene var det forresten også mer sånn at pappa tok eldste med på utflukter. Så etterhvert har vi kunnet dra ut på ting alene noen timer, og det er veldig koselig. Nå vet han hva konseptet heter og spurte om vi kunne ha han og mamma-tid i morgen. Litt fint for da kan han uttrykke at han trenger mer tid med meg alene også.

Oppsummert: helt sikker på at dette går seg til for dere Og blir bra med en butikktur alene med mamma!

Ble både handletur og aking på ossPrøvde også å bruke begrepet mamma-tid (eller deg og meg tid ble det her). Det likte hun godt. Men, hun spurte etterpå om lillebror kunne bli med neste gang. Hehe. Litt søtt da.

Synes at ting har blitt litt bedre allerede nå som hverdagen har kommet med rutiner og vante omgivelser. Vi har til og med fått til at jeg har lagt henne noen kvelder og vi har hatt noen lange prater om smokken. Det har vært veldig fint. <3

 

[Vivaliva]

Vi hadde storebror på 4,5 i senga med oss lenge fordi han ikke hadde eget rom (oppussing). Da lillesøster kom gikk det to netter før han og pappan måtte ut, han våknet når baby våknet, og jeg sov fint lite med 4 folk på rommet.
Stort sett legger jeg storebror mens pappan tar seg av lillesøster. Men hun har fått pumpemelk på flaske siden fødsel, så hun har ikke vært avhengig av meg på samme måte som han var da han ble ammet. Så jeg ser utfordringen.
Noen ganger har jeg lagt begge om jeg har vært alene med dem, men det har jeg ikke fått særlig taket på Lettest å la storebror være oppe til søster sover, og så legge han etterpå. På hvert sitt rom. Har forsøkt et par ganger å legge begge sammen, men det er 50/50 suksess eller totalt kaos.

Vi har fått til et par kvelder med det samme nå og det har vært så fint men, å legge begge samtidig er foreløpig utopi for meg ... Det gikk ikke en gang da hun hadde smokken, haha...

 

[Tigerlilje]

Kjenner så godt følelsen du har. Her gråt eldste mye etter meg og det gjorde vondt i mammahjertet selv om pappa'n stilte opp han også Dette er kanskje lite hjelpsomt, men her funket det dårlig å sove med begge to. Jeg forsøkte det et par ganger, men de vekket bare hverandre. Selv om det var tøft å stå i der og da, var det heldigvis bare en kort periode. Nå er det som regel jeg som legger eldstemann og da har vi en veldig fin stund sammen og leser bok eller hører lydbok, og prater om dagen som har vært. Når jeg var alene med dem hadde jeg minste i bæresele og satt på yogaball inne på rommet til eldste under leggetid. Det gikk det også, selv om det var lettere kaotisk til tider