Første svangerskapet mitt var en skuffelse mtp magen ...

Den kunne skjules under en litt stor jakke, hvis jeg ville, helt frem til termin. Jeg ville så gjerne ha en stor mage! Da barnet ble født, var jeg like smal som før graviditeten.
Men de neste to svangerskapene ... himmel, det var mager så det holdt! Fra jeg var 4,5 mnd på vei, så jeg ut som om terminen var nærme ... Fikk stadig spørsmål om jeg ikke skulle føde snart. "Jo'a ... bare 4,5 mnd igjen. Ikke sååå lenge til ... "
Blir vel ikke noe bedre denne gang. 7+0 i dag. Har ikke fått igjen buksene mine på et par uker. Magen er ikke mulig å skjule under vanlige klær (jeg er smal og godt trent, med flat mage til vanlig). For 3 uker siden spurte datteren min meg om jeg var gravid... har min 2. tul på fredag. Dersom alt er i orden da, kommer vi til å fortelle det til våre voksne barn - hvis de ikke ser det før den tid. Jeg passer på å kle meg i store, vide klær når de kommer på besøk. Problemet er at jeg har lite av det.
Skjønner ikke hva som gjør at magen min er så stor. Er jo ikke stor livmor og embryo ... skjønner jo det ...

Ikke har jeg mye luft som vil ut heller ... Regner med det er hormoner som får den til å vokse?