Jeg mistet alle symptomer over natta, og hadde en merkelig følelse (helt annerledes enn de dagene symptomene ikke var så fremtredende). Kan nesten kalles intuisjon! Bestilte UL og fikk bekreftet følelsen min, fosteret hadde sluttet å leve i uke 9, jeg var i uke 11. Hadde ingen blødning før jeg begynte med tbl for medisinsk abort.
Nå har jeg aldri opplevd SA, men MA er karakteristisk ved at man ikke blør, at kroppen ikke ordner opp selv (i hvertfall ikke før det har gått litt tid) iflg. gynekologen jeg var hos.
Er gravid igjen, og har bestemt meg for å ikke kjenne på/etter alt, men heller ta ting som det kommer
Har lest og lært at alle svangerskap er forskjellige, derfor opplever jeg at bekymringene lett kan komme når man sammenligner sitt eget med alle andres. Er man bekymret, skal man selvfølgelig sjekke det opp, men tror det er viktig å prøve å nyte dette og ikke "hause" opp hver minste endring.
At du har mistet symptomer trenger ikke å bety det verste, det er jo flere som ikke har symptomer i det hele tatt. Prøv å tenk positivt og nyt påsken, så får du svar neste uke
Dette innlegget er ikke skrevet for å "tråkke noen på tærne", men synes det er viktig å prøve å fokusere på det positive ved en graviditet, og ikke alltid tenke det verste (jeg er ikke veldig flink til dette selv, men prøver hver dag)! Det sies at man er "uskyldig til det motsatte er bevist".. Kan jo dra noen paralleller til et svangerskap - alt er bra, før eventuelt noe annet blir bevist!
Med det ønsker jeg alle dere flotte damer en riktig god påske
bare prøv å slappe av og nyt at du slipper kvalme og lignende... 
Desember 2014 
