Dere som har opplevd MA - symptomer

[Saga94]

Hei! Håper ikke denne tråden virker lite sensitiv, overhode ikke meningen ❤ønsker bare å lære litt omkring symptomer på dette. Av det jeg har hørt/lest virker det som man ofte får blødning eller smerter som tegn, men har også lest om de som føler seg helt normale og har "vanlige" gravidsymptomer også plutselig får de beskjed at fosteret ikke lever mer. Virker helt grusomt og uforutsigbart jeg er 8+6 idag og har ikke UL før 13+1. Ble liggende å gruble i natt på om dette kan skje hos meg også? Jeg har ingen tegn til det, men om dette skjer med "hvem som helst" er jo det umulig å vite ❤

 

[Hirka89]

Da jeg opplevde MA i mars, så forsvant symptomene mine i starten av uke 8, følte meg plutselig helt fin igjen, og hadde ingen spesielle symptomer på graviditet lenger. Hadde vært en del uggen før dette. ca.1 uke etter jeg mistet symptomene opplevde jeg ett tilfelle av bittelitt blod blanda inn i utfloden ved en anledning da jeg var på do. Kom ingenting mer den dagen. Dagen etter skjedde det samme. Da bestilte jeg meg TUL samme dagen, var da 9+2, og fikk da vite at hjertet hadde sluttet å slå i starten av uke 8 (8+1/8+3), rundt samme tidspunkt alle symptomene mine forsvant. Men man hører jo om de som har symptomer hele veien også, så dette er veldig vanskelig å vite/finne ut av bare basert på det tror jeg.

Forhåpentligvis trenger du ikke bekymre deg for MA

 

[Tullekopp]

Jeg opplevde MA i sommer. Jeg hadde hele tiden hatt veldig lite symptomer, men jeg hadde veeldig ømme bryst. Det forsvant rundt uke 9 (når det også er normalt at det forsvinner, så det er ikke godt å vite! ). På ultralyd skulle jeg vært ca 10 fullgåtte uker, men fosteret ble målt til 9+3 og at hjertet hadde sluttet å slå. Eneste jeg merket er at jeg ikke hadde ømme bryst mer. Nå er jeg ca like langt på vei som da jeg mistet, og er nok så overnervøs.. Har vært på en ul og har bestilt en til om ca en uke, det hjelper på nervene det er dyrt, men jeg synes det er verdt pengene.

 

[Pipsi]

Hei! Håper ikke denne tråden virker lite sensitiv, overhode ikke meningen ❤ønsker bare å lære litt omkring symptomer på dette. Av det jeg har hørt/lest virker det som man ofte får blødning eller smerter som tegn, men har også lest om de som føler seg helt normale og har "vanlige" gravidsymptomer også plutselig får de beskjed at fosteret ikke lever mer. Virker helt grusomt og uforutsigbart jeg er 8+6 idag og har ikke UL før 13+1. Ble liggende å gruble i natt på om dette kan skje hos meg også? Jeg har ingen tegn til det, men om dette skjer med "hvem som helst" er jo det umulig å vite ❤

Jeg hadde ingen tegn på at noe var galt.
Dvs, var på UL da jeg var 7+0, og gyn så litt svake hjerteslag, og fikk beskjed om å komme tilbake en uke senere. Da var det ikke noe liv, men jeg verken mistet symptomer, hadde vondt eller blødde, så det er ikke alltid det er noen tegn dessverre :/

 

[Saga94]

Da jeg opplevde MA i mars, så forsvant symptomene mine i starten av uke 8, følte meg plutselig helt fin igjen, og hadde ingen spesielle symptomer på graviditet lenger. Hadde vært en del uggen før dette. ca.1 uke etter jeg mistet symptomene opplevde jeg ett tilfelle av bittelitt blod blanda inn i utfloden ved en anledning da jeg var på do. Kom ingenting mer den dagen. Dagen etter skjedde det samme. Da bestilte jeg meg TUL samme dagen, var da 9+2, og fikk da vite at hjertet hadde sluttet å slå i starten av uke 8 (8+1/8+3), rundt samme tidspunkt alle symptomene mine forsvant. Men man hører jo om de som har symptomer hele veien også, så dette er veldig vanskelig å vite/finne ut av bare basert på det tror jeg.

Forhåpentligvis trenger du ikke bekymre deg for MA

Takk for du deler ❤klem

 

[Saga94]

Jeg hadde ingen tegn på at noe var galt.
Dvs, var på UL da jeg var 7+0, og gyn så litt svake hjerteslag, og fikk beskjed om å komme tilbake en uke senere. Da var det ikke noe liv, men jeg verken mistet symptomer, hadde vondt eller blødde, så det er ikke alltid det er noen tegn dessverre :/

Huff, vondt å lese klem til deg ❤

 

[Saga94]

Jeg opplevde MA i sommer. Jeg hadde hele tiden hatt veldig lite symptomer, men jeg hadde veeldig ømme bryst. Det forsvant rundt uke 9 (når det også er normalt at det forsvinner, så det er ikke godt å vite! ). På ultralyd skulle jeg vært ca 10 fullgåtte uker, men fosteret ble målt til 9+3 og at hjertet hadde sluttet å slå. Eneste jeg merket er at jeg ikke hadde ømme bryst mer. Nå er jeg ca like langt på vei som da jeg mistet, og er nok så overnervøs.. Har vært på en ul og har bestilt en til om ca en uke, det hjelper på nervene det er dyrt, men jeg synes det er verdt pengene.

Huff, forstår det er tøft å gå gjennom ❤Bra du gjør det som er best for deg for å roe nervene. Krysser fingrene for at alt går veien denne gangen ❤

 

[F-40425073]

Sannsynlighet for SA er en plass mellom 10 og 20%, mens MA er mellom 1 og 5%. Skulle det skje noe, er det på det grunnlaget vanligst at kvinnen får symptomer og dermed vite om utfallet. Både MA og SA kan skje, og det er veldig lite vi kan gjøre for å forhindre det - her er det naturen som ordner opp.

Jeg skjønner veldig godt bekymringen du har, og veldig mange av oss deler samme bekymring enten ofte, skjeldent, sterkt eller svakt. Vondt at det tar nattesøvnen din. Hadde du opplevd det betryggende å bestille en ekstra ultralyd om en uke eller to, slik at du får senket skuldrene litt?

For meg er den beste kuren å trappe ned forventningene. Jeg skal holde ut i 6 måneder til før jeg får møte den lille. Tror jeg vil drive meg selv til vanvidd om jeg tar helt av rundt alt som omhandler graviditeten. Hver dag gir større sannsynlighet for at dette går bra. Håper du bare er inne i en bitteliten periode med bekymring, og at du snart føler deg trygg igjen!

 

[Tullekopp]

Huff, forstår det er tøft å gå gjennom ❤Bra du gjør det som er best for deg for å roe nervene. Krysser fingrene for at alt går veien denne gangen ❤

Takk, krysser fingrene for deg og det går jo som regel bra! Så det er så dumt at vi skal bruke så mye energi på å bekymre oss

 

[Litjmora]

Har 4 MA bak meg og ingen tegn på at det kom. 3 av dem ble oppdaget på første ultralyd i uke 7/8/9. Mens en hadde vi sett hjerteslag på 3 ultralyder, men på den fjerde så hadde hjertet stoppet.

Sjansen er der alltid, men den er liten. Jeg prøver å tenke at jeg er gravid til det motsatte er bevist. Og forhåpentligvis så blir det aldri motbevist. Gir meg selv 10 min hver dag til å kjenne på redselen for å miste, så legger jeg bort de tankene og prøver å være positiv.

 

[Lykke2023]

Begynte å småblø begge gangene jeg hadde MA. Hadde kun ømme bryster disse to graviditetene og ellers veldig lite symptomer som mest sannsynlig er fordi det ikke var liv og at jeg mistet tidlig. Sist graviditet som gikk bra var jeg superkvalm og det er jeg nå også, men likevel skal jeg på min 2. UL nå på lørdag da jeg skal være 10+3. Jeg prøver å fortelle meg selv at jeg har hatt min dose med MA og at det nå også kommer til å gå bra, men man vet aldri. Dessverre hjelper det lite med statistikk over hvor vanlig det egentlig er eller hvor sjeldent det faktisk skjer når man har vært igjennom det selv.

Jeg tror alle på ett eller annet tidspunkt begynner å blø når kroppen endelig innser at det ikke er liv laga, problemet er at det skjer tidlig for noen og alt for sent for andre :/

 

[Saga94]

Sannsynlighet for SA er en plass mellom 10 og 20%, mens MA er mellom 1 og 5%. Skulle det skje noe, er det på det grunnlaget vanligst at kvinnen får symptomer og dermed vite om utfallet. Både MA og SA kan skje, og det er veldig lite vi kan gjøre for å forhindre det - her er det naturen som ordner opp.

Jeg skjønner veldig godt bekymringen du har, og veldig mange av oss deler samme bekymring enten ofte, skjeldent, sterkt eller svakt. Vondt at det tar nattesøvnen din. Hadde du opplevd det betryggende å bestille en ekstra ultralyd om en uke eller to, slik at du får senket skuldrene litt?

For meg er den beste kuren å trappe ned forventningene. Jeg skal holde ut i 6 måneder til før jeg får møte den lille. Tror jeg vil drive meg selv til vanvidd om jeg tar helt av rundt alt som omhandler graviditeten. Hver dag gir større sannsynlighet for at dette går bra. Håper du bare er inne i en bitteliten periode med bekymring, og at du snart føler deg trygg igjen!

Takk for info denne grubling kom igår, så har ikke rukket å bekymre meg så veldig lenge.. er jo klar over risikoen og at man rett og slett ikke kan kontrollere det, så får vel heller fokusere på det man kan kontrollere

 

[Milva]

Jeg hadde en MA i mai, var på tul i uke 12 og fosteret døde i uke 8.
Jeg hadde ikke noe veldig sterke symptomer, men de jeg hadde (litt kvalme, ømme pupper, trøtthet) har vært der hele tiden. Rundt uke 10 begynnte jeg å spotte litt rosa, men ble faktisk ikke så veldig bekymret pga det siden jeg har blød i 3 av 4 mine svangerskap og alt har gått bra de gangene. Så dette var virkelig en sjokkerende beskjed å få.
Det er vanskelig med noen råd her, for det er nesten umulig å ikke bekymre seg om nesten alt når man er gravid. For meg var alltid MA det skumleste, og kanskje det høres rart ut, men da det skjedde så ble jeg på en måte lettet, det føltes litt sånn at det verste har skjedd, nå må det bare bli bedre.

 

[Martemor2015]

Så fosteret uke 8+4, alt bra. Kom tilbake uke 12, ble målt til uke 8+4. regnet med den har skrompet litt sammen, og var litt mer enn 8+4. masse symptomer og ingen blødning

 

[Sofiegirl92]

Dette var skummel trå å lese.

 

[Navlehøyde]

Jeg kjenner jeg går og bekymrer meg for dette selv. Har to svangerskap bak meg med veldig mange og tydelige symptomer. Denne gangen er det så lite og føler at de forsvinner litt etter litt. Har vært kvalm om morgenen, men ikke noe særlig den siste tiden. Brystene er ømme, men ikke så ille som de første ukene. Føler meg egentlig ikke særlig gravid. Håper at det er fordi hverdagen går i ett og jeg ikke rekker å kjenne ordentlig etter, eller at jeg er heldigere denne gangen. Er jo 5 år siden sist, og jeg har blitt eldre. Men kjenner det ligger og ulmer hele tiden. Skal til jordmor i morgen, og tenker å ta det opp med henne da

 

[Milva]

Dette var skummel trå å lese.

Det synes jeg også. Men husk at det er gjerne de som har opplevd ma og har lyst til å dele/prate om det som skriver om det her eller andre steder. Så det skaper et veldig urealistisk og pessimistisk bildet, i det aller fleste tilfeller går det fint, og man ser jo gravide kvinner overalt

 

[Sofiegirl92]

Det synes jeg også. Men husk at det er gjerne de som har opplevd ma og har lyst til å dele/prate om det som skriver om det her eller andre steder. Så det skaper et veldig urealistisk og pessimistisk bildet, i det aller fleste tilfeller går det fint, og man ser jo gravide kvinner overalt

Det er veldig sant!

 

[Veivalsa]

Dette var skummel trå å lese.

Om ikke annet - jeg har hatt svangerskap med småblødninger i hele første trimester, og generelt ganske lite symptomer. Litt kvalme i uke 8-10, men hadde ikke problemer med å få i meg mat og drikke. Det ble en frisk og fin sønn av det

Jeg har vært veldig redd i flere svangerskap (fordi jeg også har hatt uflaks og mistet), da gjelder det å stoppe opp litt og tenke at nå, akkurat her og nå, er det ingenting som tilsier annet ett at alt er i orden. Og det er også det mest sannsynlige
Faktisk ingen i min familie som har mista (da det skjedde, nå 6 år etterpå er det 1 søskenbarn som har opplevd det) - kun meg! Regner da bestemødre, tanter og søskenbarn (søsken ikke vært gravid enda). Det føles jo jævlig ensom, eller det var en veldig ensom opplevelse da det skjedde, nå går det greit. Men det sier noe om at det er ganske uvanlig også