Dere som har opplevd MA/BO

**POPPSI**

Glad i forumet
Tilgangsansvarlig
Julibarna2014
Snøkrystallene2021❄️
Noen som vil fortelle..? Merker jeg blir litt stresset av å være medlem her inne.. :( når fant dere det ut? Var det bare tilfeldig, eller kunne dere merke det på noen måte?
 
Jeg fikk en dårlig følelse etter å ha hatt brun utflod og jeg har hatt det og blødning i alle 4 sv.skap uten å bli særlig bekymret. Bestilte privat UL uke 8+4 og ble målt til 5 uker, og jeg bare skjønte at det ikke var liv der når jeg satte meg ned i stolen.
 
Jeg fikk en mistanke da symptomene avtok fra uke 6, men rundt uke 8/9 ble jeg forferdelig trøtt igjen, så da steg optimismen. Hadde likevel en dårlig følese på ul uke 10+0, og dessverre stemte det. Utviklingen stoppet nok allerede uke 6/7.

Jeg ble beroliget hele veien med at så lenge jeg ikke blødde var alt bra. Men nå sies MA/BO å være sjeldnere enn man kan få inntrykk av her inne.
 
Jeg var på ul når jeg var 10 uker. Alt var helt perfekt. Jeg la merke til at symptomene ble litt mindre etter uke 12. Noe som kan være veldig normalt. Men jeg hadde en litt snodig følelse av at jeg ikke var gravid lengre eller at noe ikke helt stemte. Men overbeviste meg selv om at jeg bare overtenkte.. men valgte å ta en ny ul i uke 13. Fant da ut at fosteret døde når jeg var 10+3.
Så den litt vonde følelsen jeg fikk stemte..
 
Hadde fortsatt alle symptomene hele tiden, helt til to dager etter vi hadde tatt det vekk. Mistenkte ingenting. Hadde UL i uke 9+2. Privat. For å bare se at det var liv så vi kunne fortelle storesøsken. Fosteret hadde dødd i uke 8+3. :(
 
Noen som vil fortelle..? Merker jeg blir litt stresset av å være medlem her inne.. :( når fant dere det ut? Var det bare tilfeldig, eller kunne dere merke det på noen måte?
Jeg hadde småblødninger fra uke 6 ca. Var på ultralyd 8+4 hvor alt var bra. Bestilte ny priv. ultralyd 9+6 og da ble fosteret målt til 8+6. Gynekologen trodde bare at den lille lå litt rart til, men dro på ny ul 10+6, og da var det ikke hjerteslag. Hjertet hadde sluttet å slå enten samme dag som forrige ultralyd, eller dagen etter. Var på så mange ultralyder fordi jeg hadde blødninger hver dag, og jeg hadde en kjempedårlig følelse hele tiden.
 
Fikk mistanke på tidlig UL 6+0, fulgt videre til det var helt sikkert
 
Hadde veldig lette blødninger uke 8/9 var ikke mye og ingen smerter. Økte litt og litt og ble henvist til tul - Henvist en torsdag, fikk time tirsdag tror jeg (har ingen private som tilbyr tul på maange mils omkrets). Blødde da altså helt lett en uke ca. På tul så de at jeg hadde vært gravid men det var vanskelig å se tydelig foster så det hadde nok dødd flere uker før. Hadde ingen gravidsymptomer i det heletatt egentlig, men det hadde jeg ikke med første heller så det stussa jeg ikke på.
 
Hadde ingen symptomer på at noe var galt. Lette svangerskapssymptomer som murringer i livmorområdet, litt uggen i uke 5-6 og bekkensmerter fra uke 8 (pleier å ha lite symptomer i mine svangerskap). Eneste var at jeg hadde en dårlig magefølelsen hele veien. Mannen avfeide det med at jeg hadde lest for mange skrekkhistorier her inne, som jeg i og for seg også hadde... :oops:

Tok tul 11+5 for å berolige meg før vi delte med familien, da fant de ikke noe foster, bare en plommesekk...
 
Jeg hadde en svak blødning rundt uke 12, fikk en fryktelig dårlig magefølelse. Dro til gyn, og det lille hjertet slo ikke lengre. Alt var normalt på UL i uke 10.
 
Fikk en litt dårlig følelse da kvalmen ga seg i uke 12, for i mine andre svangerskap har jeg kastet opp utallige ganger daglig frem til uke 15/16, så kun oppkast på morgen til uke 18-20. Men tenkte allikevel at jeg bare var litt heldigere denne gangen som slapp all kvalmen. To dager før ultralyd i uke 14 kom den fæle følelsen tilbake. Følte jeg nesten visste at det ikke var liv. Det var tøft å måtte abortere et foster som så ut som et lite menneske:Heartred
 
Våknet i uke 16 første gang - og følte meg ikke gravid. Heiv innpå en stor frokost - helt unormalt. Så fant jeg ikke hjertelyden med Doppler.
Tok noen dager før jeg fikk komme til en lege, da fastlegen min ikke ville ha meg inn. Men da jeg kom til en gynekolog fikk jeg det bekreftet. Han døde den natta.
Det samme skjedde i uke 12. Da skulle jeg på tul dagen etter, så jeg fikk også der bare bekreftet det jeg allerede visste.
 
Noen som vil fortelle..? Merker jeg blir litt stresset av å være medlem her inne.. :( når fant dere det ut? Var det bare tilfeldig, eller kunne dere merke det på noen måte?
Fant ut at jeg hadde MA helt tilfeldig på TUL i uke 9+3 (embryo målt til 8+5). Hadde ingen mistanke, og hadde alle gravidsymptomene helt til etter utskraping.

Å henge på slike forumer er ikke noen særlig god idé hvis man blir lett engstelig... Her samles det mange som har opplevd dette, fordi vi har et behov for å dele erfaringer, og å oppleve at man ikke er alene om å oppleve dette. Derfor virker det nok som dette skjer "alle". For alle dem med normale svangerskap har muligens ikke samme behov for å dele og diskutere på forumer.

Jeg selv prøver nå faktisk å "venne meg av" med å henge her, da vi straks er klare for å prøve igjen. Desverre gir det å lese om andres erfaringer meg mer angst, enn det hjelper... Tar veldig lett til meg ting jeg leser, og har lett for å krisemaksimere.

Men, når jeg først opplevde det jeg gjorde, er jeg veldig takknemlig for muligheten til å dele med alle de fine folka her inne!
 
Først vil jeg si at forum er «litt skummelt» i både prøve og gravidstadiet fordi det er mye prat om å miste osv. Jeg har opplevd en MA i uke 10/11 (utvikling 8+3) for 15 år siden og en MA uke 12 (utvikling 5/6) i høst. Ingen frafall av symptomer eller noe ved disse. To vellykkede svangerskap etter første, og gravid 18 uker på vei nå. Jeg var svært nervøs denne gangen og løsningen for meg var å være totalt uten forum til jeg var ferdig med de første 12 ukene. Sier ikke at det er løsningen for andre, men for meg ble det løsningen for å ikke «bo på forumet» og lese meg opp på alt som kunne gå galt. To også to private ultralyder for å sjekke underveis. SA og MA er relativt vanlig, samtidig ikke så vanlig som man kan få inntrykk av på forumet. De fleste har ikke mange på rad eller mange uten vellykkede svangerskap «innimellom». Det er likevel skummelt fordi vi har ingen mulighet til å kontrollere det, slik som vi ofte ønsker. Men sånn er livet og selv om det er helt grusomt å miste så kommer man seg gjennom det også, selv om det ikke helt føles sånn når man står midt oppi det.

Men pass på å ikke la frykten for å kanskje miste ta overhånd og da anbefaler jeg litt forum-pause i perioder og prøve å fokusere på det «vanlige livet» :)

Dette ble langt, mye som ville ut ☺️ lykke til!!!
 
Back
Topp