Dere som har opplevd å miste

Litamor1107

Litamor1107

Forelsket i forumet
Jeg ser at noen skriver at de hadde mindre symptomer når de mistet. Er det mange som har opplevd det sånn? At dersom man har mange/sterke symptomer lover det godt? Eller har de vært tilstede like sterkt helt frem til til SA/MA osv som ved et vellykket svangerskap?
Vet at det er personlige spørsmål, så helt forståelig hvis ingen vil svare. Jeg er bare nysgjerrig etter å ha lest så mye her inne:)
 
Jeg har forstått det sånn at mangel på symptomer slett ikke trenger å bety at noe er galt, like vanlig at de ikke er der, eller at en dag føler man seg helt normal, og neste dag er man full av symptomer igjen.
 
Jeg mistet ikke symtpomer før jeg fikk konstatert en MA, men hadde så vidt noen småblødninger her og der som gjorde at jeg først fikk målt HCG og den doblet seg ikke helt som den skulle, selv om jeg hadde høye tall. En MA, som jeg hadde, betyr egentlig at kroppen ikke vet at fosteret er dødt, og da fortsetter det som før.
 
Jeg hadde fult av symptomer før SA. Begynte å blø litt på kvelden, gå seg med enn gang, la meg våknet dagen etter gikk fint til litt på dagen å da begynte det med prikking og svake mens smerter. Etter enn stund kom mens for fult. Nesten likt med begge SA jeg har hatt iallefall :)
 
Jeg trodde jeg var gravid frem til uke 17. En uke før oul.
Da hadde jeg bittelitt rosa utflod så reiste til legen. Han fant ikke hjertelyd så ble sendt til sykehuset for ultralyd. Viste seg at utviklingen hadde stoppet opp i uke 8 ca.
Jordmor sa på kontroll i uke 12 at det var hjertelyden vi hørte. Kan umulig stemme :)
 
Jeg hadde alle symptomer frem til MA ble konstatert i uke 12. En liten blødning gjorde at jeg bestilte ultralyd, og fikk der se at utviklingen hadde stoppet i uke 9. Dagen etter utskraping var morgenkvalmen borte. Kaffe tok det to uker før jeg kunne drikke igjen.
 
Toneany skrev:
Jeg har forstått det sånn at mangel på symptomer slett ikke trenger å bety at noe er galt, like vanlig at de ikke er der, eller at en dag føler man seg helt normal, og neste dag er man full av symptomer igjen.
Klikk for å utvide …

Ja, dette var absolutt ikke skrevet for å skremme de med lite/ingen symptomer. Jeg vet at man ikke trenger å ha så mange uten at det betyr at noe er galt. Det var vel mer for å høre om dersom man har mange kan senke skuldrene litt mer. Men ut fra svarene her så skjønner jeg jo at det ikke er sånn:( Jeg har selv hatt en SA for snart ti år siden, men det var veldig tidlig og jeg kan ikke huske at jeg hadde fått noen symptomer. Tror jeg begynte å blø før uke 5 og mistet ca en uke etter det.
 
Lite symptomer, ikke kvalm og spotting i flere uker. MA oppdaget 9+6, døde en uke før

Nå er jeg grønn av kvalme og ikke beroliget det grann!
 
Jeg mistet en liten gutt som ble födt i uke 19, men da hadde han värt död i en uke allerede för de oppdaget det. Jeg mistet ingen symptomer i det hele tatt, og grunnen til sjekk var fordi jeg begyndte å smäblö littegrann i 2 dager för jeg kontaktet kvinneklinikken. De forklarte meg på sykehuset at kroppen fremdeles trodde jeg var gravid og hadde dermed ikke begyndt prossessen, og alle symptomer var inntakt. De sa at mange kan gå slik lengre enn jeg med symptomer, selv om det er sjelden slike ting skjer da.
 
Jeg har ikke opplevd å miste. Men jeg hadde omtrent ikke tegn på graviditet i det hele tatt.. Er veldig individuelt.
 
Ved en missed abortion så tror jo kroppen fortsatt den er gravid, og jeg hadde fortsatt symptomer da jeg var i uke 9, men utviklingen hadde stoppet i uke 5. Livmoren hadde vokst som normalt, men jeg visste ikke engang jeg var gravid pga jeg fikk mensen som vanlig og var ganske ung. Men jeg hadde jo hatt mistanke og tatt test en gang.

Da jeg mista/kjemisk sist så var det symptomer frem til blødningsdag to eller tre. Da forsvant de.
 
Tusen takk for at dere deler erfaringene dere har hatt. Det er helt tydelig at alt som har med både graviditet og SA/MA å gjøre er veldig individuelt. Må jo bare innrømme at jeg hadde håpet at flere skulle si at de manglet symptomer da det skjedde, for da hadde jeg følt meg tryggere siden jeg er så kvalm:) Men tålmodighet er nok det eneste som gjelder.
Uansett veldig interessant å høre om erfaringene deres. Og nyttig, fordi man da er forberedt på at det kan skje uten at man merker noe.
 
Jeg våknet sist gang til blødninger. 5+3. Ingen smerter i forkant. Selve SA var over på 6 timer samme formiddag, og gjorde lite vondt. Gikk på progynova og sluttet på den. Fikk blødninger igjen etter 3 dager, siden jeg sluttet på progynova. Dén blødningen gjorde vondt.
 
*sniker fra juni*
da jeg mistet i uke 8 for noen år siden. bare våknet jeg en natt å sa nå var noe gale. 2 dager etter begynte jeg å blø.. hatt generelt lite symptoner tidlig i mine svangerskap..
hadde samme følelse i går kveld så håper magefølelsen min har feil denne gangen
 
Har hatt to sa,mistet symptomer og startet med blødning ganske raskt etterpå. Hatt en ma også,symptomene ble ikke borte der med hadde en følelse av at noe var galt. Reiste rett til min private gyn og fikk bekreftet det. Da ble det sykehuset neste.
 
I 2007 begynte jeg å blå i uke 10. Mener å huske at jeg "følte det var noe galt", fordi jeg ikke hadde noen symptomer. Fikk UL og legen sa at det trolig hadde stoppet opp veldig tidlig- 5-6 uke.

Denne gangen har jeg tatt to tidlig UL for å få "roe nervene". Både for å se at den ligger den den skal ( redd for exu), og en gang til etter uke 6 for å høre/ se hjertebank. Så er roligere denne gangen.

Føler jeg har få symptomer - men jeg er ekstremt følsom og såre bryst. Kvalm til tider. Mye mer enn forrige graviditet som endte i SA.

Jeg har lest at de som er kvalme og spyr har mindre sjanse for SA. Men aner ikke om det stemmer!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp