Dere som har mistet

Tomaske

Forelsket i forumet
Jeg har en datter på 2 år fra før og har nå prøvd å få en liten til, men det har endt i 2 SA. Har nå en positiv test og er 3+5 idag men,, er det andre som er i samme båt? Hva gjør dere nå i samråd med lege og jobb? Har selv lyst å leve mest mulig normalt men ønsker såklart og at spiren skal ha det best og tryggest mulig Når testen ble positiv så kjente jeg mer stress enn glede desverre, og klarer ikke å slippe tanken på at det sikkert går dårlig denne gangen og
Første SA skjedde i juli i 9+0 og andre SA skjedde i oktober i 6+3

Tenkte kanskje vi kunne ha en håpe tråd
 
Jeg har en datter på 2 år fra før og har nå prøvd å få en liten til, men det har endt i 2 SA. Har nå en positiv test og er 3+5 idag men,, er det andre som er i samme båt? Hva gjør dere nå i samråd med lege og jobb? Har selv lyst å leve mest mulig normalt men ønsker såklart og at spiren skal ha det best og tryggest mulig Når testen ble positiv så kjente jeg mer stress enn glede desverre, og klarer ikke å slippe tanken på at det sikkert går dårlig denne gangen og
Første SA skjedde i juli i 9+0 og andre SA skjedde i oktober i 6+3

Tenkte kanskje vi kunne ha en håpe tråd

Jeg er også gravid nå etter to SA og en MA og kommer nok ikke til å klare å stresse ned før tidligst uke 12. Har i tillegg nattevaktsstilling som stresser meg enda mer mtp på økt sjanse for spontanabort, så jeg kommer nok til å be om sykemelding og TUL når jeg skal til legen neste uke. Er da 7+1. En del av meg har lyst til å bestille privat TUL nå for å se om det i det hele tatt er liv, men samtidig vet jeg at det kun er betryggende den ene dagen og jeg vet at hjertet kan ha stoppet på neste uansett :arghh:
 
Jeg har en datter på 2 år fra før og har nå prøvd å få en liten til, men det har endt i 2 SA. Har nå en positiv test og er 3+5 idag men,, er det andre som er i samme båt? Hva gjør dere nå i samråd med lege og jobb? Har selv lyst å leve mest mulig normalt men ønsker såklart og at spiren skal ha det best og tryggest mulig Når testen ble positiv så kjente jeg mer stress enn glede desverre, og klarer ikke å slippe tanken på at det sikkert går dårlig denne gangen og
Første SA skjedde i juli i 9+0 og andre SA skjedde i oktober i 6+3

Tenkte kanskje vi kunne ha en håpe tråd
Kjenner meg veldig igjen i å kjenne mer på stress enn glede. Har hatt en MA og en exu og noen kjemiske. Er nå 4+6 og håper det går veien. Men jeg føler ingen glede, jeg er egentlig mest bare lei meg og redd. Og skuffelse fordi jeg ikke kan føle på lykke over å være gravid. Men jeg klarer ikke det før jeg får se ekte liv.

Her ble jeg henvist til sykehuset rett før jul og tok masse blodprøver og fikk time i februar. Men så ble jeg gravid da, men får likevel oppfølging, så skal til TUL i uke 6+4. To lange uker å vente!

Jeg har også tenkt å be om sykemelding. Evt gradert. For det har vært så utrolig mye følelser at jeg sliter med å sove også. I tillegg skal mannen opereres neste uke og blir nok sengeliggende en stund og vi har en fireåring fra før av som vi skal ta oss av.
 
Jeg har to barn fra før, aldri mistet tidlig, men hadde senabort i uke 19 i høst. Så jeg vet ikke om jeg noen gang kan slappe helt av i dette svangerskapet. Det går greit enn så lenge, jobber bare 50%, har ikke kommet tilbake for fullt ennå. Men for min del blir det forhåpentligvis aktuelt å søke om svangerskapspenger.
 
Historikk med div aborter jeg også, og synes det er meget altoppslukende. Kjenner på så mange følelser og bekymringer og synes tiden står helt stille. Prøver å ikke drømme meg bort, men så gjør jeg det allikevel. Kjenner ingen glede, heller ingen lettelse.

Synes disse tankene er så slitsomme at jeg har valgt en taktikk som kanskje ikke er den mest taktiske mtp å holde på spiren, men jeg har valgt å takke ja til fagansvar på to ekstra prosjekter på jobb. Så vet jeg at jeg ikke kan tvinne tomler eller ha tid til å la tankene fly mens jeg er på jobb i alle fall. Eller prøve å ikke la tankene fly ;)
 
For det første, gratulerer med ny graviditet :)

Jeg mistet selv i oktober (uke 9), og fikk beskjed av ultralydjordmor på lokalsykehuset at jeg skulle ta kontakt med de tidlig. Da skulle jeg få komme mange turer innom for å forsikre meg om at alt var som det skal. Hun hadde full forståelse for at svangerskap etter man har mistet ikke er like my glede som før..

Jeg kommer nok til å ta kontakt for å bestille en time i uke 7, 9 og 13 som hun tilbudte :)

Masse lykke til med spiren :Heartred
 
For det første, gratulerer med ny graviditet :)

Jeg mistet selv i oktober (uke 9), og fikk beskjed av ultralydjordmor på lokalsykehuset at jeg skulle ta kontakt med de tidlig. Da skulle jeg få komme mange turer innom for å forsikre meg om at alt var som det skal. Hun hadde full forståelse for at svangerskap etter man har mistet ikke er like my glede som før..

Jeg kommer nok til å ta kontakt for å bestille en time i uke 7, 9 og 13 som hun tilbudte :)

Masse lykke til med spiren :Heartred

❤️❤️ lykke til til deg også :-)
 
:confused:
Historikk med div aborter jeg også, og synes det er meget altoppslukende. Kjenner på så mange følelser og bekymringer og synes tiden står helt stille. Prøver å ikke drømme meg bort, men så gjør jeg det allikevel. Kjenner ingen glede, heller ingen lettelse.

Synes disse tankene er så slitsomme at jeg har valgt en taktikk som kanskje ikke er den mest taktiske mtp å holde på spiren, men jeg har valgt å takke ja til fagansvar på to ekstra prosjekter på jobb. Så vet jeg at jeg ikke kan tvinne tomler eller ha tid til å la tankene fly mens jeg er på jobb i alle fall. Eller prøve å ikke la tankene fly ;)

Har tenkt tanken på å spørre om mer/anna arbeid men er tømrer og kjenner at jeg kvir meg til hvert eneste løft:confused: bør kanskje gå i dialog med sjefen nå selv om det fortsatt er veldig tidlig i svangerskapet:)
 
Jeg har to barn fra før, aldri mistet tidlig, men hadde senabort i uke 19 i høst. Så jeg vet ikke om jeg noen gang kan slappe helt av i dette svangerskapet. Det går greit enn så lenge, jobber bare 50%, har ikke kommet tilbake for fullt ennå. Men for min del blir det forhåpentligvis aktuelt å søke om svangerskapspenger.

Håper det går riktig vei dene gangen❤️❤️
 
Jeg er også gravid nå etter to SA og en MA og kommer nok ikke til å klare å stresse ned før tidligst uke 12. Har i tillegg nattevaktsstilling som stresser meg enda mer mtp på økt sjanse for spontanabort, så jeg kommer nok til å be om sykemelding og TUL når jeg skal til legen neste uke. Er da 7+1. En del av meg har lyst til å bestille privat TUL nå for å se om det i det hele tatt er liv, men samtidig vet jeg at det kun er betryggende den ene dagen og jeg vet at hjertet kan ha stoppet på neste uansett :arghh:

Var på tul med svangerskap nr 3 i 6+0 og såg hjertet slo, 6+3 var alt ute:( er helt samt det du sier - er bare en trygghet derogdå desverre
 
:confused:

Har tenkt tanken på å spørre om mer/anna arbeid men er tømrer og kjenner at jeg kvir meg til hvert eneste løft:confused: bør kanskje gå i dialog med sjefen nå selv om det fortsatt er veldig tidlig i svangerskapet:)
Når du har en fysisk jobb er det så forståelig at du blir usikker. Trening skal jo være bra, men tunge løft som tømrer er vel ikke nødvendigvis i de beste posisjonene - og kan kanskje gi ekstra plager. Sikkert lurt å gå i dialog med sjefen så du i alle fall slipper det som du kjenner ikke er bra for deg akkurat i denne situasjonen. Mener å huske at de er pliktige å tilpasse arb.hverdagen så fremt det er mulig.

Håper du finner en løsning som er god for deg :)
 
:confused:

Har tenkt tanken på å spørre om mer/anna arbeid men er tømrer og kjenner at jeg kvir meg til hvert eneste løft:confused: bør kanskje gå i dialog med sjefen nå selv om det fortsatt er veldig tidlig i svangerskapet:)

Er det sånn at tunge løft ikke er så bra i første trimester? Jeg har selv også mistet tidligere og jobben jeg har ved siden av studiet innebærer noen tunge tak med syke pasienter.
 
Er det sånn at tunge løft ikke er så bra i første trimester? Jeg har selv også mistet tidligere og jobben jeg har ved siden av studiet innebærer noen tunge tak med syke pasienter.

Er litt usikker på det faktisk, men ser på nav sine sidet at viss du har fysisk tung jobb så kan du søke om svangerskapspenger - så antar man bør være obs:whacky059
 
Føler så med deg.:Heartred Selv har jeg mistet 5 ganger, fire av dem har vært iløpet av 12 måneder. Blir gravid omtrent hver 2. mnd,og har det siste året ikke klart å passere uke 6. :sorry:Selv om jeg er glad for at jeg blitt lett gravid, er jeg så skuffet og lei meg for at kroppen ikke klarer å holde på spirene. Har prøvd Lutinus, Crinone og Albyl-E uten hjelp. Ble henvist til hysteroskopi for videre kartlegging av livmoren. Timen er nå i begynnelsen av februar. Hadde et ønske om å gjennomføre den, slik at jeg kunne komme et steg nærmere svaret for hvorfor jeg mister, og kanskje et steg nærmere IVF.

Men, det spørs om jeg kommer meg til timen, for jeg har nå testet positiv og er rundt 3+5.:Heartred Fikk rare streker (positiv, negativ, så sterk positiv) og er generelt ikke så optimistisk denne gangen heller. Spesielt etter at spottingen i dag morges :( Jeg gikk som vanlig i kjelleren, men klarte til slutt å ta meg sammen. Sammen med samboeren dro vi på en lang skitur, hvor målet var å fokusere på hva som gir meg positiv energi. Naturen.

Det er vondt å si det høyt, men graviditet gir meg ikke positiv energi. Bekymringene mine starter fra positiv test. Jeg har erfart at det ikke hjelper å ligge på sofaen, ei trene, ei spise sunt, ei normalt osv. Er det ikke liv laga, så ender kroppen med å «kvitte seg med spiren». Får ikke kontrollert det. Hvertfall ikke så tidlig i forløpet.

Jeg har ingen gode råd å gi enn det du allerede har skrevet. Prøvd å leve som normalt. Lettere sagt enn gjort….

Jeg har nå nedtelling til uke 4 på mobilen, passeres den blir neste til uke 5. Sånn skal jeg holde på. Ta en uke av gangen.

Den dagen spiren sitter og jeg får en baby i armene kommer jeg ikke til å få dårlig samvittighet for at gleden over graviditet var manglene. Det betyr ikke at kjærligheten til barnet ikke er der. Det betyr bare at vi som har mistet så mange ganger har gått igjennom så mange sorger at vi til slutt blir nødt til å bygge en slags mur - for å benytte oss selv :Heartred
 
Last edited:
Føler så med deg.:Heartred Selv har jeg mistet 5 ganger, fire av dem har vært iløpet av 12 måneder. Blir gravid omtrent hver 2. mnd,og har det siste året ikke klart å passere uke 6. :sorry:Selv om jeg er glad for at jeg blitt lett gravid, er jeg så skuffet og lei meg for at kroppen ikke klarer å holde på spirene. Har prøvd Lutinus, Crinone og Albyl-E uten hjelp. Ble henvist til hysteroskopi for videre kartlegging av livmoren. Timen er nå i begynnelsen av februar. Hadde et ønske om å gjennomføre den, slik at jeg kunne komme et steg nærmere svaret for hvorfor jeg mister, og kanskje et steg nærmere IVF.

Men, det spørs om jeg kommer meg til timen, for jeg har nå testet positiv og er rundt 3+5.:Heartred Fikk rare streker (positiv, negativ, så sterk positiv) og er generelt ikke så optimistisk denne gangen heller. Spesielt etter at spottingen i dag morges :( Jeg gikk som vanlig i kjelleren, men klarte til slutt å ta meg sammen. Sammen med samboeren dro vi på en lang skitur, hvor målet var å fokusere på hva som gir meg positiv energi. Naturen.

Det er vondt å si det høyt, men graviditet gir meg ikke positiv energi. Bekymringene mine starter fra positiv test. Jeg har erfart at det ikke hjelper å ligge på sofaen, ei trene, ei spise sunt, ei normalt osv. Er det ikke liv laga, så ender kroppen med å «kvitte seg med spiren». Får ikke kontrollert det. Hvertfall ikke så tidlig i forløpet.

Jeg har ingen gode råd å gi enn det du allerede har skrevet. Prøvd å leve som normalt. Lettere sagt enn gjort….

Jeg har nå nedtelling til uke 4 på mobilen, passeres den blir neste til uke 5. Sånn skal jeg holde på. Ta en uke av gangen.

Den dagen spiren sitter og jeg får en baby i armene kommer jeg ikke til å få dårlig samvittighet for at gleden over graviditet var manglene. Det betyr ikke at kjærligheten til barnet ikke er det. Det betyr bare at vi som har mistet så mange ganger har gått igjennom så mange sorger at vi til slutt blir nødt til å bygge en slags mur - for å benytte oss selv :Heartred
Der satte du ord på det.. akkurat slik er det. God klem:Heartred
 
Er det sånn at tunge løft ikke er så bra i første trimester? Jeg har selv også mistet tidligere og jobben jeg har ved siden av studiet innebærer noen tunge tak med syke pasienter.
Slik jeg har forstått det er det normalt ikke skadelig å løfte det du var vant til å løfte før du ble gravid. Selv løftet jeg vekter et godt stykke ut i forrige graviditet med jordmors velsignelse. Det begrenset seg naturlig etter hvert som magen ble større.
 
Føler så med deg.:Heartred Selv har jeg mistet 5 ganger, fire av dem har vært iløpet av 12 måneder. Blir gravid omtrent hver 2. mnd,og har det siste året ikke klart å passere uke 6. :sorry:Selv om jeg er glad for at jeg blitt lett gravid, er jeg så skuffet og lei meg for at kroppen ikke klarer å holde på spirene. Har prøvd Lutinus, Crinone og Albyl-E uten hjelp. Ble henvist til hysteroskopi for videre kartlegging av livmoren. Timen er nå i begynnelsen av februar. Hadde et ønske om å gjennomføre den, slik at jeg kunne komme et steg nærmere svaret for hvorfor jeg mister, og kanskje et steg nærmere IVF.

Men, det spørs om jeg kommer meg til timen, for jeg har nå testet positiv og er rundt 3+5.:Heartred Fikk rare streker (positiv, negativ, så sterk positiv) og er generelt ikke så optimistisk denne gangen heller. Spesielt etter at spottingen i dag morges :( Jeg gikk som vanlig i kjelleren, men klarte til slutt å ta meg sammen. Sammen med samboeren dro vi på en lang skitur, hvor målet var å fokusere på hva som gir meg positiv energi. Naturen.

Det er vondt å si det høyt, men graviditet gir meg ikke positiv energi. Bekymringene mine starter fra positiv test. Jeg har erfart at det ikke hjelper å ligge på sofaen, ei trene, ei spise sunt, ei normalt osv. Er det ikke liv laga, så ender kroppen med å «kvitte seg med spiren». Får ikke kontrollert det. Hvertfall ikke så tidlig i forløpet.

Jeg har ingen gode råd å gi enn det du allerede har skrevet. Prøvd å leve som normalt. Lettere sagt enn gjort….

Jeg har nå nedtelling til uke 4 på mobilen, passeres den blir neste til uke 5. Sånn skal jeg holde på. Ta en uke av gangen.

Den dagen spiren sitter og jeg får en baby i armene kommer jeg ikke til å få dårlig samvittighet for at gleden over graviditet var manglene. Det betyr ikke at kjærligheten til barnet ikke er der. Det betyr bare at vi som har mistet så mange ganger har gått igjennom så mange sorger at vi til slutt blir nødt til å bygge en slags mur - for å benytte oss selv :Heartred
❤️❤️❤️ sender masse klemmer❤️
 
Back
Topp